flere??

[Halli]

Noen som har bekkenløsning etter fødsel? Datteren min er 9 mnd. Og eg sliter veldig med bekkenet enda. Permisjonen min går ut nå, så må gå rett i sykemelding.. Veldig slitsomt å gå med vondt. Lurer på når den slipper taket.

[MammaBrum]

Ja, jeg har slitt også etter fødselen. D.v.s. Jeg ble veldig mye bedre rett etter fødselen, kunne droppe krykkene og greide å gå 3-4 km trilletur etter et halvt års tid, selv om jeg fortsatt kjente at det var noe der. Så kom mensen tilbake, og det gjorde smertene også Har vært av og på krykker siden, det går i bølger med syklus. Nå er jeg gravid på nytt, så jeg kan ikke si noe om når det ville gitt seg, men jeg har lest at veldig mange, hvis de først sliter lenge etter fødselen, blir bedre etter 5-7 år. Og noen har problemene resten av livet. Og noen trenger bare å "trene" seg opp igjen. Helt umulig å si! Det eneste jeg kan si er at du bør prøve det du har råd til / tilgang til av behandlinger, det er bare du som kan finne ut hva som hjelper for deg

[MammaBrum]

Godt nettsted med skikkelig info: http://lkb.no/

Du kan også følge dem på Facebook, så får du masse info om ny forskningo.l.

[Halli]

Ja hører det kan ta flere år for noen å bli bedre.. Går på behandling 2 ganger i uken. men ikke mye bedring. har i tillegg isjas pga bekkenledd.

Var 95% bra etter fødsel. gikk masse turer og gjorde alt mulig. plutselig

kom bekkenløsningen tilbake for fullt! Lurer jo og på hvordan neste graviditet blir og.. Vil jo bli bedre før eg blir gravid igjen. Takk for svar

[MammaBrum]

Jeg grublet mye på det der om jeg burde bli frisk før en ny graviditet. Snakka også med bl.a. fysioterapeut og lege om det. Alle mente at når man kunne se for seg at det tar 2-5 år å bli frisk, for så å utsette seg for en ny runde som sannsynligvis varer minst like lenge, så er det like greit å ta alt på en gang. Bedre med 7 år tilsammen enn 5+5 på en måte, om du skjønner poenget? Fikk også vite at å kjøre to graviditeter etterhverandre ikke økte sjansene for kronisk bekkenløsning i forhold til to med flere år i mellom. Ville bare gi deg den tanken å tygge på

 

 

På den andre sida er det grusomt når gutten på 1,5 vil at jeg skal løfte ham opp, kose osv. og sånn sett merker jeg det hadde vært lettere om han var eldre og jeg kunne forklart ham at i dag jeg vondt, derfor kan jeg ikke bære deg opp trappa.

[Halli]

Ja skjønner den! Er jo veldig giret på å bli gravid igjen innen ett år. Og ser ut som om bekkenet ikke blir bra på en stund! Vil ikke vente i flere år før vi får flere..

[Gjest Mafan]

Ja jeg har fortsatt vondt og nå er datteren min snart 11 mnd. Jeg ble verre etter fødsel. Hva mener du med isjas pga bekkenledd? Jeg er mest plaget i det ene bekkenleddet. Jeg gikk lenge og trente styrke i slynger, men til slutt var jeg helt utslitt av all treningen, og kjente ikke spesielt bedring. I begynnelsen av Mai begynte jeg hos naprapat og han har løsnet opp i masse stive, korte og vonde muskler bak i bekkenet som står i kramper, det er sannsynligvis derfor jeg ikke hadde så stor effekt av treningen pga musklene var overarbeidet. Naprapat er det eneste som har gitt effekt på meg (sammen med et tøyeprogram som han ga meg og som jeg utfører to ganger daglig), jeg har prøvd både fysio, manuellterapeu, kiropraktor og akupunktur. Nå kan jeg gå litt lengre turer enn før. Jeg sliter mye med smerter når jeg sitter, så jeg gruer meg litt til å begynne å jobbe (kontorjobb), men satser på ståpult når den tid kommer. Jeg kommer ikke til å få nytt barn på mange år ihvertfall, eller jeg vil at datteren min skal være minst 3,5 år. jeg vet hva jeg skal gjøre annerledes neste gang, da særlig i tiden etter fødsel, for å unngå at det skal gå så galt igjen. Man trenger ikke å få bekkenløsning i neste graviditet selv om det skjedde første gangen, noen går det bedre med, andre får det likt, og noen får det verre. Man har ingen garanti enten den ene eller den andre veien...

[MammaBrum]

Det var fysioterapeuten min som sa at "noe" beveget seg i bekkenet og trykket på isjiasnerven. Det føles som noe hovner opp helt nederst i korsryggen, oftest etter at jeg har bøyd meg eller løftet noe i fått et sånn klikk i bekkenet. Og så når "hevelsen" er stor nok stråler smertene fra skulderbladet og til ankelen, og jeg har ikke sjans til å legge vekt på beinet. Men massasje, deretter en helvetesdag, så går det bedre igjen, og jeg kan gå uten krykker - i alle fall innomhus.

 

Jeg har også veldig bra erfaring med naprapat

[Halli]

Er rett og slett en haug med nerver som er i klem i rumpen/ryggen.

Vet ikke om det er pga bekkenløsningen det er kommet. skal sjekke om det er prolaps jeg har fått.. har holdt på med slyngetrening lenge. funker ikke. Blir bare verre av det!

Noen dager er bedre enn andre.

 

Kjempekjipt å ha det slikt! God bedring

 

 

 

 

[Gjest Mafan]

Jeg har det også slik. Mye nervesmerter og muskelsmerter i setet. I hele september/oktober/november i fjor hadde jeg strålesmerter fra korsrygg og bekken og ned i bena, men det ga seg heldigiv. Når jeg sitter er det som om noe kommer i klem på venstre siden, og ofte kjenner jeg at det dirrer og går i kramper baki der, akkurat som om jeg har slik "leamus"..

Jeg tror kanskje jeg ville sluttet med slyngetreningen om du føler det gjør deg verre. Stol på egen kropp, det er kun du som er ekspert på den! Fysioterapeuten min sa at jeg Må trene, men da jeg tok en "ufrvillig" pause på tre - fire uker fordi vi måtte reise til en annen kant av landet, så merket jeg at jeg jo faktisk ble bedre av å IKKE trene.

Masse god bedring til dere også!

[nina har ei lita jente]

Noen som har bekkenløsning etter fødsel? Datteren min er 9 mnd. Og eg sliter veldig med bekkenet enda. Permisjonen min går ut nå, så må gå rett i sykemelding.. Veldig slitsomt å gå med vondt. Lurer på når den slipper taket.

veldig viktig å trene mye styrke etter fødsel når du har hatt bekkenløsning, går du på noe gruppetrening eller noe? styrke i mage, lår og rumpe hjelper mye på bekkenløsningen, det går ikke altid bare over av seg selv, i mitt tilfelle har det krevd intensiv trening, å nå med nr 2 har det faktisk gått bedre enn med nr 1...

[Gjest Mafan]

Denne treningen er desverre ikke en trylleformel for alle. Særlig ikke hvis en har muskler som er overarbeidet og står i kramper, muskelknuter osv.. Da kan trening gjøre vondt verre og jeg føler at mange fysioterapeuter ikke tar hensyn til dette. Jeg ble først bedre da jeg sluttet å trene og fikk løst opp i krampene og knutene og låsninger bak i bekkenet, jeg har ikke fått løst opp alt enda, men når dette er gjort Så kan jeg begynne å trene styrke igjen. Så trening er ikke alfa og omega for alle. Man må bli kjent med egen kropp og kjenne på hva som hjelper for en. Vi er alle ulike og har forskjellige problemer. Bekkenet er full av muskler og nerver, og det som hjelper for en person hjelper ikke nødvendigvis for en annen.

[Halli]

Det med trening stemmer for meg og. Men vil gjerne bygge opp musklene i rumpe mage og lår. Etter eg begynte med slyngetrening har den ene foten blitt mye verre. Skal på MR om en stund, for å se om det er noe annet enn bekkenløsning..

[81-Mamma<3<3]

Jeg sliter også! Snuppa er strax 9 md. Lite endring etter fødselen! Det er så kipt!!!! Jeg elsker å være aktiv, men kan bare glemme det meste som innebærer ståing og gåing! Jeg har gått litt med skrittteller for å se hvor mye jeg faktisk går. Har aldri gått over 3000 skritt på en dag. Anbefalt er jo 10000 hver dag. Jeg kan heller ikke stå noe særlig, etter et par min har jeg vondt. De siste md har jeg også fått vondt av å sitte, spesielt hvis jeg sitter på noe hardt. Men jeg har aldri hatt probl m å snu meg i senga. Rart at det er så forskjellig!

Permisjonen min er gått ut, og jeg er sykemeldt.

 

Vi har lyst på nr 3... Og jeg lurer veldig på hvordan vi skal gjøre det. Har ikke lyst til å bruke år på å bli bra, - å så bli gravid å få plagene igjen. Så slik sett kan vi jo bare hoppe i det. Men nå har jeg to barn allerede, på 9 md og snart 3 år. De krever mye!!!! Er ikke bare å melde seg ut i månedsvis! Så jeg er så usikker er også livredd for å bli virkelig dårlig (nå fungerer jeg iallefall på noe). hadde jeg vært klok, hadde jeg gitt meg med de to jeg har! Men jeg elsker livet med barn.! Kunne godt tenkt meg 4. men tror mannen sier stopp med tre pga mi helse.

 

Jeg pleier hele tiden å være så positiv å si at det går bra, jeg har vent meg på å ha det slik+++ Men for å syte for å litt: det er så kipt! synes det er grusomt urettferdig at jeg må plages så lenge! Jeg nøt å være gravid begge gangene, på tross av mange plager! Men bekkenløsning 9 md etter fødselen.... det er liksom helt bortkastet! Jeg ønsker meg stor familie, med mange barn - det er blitt et probl pga min helse! Jeg ser andre med baby gå lange turer, - jeg har ikke fått gått en eneste tur. Og jeg elsker å gå tur! Er problem å møte venner også, må liksom forsikre meg om at jeg kan sitte i ro og ikke kan jeg løpe å leke med barna mine, jeg sitter på en stol å ser på! Å skulle handle inn noen klær og noe utstyr det ikke nytter å be mannen om er omtrent umulig, etter to-tre butikker har jeg vondt! Prøver jeg på butikk nr 4 har jeg gjerne vondt i 1-2 uker etterpå! Er slutt på å bare springe innom en butikk iallefall! Her må det planlegges i minste detalj.

 

Ble litt syt jeg slipper jo krykker! Jeg har de 2-3000 skrittene å fordele utover dagen, så jeg klarer jo litt og er mamma til verdens nydeligste jenter!

 

[Halli]

Kjenner meg sååå igjen i det du skriver! Er kjempe dumt å gå med denne vondten så lenge etter fødsel. Hater at jeg ikke kan gå turer eller site lenge av gangen på gulvet. Dette gjør meg trist! Og håper det bedrer seg snart!!!! Håper ikke det blir så mye verre om eg blir gravid igjen..

 

Er ikke så lett dette. Om man bare kunne visst om/når man ble frisk..

 

Masse god bedring til deg

[81-Mamma<3<3]

Kjenner meg sååå igjen i det du skriver! Er kjempe dumt å gå med denne vondten så lenge etter fødsel. Hater at jeg ikke kan gå turer eller site lenge av gangen på gulvet. Dette gjør meg trist! Og håper det bedrer seg snart!!!! Håper ikke det blir så mye verre om eg blir gravid igjen..

 

Er ikke så lett dette. Om man bare kunne visst om/når man ble frisk..

 

Masse god bedring til deg

Hadde man bare visst når man blir bra ja...

Hva slags arbeid har du? Kommer du til å være 100% sykemeldt?

Jeg synes det er vanskelig å være sykemeldt, spør meg selv hele tida om jeg burde prøvd å jobbe litt. For jeg klarer jo litt små ting i hverdagen. Jeg har aldri vært sykemeldt før. Og det ligger liksom i min natur å presse meg til å gå på jobb Men samtidig fungerer jeg jo langt fra 100%. Og mannen må gjøre alt husarbeid, og handling, samt ha ungene mye. Jeg trener litt og hviler meg på formiddagen, og er med litt med ungene på ettermiddagen. Hvis jeg skal prøve meg på noe arbeid så faller det jo enda mer på ham. Jeg kan liksom ikke forvente at han skal gjøre absolutt alt på hjemmebane heller. Man kan liksom ikke legge seg til å hvile hver ettermiddag med to småtroll i hus.

 

Det føles i grunnen som når man er skikkelig forkjølt, og lurer på om man er syk nok til å være hjemme. Man kan jo kanskje klare å presse seg avgårde... Samtidig så vet jeg at går/står/sitter jeg bare bittelitt for mye, så har jeg vondt leeeeenge etterpå! Så konklusjonen er nok at det er best jeg er sykemeldt! Ellers kan jeg nok risikere å bli værre! Men jeg synes det er vanskelig er liksom redd for å bli sett på som en "NAVer".

 

Hva tenker du om din situasjon?

[Halli]

Skjønner godt hva du mener. Av og til føler jeg meg ganske bra i bekkenet . Da tenker jeg at kanskje jeg kunne jobbet litt, og er jeg så dårlig? Men så plutselig får jeg kjempe vondt og blir minnet på hvorfor jeg ikke kan jobbe! Er 100% sykemeldt. Og det må jeg være nå. Klarer ikke alle hverdagslige ting. Så hvorfor presse meg å få mer vondt?!? Nei, min helse er viktig for å kunne ta vare på barnet mitt!

 

Er nå sykemeldt noen mnd til jeg (forhåpentligvis) blir bedre.

 

Så om du kjenner på kroppen din at du presser deg, så er det et tegn på at du må hvile. Du og familien din er jo viktigst ikke sant?

 

Klem

[81-Mamma<3<3]

Skjønner godt hva du mener. Av og til føler jeg meg ganske bra i bekkenet . Da tenker jeg at kanskje jeg kunne jobbet litt, og er jeg så dårlig? Men så plutselig får jeg kjempe vondt og blir minnet på hvorfor jeg ikke kan jobbe! Er 100% sykemeldt. Og det må jeg være nå. Klarer ikke alle hverdagslige ting. Så hvorfor presse meg å få mer vondt?!? Nei, min helse er viktig for å kunne ta vare på barnet mitt!

 

Er nå sykemeldt noen mnd til jeg (forhåpentligvis) blir bedre.

 

Så om du kjenner på kroppen din at du presser deg, så er det et tegn på at du må hvile. Du og familien din er jo viktigst ikke sant?

 

Klem

Takk hjelper å høre at du opplever det litt på samme måten. Jeg kjenner jo ingen som sliter med bekkenet etter fødsel, så er liksom ingen å spørre om slike ting. Må nok bare holde meg hjemme ja så får vi håpe vi ikke må gå slik i 5-7 år.. Grøss

God bedring til deg også.

Klem

[Halli]

Det er alltid godt å snakke med noen som sliter med det samme

Masse god bedring! Håper vi begge blir bedre snart

[Gjest Mafan]

Stakkars jenter.

Det dere beskriver, slik hadde jeg det også i et år i strekk. Fra April 2011 - ca. Mars 2012. Sakte men sikkert virker det som om det slipper litt taket nå. Men det er fremdeles en lang vei å gå for meg, jeg vil nok ikke være smertefri på en stund, men smertene har stabilisert seg på et nivå som jeg klarer å leve med. Jeg kan gå i butikker igjen, gå moderate turer, stå og lage middag, løfte barnet mitt osv. Jeg kan til og med ta med meg både datteren min i vogn og hunden vår (på 35 kg) på tur. Jeg kjenner fortsatt et ubehag i bekkenet og rygg når jeg gjør dette men det er ikke direkte smerter (man skal ikke presse frem smerter!). Jeg sliter enda en del med å sitte og å ligge på rygg ( av en eller annen grunn), men jeg kan ligge på siden, og det er ikke så vondt å sitte som før. Om kveldene har jeg det litt verre, men etter en natts søvn har jeg det bedre igjen og føler at jeg kan klare dagen med forskjellige gjøremål. Før måtte jeg planlegge bare en kort tur på butikken, og klarte jeg det var det nesten ingenting annet jeg kunne gjøre den dagen. Samboer måtte lage hver eneste middag i over et halvt år for jeg klarte ikke å stå oppreist å lage den, og jeg klarte heller ikke å sitte. Jeg kunne ikke være alene med datteren min, men nå har jeg henne alene på dagene.Når smertene var som verst klarte jeg ikke sove mer en kanskje fire timer i løpet av en natt, og ofte måtte jeg opp og gå rundt i leiligheten for å løse opp i muskelkramper. Jeg skriver ikke dette for å få medlidenhet eller noe men for å understreke hvordan jeg hadde det, og hvor mye bedre jeg faktisk har blitt. Jeg var kjemperedd og trodde livet slik jeg kjente det var over, men nå har jeg håp for fremtiden og har virkelig troen på at dette skal gå bra til slutt, selv om det kan ta litt tid enda.

[Tuddilidu]

Hei. Jeg har også bekkenløsning etter fødsel. Går jevnlig til fysio, men føler som noen av dere at jeg ikke har blitt bedre. Føler meg så utrolig dum. Ovenfor familie og jobb. Blir 100% sykemeldt nå. Etter endt permisjon. Er under utredning for aap, men det tar jo så lang tid. Er faktisk redd for at jeg kan miste jobben. Jeg ønsker å bli omskolert. Eller ta noen kurs. Noe som krever at man kan veksle mellom å sitte/stå/ligge. Vil ikke bare gjøre ingenting....

Ønsker dere god bedring

[Halli]

Ja liker ikke at jeg er 100% sykemeldt.. Selv om jeg vet at jeg ikke kan jobbe nå. Er heldigvis under utredning nå. Så håper å snart få gjort noe med dette! Håper du finner noe kurs eller omskolering da! Er ikke noe kjekt å ikke føle at man bidrar.. Men tenk at lille får ha mammaen sin friskere når du ikke blir verre av å jobbe. God bedring

[81-Mamma<3<3]

Vi er jo en god del her som sliter etter fødselen! Greit å vite at man ikke er alene iallefall får krysse fingre for at vi blir bra igjen!

[Gjest Mafan]

Dette er en fin artikkel om bekkensmerter: http://friends.mosken.com/friends-international-support-group-norske-sider/bekkenl%C3%B8sningsplager/

[81-Mamma<3<3]

Flott artikkel Mafan! Jeg leser alt jeg kommer over om bekken, for å få litt tips!

 

Jeg har vært på ferie nå, i Danmark. Samme plass som i fjor. Det var i grunnen litt sjokk å komme hit, for det ble så lett å sammenligne med den fysiske formen jeg hadde i fjor sommer. Formen var faktisk langt dårligere i år enn den var i fjor! I fjor var jeg 6 md på vei! I år har jeg en baby på 10 md! Ble helt deprimert de første dagene. Kunne ikke gå fra leiligheten til hovedhusene (et par hundre meter unna), eller gå til lekeplasser (et par hundre meter unna), for da brukte jeg all gå-kvoten på det! Men heldigvis hadde vi med sykler! Så jeg syklet rundt hver gang jeg skulle noe! Da kunne jeg bruke gå-kvoten der jeg skulle være

 

Jeg så ganske mørkt på å komme meg rundt på opplevelser også! Slike "parker" holder jeg ikke ut i en halvtime engang! Blir alt for mye ståing og gåing! Men etter litt tenking ble det Løveparken, der kan man jo kjøre! genialt!

Men så kom vi på genistreket: ta med sykkel! Jeg fikk heldigvis med meg sykkelen inn i Ålborg zoo. Var den eneste syklende... He,he...

Men, vi var der i 5 timer! Hadde fint vær, og en fantastisk dag! Gikk helt greit, siden jeg kunne veksle mellom å trille rundt, og sitte på benker.

Så alt i alt ble det en bra ferie