er det bare meg?

[Mamma&skatt]

som syns at de første ukene med baby i hus har vært mye hardere enn forventet? jeg så ikke for meg at alt skulle være rosenrødt, men jeg så for meg at han skulle sove mellom hvert måltid, at ammingen skulle gå knirkefritt og at jeg skulle være en opplagt og engasjert mamma.. jeg var det den første uken, men så kom knekken, superkreftene som kom etter fødselen tok liksom slutt, og mannen skulle tilbake på jobb, og så satt jeg her, med en herlig krabat, som desverre ikke får til å bæsje, jeg har ikke nok melk, og bruker mye av tiden min på å bysse i søvn og sterilisere flasker, brystskjold og pumpedeler. ikke misforstå, jeg koser meg også, ingenting er deiligere enn nå han sovner på brystet god og mett.

jeg måtte bare få luftet meg litt, også lurer jeg på om det bare er meg som har det slik?

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Tror nok det er dette du opplever, som er normalen.

Alle jeg møter, prater på hvor slitsomt det er osv osv. Men med storebror her, så opplevde jeg ingen problemer, foruten amming, som jeg måtte gi avkall på, da jeg mistet melka etter 2 uker. Men ellers var jeg proppet med energi, fattet ikke hva folk snakket om, barseltiden var jo Så lettvindt!

 

Så fikk jeg nr 2... Lillesøster kom ca 12,5 mnd etter sin bror, og jeg ser det som stort at jeg gidder å dusje, og vedlikeholde husarbeidet. Er konstant utslitt. Lurer på når det skal gi seg, nå er jenta 3,5 mnd, og jeg aner en bedring i hverdagen, men den er minimal.

[smet]

Det er ganske normalt, men trur man skal vere obs på om man blir for sliten..

 

Eg har ein veldig rolig og tolmodig gut, som sove gode duppa på dagen og sovne sjølv uten byssing på natta. Men eg hadde lite mjølk i tillegg til sopp og bakterie på brystvortene. Vi prøvde å få til amminga, i tillegg til at vi. Måtte styre med koking av flasker o.l.

Ettersom han varså snill burde eg ha overskudd til å få rydda litt mellom måltida, men eg fekk ikkje gjort noko. Var utslitt heile tida.

 

Etterkvart skjønte eg at eg var begynt å bli deprimert pga av problema med amminga. Så etter fire veke prata eg med helsesøster og fann ut at eg skulle gi opp amming. Tre dager etter at eg slutta var eg et nytt menneske og energien var tilbake. No er eg eit nytt menneske, og med ein 8 veker gammal pjokk som sove heile formiddagen får eg gjort masse heime.

 

Så det er nok heilt normalt det du opplever, men man bør vere obs på om man begynner å bli deprimert..

[itb]

jeg slet også de to- tre første ukene. Jenta var helt herlig, sov mye på natta, sov mye på dagen, men det var mange "småting" som gjorde at disse ukene var et mareritt for meg. Sting, såre pupper, en baby med mye mageproblemer og mye brusk i lufterøret, når hu skrek så forsto vi ikke hva hun ville. Hun gikk også en del ned i vekt. Nei, jeg forteller alle gravide at den første tiden er verre (somregel) enn det man ser for seg.

Nå er hun straks 3 måneder og den beste forandringen er at vi kjenner henne, vi vet somregel hva hun vil når hun gråter:)

[tmb]

var også kjempesliten di første ukene.. måtte ta haste KS og hadde en del blodtap, og jordmor mente det var mye pga dette at jeg sleit med amminga.. følte at det eneste jeg gjorde var å amma for så å sitte å pumpe i 30min etter vært måltid... gikk ned til normalvekta dagen etter fødsel, men gikk ned enda 4 kilo di neste ukene og var helt fri for energi.. bestemte meg for å slutte me amminga og etter det ble dagene bedre for meg gikk opp i vekt og hadde mer energi til å gjøre ting