Fødselsangst!!!!

[<3håp<3]

Fytti - synes dette nærmer seg med STORMSKRITT!! HEJLP!! Gruer meg noe så vannvittig! selv om det enda er 10 uker til termin!

Men nå skal jeg prøve alt for at dette skal bli bedre. Skal til samtale med sykehuset, får til psykolog. Har kjøpt bringebærblad som jeg begynte på i dag, har kjøpt sånn massasjeolje til underlivet for å unngå for mye rifter (?), skal til tanketerapi og på modningsakupunktur.

Noen som har noe erfaringer med noe av dette?

 

Uff! har vært helt uta-meg-sjæl i dag pga dette herne...

 

hadde en fått vite at det ble ks - hadde lettet 40 kg fra hode og skuldrene! Men samtidig VET jeg jo at det er "bedre" med vaginal fødsel - æ får no bærre bite tenna samen!

[3 prinser prinsesse på vei]

Jeg bytter din vanlige fødsel med mitt ( sannsynlige) keisersnitt på null komma niks!! Har grini i hele dag over utsiktene for at det kanskje blir keisersnitt etter at jordmor konstaterte at det fortsatt er fosterleie uke 36+2

[<3håp<3]

ja da har vi en deal Skulle virkelig ønske jeg hadde "dine tanker" !! For redselen for rifter,smerter,hermorider,bæsj/tiss/spy, sykehus, blod, apparater, mye folk og ikke minst at barnet skal "sitte fast" eller få komplikasjoner er helt grusom!!!

 

Men du må ha masse lykke til!!! Tenk bare ett lite snitt så er nurket ute hos deg

[Netti***]

Er lett for meg å si, men ikke stress. Det går så bra så.. Sett den en times tid på en benk og se på alle som går forbi. Hver eneste en er kommet ut av en mor, uansett hvilken måte. De aller fleste den letteste måten, vaginale.

 

Tror du blir enda mere stresset med bringerbærblad te og oljer osv. Om du skulle være uheldig å revne litt eller bli klipt så er det mindre enn et keisersnittsår alikevel.. Tar mye lengre tid å komme seg etter det.

 

Nyt de siste 10 ukene og gled deg over at du skal bli kjent med babyen. Fødsel er bare en liten del av å møte h*n... :-)))

 

Vi er alle født av en mor :-))))

[live09]

Det er ikke en enkel utvei med keisersnitt altså, det må jeg bare si av egen erfaring. Så det normale, med alt gørr som hører med, vil være å foretrekke for meg iallefall! Krysser fingrene for å slippe keisersnitt denne gangen.

[RookieBlue]

Det er vel også en litt forhøyet risiko for at barnet får astma ved keisersnittfødsel...

Dessuten bruker mor mye lengre tid på rekonvalesensen.

Vær glad du skal (etter planen) føde vaginalt, du...

Jeg skal snart gjennom første fødsel selv (37+4 i dag), og klart jeg ikke direkte gleder meg til smertene...men jeg tenker at dette har millioner, ja, milliarder av kvinner gjort før meg...så dette går fint! Da skal jeg klare det også....

Tenker at det nok kommer til å gjøre innmari vondt, men at vi er tross alt skapt for det....så dette skal jeg klare!!

Vet det er lett å si, og ikke så lett å gjøre med når først vonde tanker har fått slå rot, men prøv å se det positive i det.

Du får f.eks holde babyen med en eneste gang etterpå, fremfor å måtte ligge og bli lappet sammen igjen først... Det ser jeg hvertfall på som en stooor gulrot!!

[thessi og lillemor]

Jeg har hatt et ks og en vanlig fødsel. Jeg hadde store smerter lenge etter keisersnittet og klarte ikke å stelle babyen selv. Fikk infeksjon i såret og det hele var ganske så utrivelig:( Fødte vanlig for 3 uker siden og det var en fantastisk opplevelse! Selvfølgelig er det jo vondt, men det har jeg helt glemt allerede Var i dusjen rett etter fødselen og var klar for å reise hjem:) Etter keisersnittet var jeg på sykehuset i en uke.. Dette er selvfølgelig forskjellig fra person til person, men poenget mitt er at ks er ingen enkel og smertefri løsning. Håper du klarer å komme over angsten, en fødsel er en stor opplevelse Lykke til!

[MammaElisabeth]

Jeg lånte en bok med gode fødselshistorier og bestemte meg for at jeg må stole på og respektere at dette er faktisk kroppen min laget for! Etter å ha lest forskjellige historier og skjønt hvor naturlig det er har jeg roet meg veldig ned. Vi må bare stole på at kroppen vår fikser dette, alt vi må gjøre er å roe ned tankene og puste

[Nithuviel]

Jeg fikk omvisning på føden alene, med ei superdyktig jordmor. Hun viste meg rundt, fortalte hva alt i rommet var, viste meg lystgass, badekar (og masse andre ting jeg har glemt, for det er to år siden nå), pustet litt sammen meg, noterte i helsekortet mitt at jeg var nervøs, og at dette skulle tas hensyn til... Avtalte at lille skulle få k-vitamin i dråpeform, da jeg selv har drøy sprøyteskrekk. ønsket å forsøke uten smertestillende, men fikk avtale om å få "alt" dersom jeg følte behov. Det hjalp meg så mye! Hadde en kjempeflott fødsel! Vel var det vondt, men jeg ble hele tiden tatt vare på av kjempeflotte jordmora og barnepleieren (og stakkars mannen min som nesten svimte av ) Lykke til, dette går bra. Husk, personalet er der for å hjelpe deg! De er eksperter på fødsel alle sammen!

[Marsipanmor]

Jeg hadde veldig fødselsangst sist, det rare var at da dagen var her så var alt nesten glemt og jeg var ikke redd i det hele tatt.. var veldig spent, men jeg klarte meg igjennom det på en bra måte.

Kjenner angsten nå også, men det har vært viktig for meg å erkjenne den, og snakke om det... hjelper ikke en dritt med de som sier "ja, men det skjer jo sikkert ikke deg.. det går nok bra".. så har vært litt selektiv med hvem jeg har snakket med også.

[Bamsemams74]

Jeg hadde veldig fødselsangst sist, det rare var at da dagen var her så var alt nesten glemt og jeg var ikke redd i det hele tatt.. var veldig spent, men jeg klarte meg igjennom det på en bra måte.

Kjenner angsten nå også, men det har vært viktig for meg å erkjenne den, og snakke om det... hjelper ikke en dritt med de som sier "ja, men det skjer jo sikkert ikke deg.. det går nok bra".. så har vært litt selektiv med hvem jeg har snakket med også.

 

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Har også hatt angst og det hjelper lite med andres gode råd. Men lurt å få omvisning på sykehus og å gå å snakke med noen. Det gjelder å fjerne fryktene en for en. Angsten er jo faktisk værre enn fødselen. Når fødselen først kom sist gang for meg, så ble jeg også helt rolig og ting gikk fint.

 

Sender deg masse varme tanker <3håp<3!

[Lillababy]

Hei!

 

Sender ein lykke til klem sammen med eit tips om å lesa boka til Susanne Heli" føda utan redsle" Eg føler meg betre etter den!

[juniblomst]

Av en eller annen merkelig grunn hadde jeg skikkelig fødselangst denne gangen.. (har ikke hatt det de 4 andre gangene). Jeg var skikkelig engstelig. Men jordmoren og barnepleieren jeg hadde var helt fantastiske. Jeg fikk bruke lystgass hele tiden, også ved pressriene. Det var til stor hjelp. Hadde bare to pressrier så kom hun, og akkurat da brukte jeg ikke lystgassen fordi man ble for opptatt med å presse. Dette er den fineste fødselsopplevelsen jeg har hatt, og i ettertid angret jeg på at jeg brukte så mye energi på selve angsten. Men det er klart at har man angst, så har man angst... bare vær flink til å gi uttrykk for det, så du får god støtte hele veien.

Masse lykke til! :-)

[<3håp<3]

Tusen takk for mange gode ord, tanker og erfaringer!

 

Det høres så "lett" og flott ut når dere skriver - vet også at det er "tåpelig" å bruke så mye energi på denne angsten, men den kommer snikende inn i dette hode/sjela mi ganske ofte. får håpe denne omvisningen på sykehuset hjelper i dag

 

Godt å høre at de fleste "glemmer" den når alt er igang!

 

Takk takk Jenter!

[AO3]

ja da har vi en deal Skulle virkelig ønske jeg hadde "dine tanker" !! For redselen for rifter,smerter,hermorider,bæsj/tiss/spy, sykehus, blod, apparater, mye folk og ikke minst at barnet skal "sitte fast" eller få komplikasjoner er helt grusom!!!

 

Men du må ha masse lykke til!!! Tenk bare ett lite snitt så er nurket ute hos deg

 

Jeg har tatt et haste-ks og et planlagt ks. Jeg kan forsikre deg om at et ks er mye mer omfattende enn "bare et lite snitt". Det kan kanskje virke enkelt, men ks er så absolutt ikke en enkel løsning. Jeg fikk fødselsangst etter fødselen som endte i akutt ks, så jeg vet litt om hvordan du har det. For meg var angsten helt lammende da jeg ble gravid igjen. Jeg bare gråt og gråt og gråt, og hadde det helt forferdelig. Var på kontroll hos lege og jordmor hver 14. dag helt fra jeg fant ut at jeg var gravid, selv om svangerskapet var helt normalt, og gråt hele tiden på alle kontrollene. Tanken på vaginal fødsel var helt umulig, men samtidig var jeg redd for ks OGSå, for første opplevelse var ikke god på det punktet heller. Da jeg fikk innvilget ks (ikke av psykiske grunner, men jeg ville fått det pga det også hvis jeg ikke hadde hatt en fysisk medisinsk grunn) tok det meg 18 uker å jobbe meg gjennom angsten jeg også hadde for ks!

 

Jeg synes det er bra at du selv gjør mye aktivt for å ta et oppgjør med angsten din - psykolog o.l. Fortsett med det! Snakk, snakk, snakk - det er etter min erfaring det som hjalp mest. Har du hatt samtaler med jordmor på sykehuset? Finnes det ekstra tilrettelegging de kan gi deg der som kan hjelpe? Det kommer litt an på hva det er du er mest redd for, også. For noen er problemet smertene, og da kan man få tilbud om ekstra smertelindring. Andre trenger "bare" mye informasjon og støtte. Husk at de historiene du hører - og husker - gjerne er skrekkhistoriene! De fleste revner IKKE fra A til å, det er SJELDEN med fastsittende skuldre, ks øKER sjansen for komplikasjoner etc etc.

 

Med to ks i bagasjen, her er en gjennomgang av listen over ting du er redd for mtp vaginal fødsel - mtp hva du kan forvente deg ved et ks:

- rifter: Nei, det vil du ikke få i underlivet, men du vil få et stort sår på magen som faktisk gjør veldig vondt de første dagene. Jeg klarte ikke engang snu meg i senga på dag 1, jeg måtte ha hjelp til ALT.

- smerter: Det gjør grisevondt etter et ks, rett og slett. Det er mange som har vondt etter vaginal fødsel også, for all del, men gjennomsnittlig har man vondere etter ks enn etter vaginal fødsel. MYE vondere. Man vil trenge mye mer hjelp med barnet o.l. i starten. Du "slipper" kanskje rier, men du betaler prisen etterpå når du tar ks. Jeg har lest flere som har prøvd begge deler som sier at totalen når det gjelder smerter er sånn ca lik uansett om det er planlagt ks eller vaginal fødsel, men det varierer sikkert. Men TRO IKKE at du slipper unna smerter ved å ta ks, for da kan du ende opp med å bli svært skuffet!

- hermorrhoider: å jada.

- bæsj/tiss/spy: Mange som spyr under ks. Tiss: Du får lagt inn permanent kateter. Bæsj: Don't get me started, for et mareritt etter ks#1.

- sykehus: Mye mer "sykehus" ved ks enn ved en komplikasjonsfri vaginal fødsel.

- blod: Like mye blod uansett hvordan barnet kommer ut.

- apparater: Mye mer apparater ved ks enn ved vaginal fødsel.

- mye folk: Ditto, som regel.

- komplikasjoner for barnet: Det er overraskende mange keisere som må tilbringe flere dager på nyfødtintensiven etter fødsel fordi de har vann på lungene. De er mer utsatt for pustevansker i starten. Det er heller ikke så uvanlig at barnet får sår pga skalpellen. Man har aldri noen garanti for å unngå komplikasjoner, uansett.

 

For meg ser det ikke ut til at ks er noen "enkel løsning" på særlig mange av de tingene du nevner. Håper du har noen du kan snakke med, at du får kommet til bunns i hva det er som gjør DEG engstelig, og hva sykehuset kan gjøre for å hjelpe deg til å få en god fødselsopplevelse! Lykke til!

[AO3]

 

Det høres så "lett" og flott ut når dere skriver - vet også at det er "tåpelig" å bruke så mye energi på denne angsten, men den kommer snikende inn i dette hode/sjela mi ganske ofte.

 

Det er på ingen måte lett å ha fødselsangst - og det er ingen lette løsninger! Det krever så mye jobbing og krefter å komme seg gjennom det, konfrontere tankene! Angst handler ikke om å være "tåpelig", du må ikke tenke at du er det. *klem*

[<3håp<3]

ja da har vi en deal Skulle virkelig ønske jeg hadde "dine tanker" !! For redselen for rifter,smerter,hermorider,bæsj/tiss/spy, sykehus, blod, apparater, mye folk og ikke minst at barnet skal "sitte fast" eller få komplikasjoner er helt grusom!!! Men du må ha masse lykke til!!! Tenk bare ett lite snitt så er nurket ute hos deg

Jeg har tatt et haste-ks og et planlagt ks. Jeg kan forsikre deg om at et ks er mye mer omfattende enn "bare et lite snitt". Det kan kanskje virke enkelt, men ks er så absolutt ikke en enkel løsning. Jeg fikk fødselsangst etter fødselen som endte i akutt ks, så jeg vet litt om hvordan du har det. For meg var angsten helt lammende da jeg ble gravid igjen. Jeg bare gråt og gråt og gråt, og hadde det helt forferdelig. Var på kontroll hos lege og jordmor hver 14. dag helt fra jeg fant ut at jeg var gravid, selv om svangerskapet var helt normalt, og gråt hele tiden på alle kontrollene. Tanken på vaginal fødsel var helt umulig, men samtidig var jeg redd for ks OGSå, for første opplevelse var ikke god på det punktet heller. Da jeg fikk innvilget ks (ikke av psykiske grunner, men jeg ville fått det pga det også hvis jeg ikke hadde hatt en fysisk medisinsk grunn) tok det meg 18 uker å jobbe meg gjennom angsten jeg også hadde for ks! Jeg synes det er bra at du selv gjør mye aktivt for å ta et oppgjør med angsten din - psykolog o.l. Fortsett med det! Snakk, snakk, snakk - det er etter min erfaring det som hjalp mest. Har du hatt samtaler med jordmor på sykehuset? Finnes det ekstra tilrettelegging de kan gi deg der som kan hjelpe? Det kommer litt an på hva det er du er mest redd for, også. For noen er problemet smertene, og da kan man få tilbud om ekstra smertelindring. Andre trenger "bare" mye informasjon og støtte. Husk at de historiene du hører - og husker - gjerne er skrekkhistoriene! De fleste revner IKKE fra A til å, det er SJELDEN med fastsittende skuldre, ks øKER sjansen for komplikasjoner etc etc. Med to ks i bagasjen, her er en gjennomgang av listen over ting du er redd for mtp vaginal fødsel - mtp hva du kan forvente deg ved et ks: - rifter: Nei, det vil du ikke få i underlivet, men du vil få et stort sår på magen som faktisk gjør veldig vondt de første dagene. Jeg klarte ikke engang snu meg i senga på dag 1, jeg måtte ha hjelp til ALT. - smerter: Det gjør grisevondt etter et ks, rett og slett. Det er mange som har vondt etter vaginal fødsel også, for all del, men gjennomsnittlig har man vondere etter ks enn etter vaginal fødsel. MYE vondere. Man vil trenge mye mer hjelp med barnet o.l. i starten. Du "slipper" kanskje rier, men du betaler prisen etterpå når du tar ks. Jeg har lest flere som har prøvd begge deler som sier at totalen når det gjelder smerter er sånn ca lik uansett om det er planlagt ks eller vaginal fødsel, men det varierer sikkert. Men TRO IKKE at du slipper unna smerter ved å ta ks, for da kan du ende opp med å bli svært skuffet! - hermorrhoider: å jada. - bæsj/tiss/spy: Mange som spyr under ks. Tiss: Du får lagt inn permanent kateter. Bæsj: Don't get me started, for et mareritt etter ks#1. - sykehus: Mye mer "sykehus" ved ks enn ved en komplikasjonsfri vaginal fødsel. - blod: Like mye blod uansett hvordan barnet kommer ut. - apparater: Mye mer apparater ved ks enn ved vaginal fødsel. - mye folk: Ditto, som regel. - komplikasjoner for barnet: Det er overraskende mange keisere som må tilbringe flere dager på nyfødtintensiven etter fødsel fordi de har vann på lungene. De er mer utsatt for pustevansker i starten. Det er heller ikke så uvanlig at barnet får sår pga skalpellen. Man har aldri noen garanti for å unngå komplikasjoner, uansett. For meg ser det ikke ut til at ks er noen "enkel løsning" på særlig mange av de tingene du nevner. Håper du har noen du kan snakke med, at du får kommet til bunns i hva det er som gjør DEG engstelig, og hva sykehuset kan gjøre for å hjelpe deg til å få en god fødselsopplevelse! Lykke til!

 

Tusen tusen takk for at du i det hele tatt gidder å skrive og "hjelpe" meg!! Setter utrolig stor pris på det!! Alt dette du skriver gjør faktisk at tankene begynner å vri seg litt! Var også til samtale med jordmor på sykehuset i går. Det var en kjempe flott opplevelse. Traff ei veldig imøtekommende jordmor som "forstod" meg. Hun var veldig opptatt av hvordan jeg ønsket det og hvordan vi skulle få dette til å bli en ikke fullt så skummel tanke. Jeg fikk virkelig roet meg ned litt og skal tilbake til samtale der 3 uker før termin. Kunne også komme før - men siden jeg går til både psykolog og skal ha tanketerapi så vurderte vi at det var greit å vente til det virkelig nærmet seg - kanskje tankemønsteret mitt har endret seg (noe jeg virkelig håper og jobber for)

 

Jeg skal prøve å "printe" inn innlegget til deg og alle dere andre her i det lille hode mitt - så får vi se om ikke det hjelper!

 

Nok en gang Tusen Takk!!

[Sunnybeach4gull :)]

Uff, har angsten kommet plutselig nå på slutten eller har du hatt disse følelsene hele tiden?

 

Hos de fleste gruer man seg de første 8 mnd, men når det begynner nærme seg termin så "vil man bare ha ungen ut". Men det er klart, med reel fødselangst er det viktig at du får hjelp nå allerede Høres ut som du har en god plan!

 

Lykke til så utrolig mye!!

[G&G]

Hei hei. Mange gode råd her damer:-) Er for vaginal fødsel, hadde katastrofesnitt (faktisk) på første, selv om fødselen fram til det var en "drømmefødsel". Masse styr etterpå, men levelig det også så lenge alt gikk bra til slutt. Vel, nok om det:-) Har ett råd om hva du kan gjøre om tankene begynner å kverne, dette er noe jeg bruker å gjøre uansett hva slags tanker som er negative, vonde og altoppslukende. Når det begynner å surre sier jeg til megselv; dette skal du få tenke på (f.eks) klokka ni i morgen tidlig. (som oftest om natta når jeg har lagt meg at det er "verst") Da skal du få tenke på det i ti minutter men ikke mere. Dette gjentar jeg til det løsner, prøver å tenke på noe koselig innimellom. Klokka ni er det mest sannsynlig glemt, å neste gang de dukker opp er det bare å gjenta;-)

En annen ting ang fødselen. Den beste planen må være å ikke ha en plan, ta det som det kommer, kroppen vet best ikke stritt imot:-) Det er mange som sverger til en fødeplan, har gjerne flere sider skrevet opp og ned om hvordan de vil fødselen skal være. Dette er vel å legge opp til ett mareritt av en fødsel, " traumer" i etterkant og i enkelte tilfeller jeg har sett har det også blitt årsaken til "manglende morsfølelse". Den kommer, tro du meg, selv om den stormende "løvemor" elsker-mitt-barn-fra-første sekund-følelsen kanskje ikke er der:-) Vel, dette var mine tanker da, ingen er vi like.

Masse lykke til, dette kommer til å gå så bra så:-)

 

Klæm

[AO3]

ja da har vi en deal Skulle virkelig ønske jeg hadde "dine tanker" !! For redselen for rifter,smerter,hermorider,bæsj/tiss/spy, sykehus, blod, apparater, mye folk og ikke minst at barnet skal "sitte fast" eller få komplikasjoner er helt grusom!!! Men du må ha masse lykke til!!! Tenk bare ett lite snitt så er nurket ute hos deg

Jeg har tatt et haste-ks og et planlagt ks. Jeg kan forsikre deg om at et ks er mye mer omfattende enn "bare et lite snitt". Det kan kanskje virke enkelt, men ks er så absolutt ikke en enkel løsning. Jeg fikk fødselsangst etter fødselen som endte i akutt ks, så jeg vet litt om hvordan du har det. For meg var angsten helt lammende da jeg ble gravid igjen. Jeg bare gråt og gråt og gråt, og hadde det helt forferdelig. Var på kontroll hos lege og jordmor hver 14. dag helt fra jeg fant ut at jeg var gravid, selv om svangerskapet var helt normalt, og gråt hele tiden på alle kontrollene. Tanken på vaginal fødsel var helt umulig, men samtidig var jeg redd for ks OGSå, for første opplevelse var ikke god på det punktet heller. Da jeg fikk innvilget ks (ikke av psykiske grunner, men jeg ville fått det pga det også hvis jeg ikke hadde hatt en fysisk medisinsk grunn) tok det meg 18 uker å jobbe meg gjennom angsten jeg også hadde for ks! Jeg synes det er bra at du selv gjør mye aktivt for å ta et oppgjør med angsten din - psykolog o.l. Fortsett med det! Snakk, snakk, snakk - det er etter min erfaring det som hjalp mest. Har du hatt samtaler med jordmor på sykehuset? Finnes det ekstra tilrettelegging de kan gi deg der som kan hjelpe? Det kommer litt an på hva det er du er mest redd for, også. For noen er problemet smertene, og da kan man få tilbud om ekstra smertelindring. Andre trenger "bare" mye informasjon og støtte. Husk at de historiene du hører - og husker - gjerne er skrekkhistoriene! De fleste revner IKKE fra A til å, det er SJELDEN med fastsittende skuldre, ks øKER sjansen for komplikasjoner etc etc. Med to ks i bagasjen, her er en gjennomgang av listen over ting du er redd for mtp vaginal fødsel - mtp hva du kan forvente deg ved et ks: - rifter: Nei, det vil du ikke få i underlivet, men du vil få et stort sår på magen som faktisk gjør veldig vondt de første dagene. Jeg klarte ikke engang snu meg i senga på dag 1, jeg måtte ha hjelp til ALT. - smerter: Det gjør grisevondt etter et ks, rett og slett. Det er mange som har vondt etter vaginal fødsel også, for all del, men gjennomsnittlig har man vondere etter ks enn etter vaginal fødsel. MYE vondere. Man vil trenge mye mer hjelp med barnet o.l. i starten. Du "slipper" kanskje rier, men du betaler prisen etterpå når du tar ks. Jeg har lest flere som har prøvd begge deler som sier at totalen når det gjelder smerter er sånn ca lik uansett om det er planlagt ks eller vaginal fødsel, men det varierer sikkert. Men TRO IKKE at du slipper unna smerter ved å ta ks, for da kan du ende opp med å bli svært skuffet! - hermorrhoider: å jada. - bæsj/tiss/spy: Mange som spyr under ks. Tiss: Du får lagt inn permanent kateter. Bæsj: Don't get me started, for et mareritt etter ks#1. - sykehus: Mye mer "sykehus" ved ks enn ved en komplikasjonsfri vaginal fødsel. - blod: Like mye blod uansett hvordan barnet kommer ut. - apparater: Mye mer apparater ved ks enn ved vaginal fødsel. - mye folk: Ditto, som regel. - komplikasjoner for barnet: Det er overraskende mange keisere som må tilbringe flere dager på nyfødtintensiven etter fødsel fordi de har vann på lungene. De er mer utsatt for pustevansker i starten. Det er heller ikke så uvanlig at barnet får sår pga skalpellen. Man har aldri noen garanti for å unngå komplikasjoner, uansett. For meg ser det ikke ut til at ks er noen "enkel løsning" på særlig mange av de tingene du nevner. Håper du har noen du kan snakke med, at du får kommet til bunns i hva det er som gjør DEG engstelig, og hva sykehuset kan gjøre for å hjelpe deg til å få en god fødselsopplevelse! Lykke til!

Tusen tusen takk for at du i det hele tatt gidder å skrive og "hjelpe" meg!! Setter utrolig stor pris på det!! Alt dette du skriver gjør faktisk at tankene begynner å vri seg litt! Var også til samtale med jordmor på sykehuset i går. Det var en kjempe flott opplevelse. Traff ei veldig imøtekommende jordmor som "forstod" meg. Hun var veldig opptatt av hvordan jeg ønsket det og hvordan vi skulle få dette til å bli en ikke fullt så skummel tanke. Jeg fikk virkelig roet meg ned litt og skal tilbake til samtale der 3 uker før termin. Kunne også komme før - men siden jeg går til både psykolog og skal ha tanketerapi så vurderte vi at det var greit å vente til det virkelig nærmet seg - kanskje tankemønsteret mitt har endret seg (noe jeg virkelig håper og jobber for) Jeg skal prøve å "printe" inn innlegget til deg og alle dere andre her i det lille hode mitt - så får vi se om ikke det hjelper! Nok en gang Tusen Takk!!

 

Så fint at du ble møtt på en god måte på sykehuset, det er så viktig! Jeg synes du er kjempetøff som virkelig går inn for å takle angsten din, for det er erfaringsmessig ikke lett!

 

Håper jeg ikke virket "bedrevitende" i det første (lange) innlegget mitt, da jeg ramset opp tingene du var redd for, det var ikke meningen. Men jeg ser at noen (generelt, ikke bare ut fra ditt innlegg) har litt lite kunnskap om hva et ks egentlig ER - de skriver det de er redde for ved vaginal fødsel, og så er det gjerne ting det er *større* sjanse for vil inntreffe ved et ks. Eller man overvurderer fullstendig betydningen av sjeldne komplikasjoner ved vaginal fødsel, mens langt mer vanlige komplikasjoner ved ks blir bagatellisert.

 

Jeg tror det er veldig viktig å ha realistiske forventninger til hva man skal gjennom, enten det er ks eller vaginal fødsel. Det er veldig synd hvis noen tar ks fordi de tror de "slipper" enkelte ting, og så blir de kjempeskuffet når de oppdager at det ble helt motsatt av det de hadde trodd - fordi de ikke hadde fått ordentlig informasjon om pluss og minus på sykehuset. Det er jordmor/leges jobb å gi grundig og balansert informasjon om ks vs vaginal fødsel, ut fra utgangspunktet til den enkelte.

 

Jeg trengte f.eks. at jordmor og lege satt der og sa at dette VIL Gå BRA, der jeg satt og gråt og ramset opp alle de skrekkelige komplikasjonene ved ks. Hehe!