15mnd og BARE sutrer!!:-/

[cerababy]

Jeg blir snart gaaaal! Hun bare sutrer og vil ingenting...det eneste hun vil er egentlig å sitte oppå meg, at jeg skal gi henne oppmerksomhet HELE tiden. Det er en stor forandring for oss for hun har alltid vært blid og fornøyd. Når det er sagt er det fortsatt ikke noe problem med spising og bading og legge rutiner, hun sover heldigvis hele natta.

Lurer vel bare på om dette er en fase? Andre som har eller har hatt det sånn? Merker tålmodigheten virkelig blir satt på prøve nå, og det er litt skremmende:-(

[Mamma til 2 + lille ups...]

Sånn er min på 16 mnd og.. skikkelig slitsomt! Håper og tror det er en fase! Har hatt full kontroll på leggerutinene siden han var 2 uker, men han sover fortsatt ikke om natta... Kjenner det kommer til å bli en prøvelse når lillesøster kommer om etpar måneder.. gah :/

[Hera_75]

sikkert en fase. Noen store, stygge tenner på vei, kanskje..

[førstegang...1]

Min har vært igjennom flere slike faser. Hun nærmer seg 2 nå, men jeg føler virkelig med deg. Det er ikke noe gøy og utrolig slitsomt.

[Madolyn]

Har hun nylig begynt i bhg/hos dagmamma? Min gutt har vært veldig sutrete og nærhetskrevende siden jeg begynte med dagmamma for ca 3 mnd siden. Han føler seg helt sikkert "forlatt/forrådt", og tar det ut på meg om ettermiddagen, kun for å teste meg. Jeg merker at det hjelper godt å bare fokusere helt og holdent på ham og gjøre koselige ting sammen. Om jeg Må lage middag så setter jeg ham i oppvaskkummen med litt kjøkkenutstyr; da er han alltid blid <3

[Studentmamma88]

Min har egentlig alltid vært litt slik, men det ble mye verre etter at hun begynte i barnehagen og vi vet ikke hvordan vi skal få slutt på det. Det er spesielt de første to timene etter barnehagen at hun er værst. Hun skal bli bært overalt, ikke leke alene, sutre for hver minste lille ting, skal ikke skifte bleie, ikke pusse tenner, ikke kle på, ikke kle av, ikke se på tv... ja lista er lang..

I helgene går det bedre. Men vi har prøvd å tilpasse oss hennes behov, og det har gått bedre da. Eksempelvis Må barnehagen gi henne ca. 30 minutter på ettermiddagen før hun blir hentet i tillegg til dagduppen da hun blir veldig sliten av å være i barnehagen. Når vi kommer hjem får hun en god dose med nærhet og kos på fanget (ca. 15 minutter) med en gang vi kommer inn døra på ettermiddagen - da er hun ikke så klengette etterpå og de trenger det når de har vært så mange timer uten foreldrene sine. Og når vi lager middag så sitter hun ved kjøkkenbordet å hjelper med å gi oss steikespade osv, eller at hun tegner, maler, leker med plastelina, blar i bøker osv. så "slipper" hun å klenge og sutre på gulvet. Evt. gir vi henne bare litt frukt.

Så prøver vi å få en del besøk av familie og venner på ettermiddagen, eller at vi selv drar på besøk, eller at vi er ute - da glemmer hun å sutre:)

 

Det er mulig at hun er i en sensitiv periode som er en del av tilknytningsfasen, og i slike perioder kan de ha sterk angst og frykt for å bli forlatt. Så da må barnet rett og slett lære at dere er tilgjengelig og elsker henne uansett hvordan hun oppfører seg - krevende JA! Men dette er en viktig investering for utviklingen av barnets grunnleggende trygghet til dere, så stå på

[cerababy]

Heihei, tusen take for veldig fine og hjelpsomme svar!

Kan dessverre ikke si at ting har blitt bedre enda, men har vel skjønt nå at dette bare er en fase..at det kan ta tid.. Det kom litt brått på oss siden hun alltid har vært så blid og trygg, og aldri egentlig vært veldig krevende:-)

Hun var halvdag i bhg for første gang idag og fikk vaksiner igår, og jeg tror kombinasjonen av de to er grunnen til at hun bare har skriki og sutra i hele dag og kveld. Ligger nå fortsatt og babler i senga si, og det har faktisk ikke skjedd siden hun var 11mnd...! Kan bli en spennende natt..;-)

 

Takker igjen for svar, bare så godt å se at vi ikke er alene, at det er lys i enden av tunnelen:-)