Flere som har prøvd leeeeeeeenge??

[Ele]

Jeg har prøvd i 3,5 år for å bli gravid, og det har vært mange nedturer underveis. Nå har jeg ENDELIG fått den etterlengtede oppturen og jeg er LIVREDD for at det ikke skal gå veien! Skrekkslagen!

Jeg har ultralyd på mandag om tiden går så sakte, arbeidsdagen går så sakte aaaaalt går så sakte!

[En to og tre]

Hei hei Ele!:-)

 

Vi prøvde i to år med førstemann, denne gangen nesten ett år. Vi har en hjemmelaget i mellom. Grunnen til at vi brukte fryseegga våre så tidlig nå er at de egentlig skulle vært destruert i mars, da var de fem år, men siden vi allerede var begynt med forsøk (i februar) fikk vi beholde dem:-) Men uansett, kroppen min er heeelt på bærtur etter spiralen (tydelig at det er prevansjonen kroppen min ikke tåler) så her hadde det nok aldri blitt en til for egen maskin.

 

Jeg skjønner veldig godt at du er skrekkslagen og LIVREDD for at det skal gå galt, det er jeg også. Bare tanken på å gå gjennom nytt forsøk får meg til å grøsse! Egentlig så går det mest på jobben min, har vært sykemeldt siden før innsett da jeg var så dårlig av progynovaen. Nå har kroppen min vent seg mer til den og ble videre sykemeldt på grunn av blødninger i stedet. De på jobb lurer jo selvsagt hvorfor jeg er borte, de er verdens herligste kollegaer, men jeg orker ikke si noe nå, orker ikke at alle skal vite og skjønne viss vi må igjennom nye forsøk. Føler det blir så mye press på hele forsøket viss alle vet...

 

Jeg har hatt masse blødninger siden søndag og har stort sett ligget på sofaen hele uken. Det er gørrkjedelig, men det går forhåpentligvis til en god sak:-) Skal på UL i morgen, gruer meg, men det skal bli godt å få et svar på tingenes tilstand. Den siste uken føler jeg nesten tiden har stoppet opp, den har gått så utrolig saaakte, men i morgen faller endelig dommen...!Er livredd for at løpet er kjørt og optimismen er ikke så ofte tilstede lenger. Har noen symptomer som litt ømme bryst, litt murringer og kvalme, men er så redd det er progynovaen og lutinus som spiller meg et puss. MÅTTE ta en ny digitalCB på tirsdag, og den viste 3+ etter kort tid, så da er det iallefall litt håp! Klamre seg til det som klamres kan! Time klokka to i morgen, skal bli godt å få det overstått...

 

Jeg er selvsagt ydmyk for at vi faktisk har fått to barn<3 så jeg vet, jeg burde ikke klage heller. Men vi har alltid snakket om en tredjemann, og det siste jeg spurte spesialisten om da jeg var høygravid (det er fare for noen komplikasjoner uti svangerskapet, men så lenge jeg får samme oppfølging som sist skulle det gå bra) var om det er forsvarlig å få en til Men skal vi ikke lykkes med dette (har to egg til i frysen som jeg hååååper de ikke kaster før vi vet dette går bra...) kommer vi nok ikke til å gå gjennom nye ferskforsøk. Påkjenningen blir for stor og vi skal være takknemlige for de vi har. Merker jeg er roligere i forsøk denne gang, enn da vi ikke hadde noen (nå er det som sagt dette med jobben og sykemelding som tynger mest, selv om ønsket selvsagt er stort også) men jeg husker veldig godt reddselen for aldri å få egne bagrn, hva om ivf ikke lykkes, hva gjør vi da liksom? Skjønner deg kjempegodt, og følger med hvordan det går med deg. Ønsker så veldig at du skal lykkes, Ele!!:-) Jeg har en god følelse på deg og tror at ultralyden mandag kommer til å vise deg verdens nydligste lille hjerte!<3 hvordan er formen din?

 

Uff, ble langt dette

 

 

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

5 år på førstemann, 1,5 år denne gangen. Mistet 4, så JA, jeg er også nervøs... Men det har jo gått bra en gang, så håper og tror til det motsatte er bevist

Lykke til på mandag, timen min ble flytta til kl 13.

[sjeroks]

Huff ja. Vi startet å prøve å få barn for 4 år siden, det har vært fire lange år, å nå er det straks et år siden vi startet med ivf. Deilig at spiren endelig satt, men har ikke vært på ul eller noe enda, så her venter jeg i spenneing jeg også. Heldigvis har jeg en indre ro at dette skal gå bra, selv om jeg av og til må løpe på bade for jeg tror jeg har begynt å blø. Så jeg er absolutt nervøs jeg også.. Ikke en dråpe blod enda, å jeg satt inn to egg, så er veldig spent på om det er liv, og om det er et eller to hjerter som slår.

 

Skal på første svangerskapskontroll på mandagen, for fastlegen min måtte vist henvise meg til ul, selv om jeg har fått brev fra ivf avdelingen at det bare var å bestille. Men det blir jo spennende begge deler, så håper jeg ul kommer raskt. Er bare 6 uker i dag, så er fremdeles en lang vei å gå.

 

Lykke til jenter, håper det lykkes for oss alle.

[♣ Christiane ♣]

Vi prøvde i 5 år på egenhånd før vi startet med prøverør. Holdt på i 2 år og hadde 4 icsi + 2 frys før vi fikk førstemann.

Denne gangen er jeg i uke 16 etter innsetting av fryseegg.

Hadde 6 på frys, hvorav 3 var i ferd med å bli destruert fordi de snart hadde 5 års bursdag.

Satt på første forsøk denne gangen heldigvis.

Men når regnestykket gjøres opp, så vil vi faktisk ha brukt 10 år på å få 2 barn.

Skal ihverfall ikke beskyldes for å være utålmodig.

Lykke til.

[Ele]

Åh, som jeg hÅper dette gÅr bra for oss alle!! Vi mÅ holde hverandre oppdatert utover da!

[Agnes74]

Vi har prøvd i nesten 4 år å bli gravid. I februar kom vi endelig i gang med prøverør og ble utrolig nok gravid på første forsøket.

 

Krysser fingrene for at det går bra med alle her inne:-)

[En to og tre]

Dette gikk filleveien... Blødningene økte på utover dagen og i kveld kom klumpen. Håpet er ute, SA 6+1.

 

Masse lykke til til dere andre slitere! Tenker på dere og håper at alt går bra <3

[Ele]

Neeeeeeij, En to og tre, så utrolig trist!! Ikke annet å si enn at jeg føler så uendelig mye med deg, får helt vondt i magen!!! Sender over en drøss slike: <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

[En to og tre]

Tusen takk, Ele! Kjente hjertene helt hit... <3

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Neeeeeeeiii!!!!! Det skulle ikke gå sånn Sender en diiiger klem og håper det snart sitter en spire igjen, og den har det med å holde seg der i 9 mnd!

[*venter en liten gutt feb*]

jeg og min samboer har vært sammen i snart 10 år, det gikk ikke lang tid etter vi ble sammen at vi ville ha barn sammen. jeg har barn fra før så derfor trodde vi dette ikke kom til å ta så lang tid. har mistet mange ganger og etter lang tid fikk vi invilget ivf, begynte med det i fjor. vært igjennom 1 ferskforsøk og 4 fryseforsøk, så dette har tatt lang tid.

[♥gullegull08♥]

Hei,

Vi var veldig heldig første gangen(juli07), da satt det på første forsøk, etter datteren vår ble født startet vi å prøve igjen når hun var ca ett år for vi ønsket to tette, og ble gravid på første forsøk igjen men det ente i BO uke 6, så ble jeg gravid to mnd etter det og det ente i MA uke 10, så hadde vi et halvt års tid uten noe resultat,så ble det to tidlige SA`er på rad rundt uke 5, så ble det stille igjen i ett år, ble så gravid på nytt men dette ble et risikosv pga død tvilling uke 6 kapslet seg inn og ble værendes,men som i uke21 fant ut at den ville ut og gjorde det slik at tvillingbroren mistet vannet,(PROM) Så da kom vår lille engel Gabriel uke 22+3..så altfor tidlig. Har prøvd siden da igjen(jun11) og har hatt et par sa til rundt uke 5 før vi endelig lykkest igjen nå. Så nå håper jeg vi kan være så heldige å få lov å komme i mål denne gangen Skal ikke være enkelt Mye bekymringer og hormoner i sving nå kjenner jeg Men mye glede også Håper vi holder følge alle sammen!!