Dere som har tre eller flere barn...

[Barbarella og froskebarna]

Hvordan var overgangen fra 2 til 3? Vi vurderer en til men er ikke sikre. Vil gjerne ha (ærlige) erfaringer fra andre!

[Ooops I did it AGAIN]

Jeg har stor aldersforskjell på de to første så det var ikke så stor overgang å bli tobarnsmor.

Da nr tre kom merket jeg heller ikke så stor overgang...til å begynne med;)

Nå da minste er 10 mnd er det liv i leiren her. Mye lyd og konkurranse om oppmerksomhet ...

Så jeg tror egentlig den største overgangen er fra en til to og ikke to til tre. (siden eldste min er selvstendig i det aller meste er jeg jo nesten som tobarnsmor å regne...)

[Honningmelon]

Nr. tre var et sjokk. For å være helt ærlig. Mange sa til meg at man ikke merker nr. tre, men det stemte ikke her. Men, nå skal det sies at vi har hatt ekstra utfordringer med minste og da. Nå er hun snart 14 mnd, og ting har roet seg. Men, det blir definitivt IKKE fler ;-)

[Lektor Doppler med tillegg]

Nr 3 tok nesten knekken på oss. Vi var ikke klare for det. Vi hadde og hørt at nr 3 er ikke noe stress, men her ble all balanse og alt som fungerte i hverdagen rota til. Og vi hadde også stor aldersforskjell på dem.

[M@mm@nmin <3 <3 <3]

Har ikke merket overgangen til nr tre så masse enda i alle fall! Mini på 6 mnd er en flott baby som "alle" elsker <3 Også storesøsknene!

 

Jeg tenker det blir mer liv i leiren når jeg begynner å jobbe om 5-6 mnd!!! Det er jo da "hverdagen" begynner!

[De to sjarmtrolla og guttspira]

Her har det gått over alle forventninger. De to eldste er 5 og 6 år, og klarer veldig mye selv Har vært heldig med minstemann, han er blid og fornøyd og sover om natten. Større overgang fra 1 til 2 hos oss

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Vi har tre tette, og det var grusom overgang fra to til tre. Han hadde kolikk, og jenta på 2 1/2 slet med sjalusi som hun prøvde å skjule (dvs at hun skulle "kose" med han hele tiden, men det var rimelig hardhendt! Pluss at trassalderen hos henne satte inn for fullt! Eldste var fire da siste kom, og det har gått veldig bra. Men det er utrolig slitsomt, jeg håper vi får igjen noe når minste blir litt større (han er ett år).

 

Vi fikk tre barn på fire år, så det går jo an å gjøre det enklere for seg selv, da. Men det er tøft å være mellombarn, så vi har i ettertid hørt at nr to bør være eldre/yngre når nr tre kommer. (Dvs tre år eller yngre enn to)

 

Samtidig pleier jeg å føye til at jeg ikke angrer! Jeg har ikke greid å føle sånn kjærlighet for de to første, sikkert fordi jeg var så usikker på alt og om jeg gjorde noe riktig. Er veldig glad for at jeg fikk den tredje babyen, men skulle nok satset på en annen aldersforskjell.

[Mineto]

Vi lurer fælt på det samme. Hvordan er EGENTLIG livet med tre barn (- og hvilken aldersforskjell er mest gunstig, spesielt da med tanke på nr to og tre...)?

 

Ikke meningen å kuppe, er bare veldig spent på svarene du får her:-)

 

Hvor gamle er forresten barna deres nå, Barbarella? Vi har en tre-åring og en på 6 mnd. Synes igrunn det går veldig, veldig greit. Tanken og ønsket om enda et mirakel har sittet i helt fra det øyeblikket siste ble født:-)

 

Men, så er det jo det at man skal nyte de barna man har, og ha tid til de, og ikke bare haste seg igjennom småbarnslivet - puh! Jeg koste meg virkelig med førstemann, og er sjeleglad for at mine ikke er for tette. Sjokket blir nok derfor enormt om vi velger å få to tette nå.

 

Likevel, de klassiske argumentene klinger godt i våre ører; vi er inne i den perioden av livet nå. Tette barn har alltid hverandre, vi kan fortsette utdannelse og karriere før det blir "for sent". Familien kan gjøre flere ting sammen (i ferier o.l.) ettersom barna er på nogenlunde samme sted i utviklingen.. Også det viktigste argumentet blant dem alle; min alder. Vi kan jo ikke få barn i all evighet. Veldig mye i livet kan man vente med, men det å få barn tilhører ikke den kategorien.

 

Uansett, det finnes ingen garantier for hverken det ene eller det andre - det er ikke sikkert at vi KAN få en til om vi aldri så mye bestemmer oss for det. Og aldersforskjell mellom søsken hører man jo egentlig så mangt om... Før to, før ett, etter fire, etter tre? Alt passer da med andre ord:-) Kanskje det beste er å slutte å planlegge så veldig:-)

 

Lykke til med valget!!

[Barbarella og froskebarna]

Tusen takk for svar alle sammen! Tar gjerne imot flere erfaringer, og også med aldersforskjell, som Mineto nevnte, det er jo ganske relevant

 

Mineto, vi er i temmelig lik situasjon. Vi har en på nesten 3 år og ei på snart 5 mnd. Jeg synes også det går utrolig greit med to, jeg var forberedt på at det skulle bli mye tyngre enn dette Også hos meg har ønsket om enda et mirakel sittet i omtrent siden siste ble født Galskap, synes mannen min, siden vi hatt hatt en tøff vei for å få nr 2. Men jeg ønsker det virkelig sterkt, og han er ikke urokkelig, så vi får se. Jeg synes uansett det bør være godt gjennomtenkt om vi skal ha en til, for det vil jo føre til store endringer for oss alle.

 

Jeg har alltid ønsket tette søsken, har selv ei søster som er litt over et år eldre enn meg. Sånt kan man ofte ikke velge selv da, men jeg har i grunnen lyst til å prøve å få sistemann så tett som mulig etter nr 2, om vi skal ha en til. Er ikke mer enn et par år til jeg kvalifiserer til ekstra oppfølging pga alder, så det kan jo være greit å få det til før den tid. Hadde det vært opp til meg så hadde vi fjernet spiralen nå med en gang. Men det ville ikke ha vært så gjennomtenkt, da. Tar gjerne imot alt av erfaringer og råd!

Lykke til med valget du også, Mineto!

[Gjest Antarctica]

Hvordan var overgangen fra 2 til 3? Vi vurderer en til men er ikke sikre. Vil gjerne ha (ærlige) erfaringer fra andre!

 

Forskjellen er størst fra null til en...!

 

Seriøst, den tredje er ei pølse i slaktetida. Da er man allerede vant til at det tyter unger ut av hver sprekk og hver kran, og at man vekkes før hanegal hver morgen av kalde føtter i senga si. Nei, kjør på og nyt det!

[81-Mamma<3<3]

Tusen takk for svar alle sammen! Tar gjerne imot flere erfaringer, og også med aldersforskjell, som Mineto nevnte, det er jo ganske relevant

 

Mineto, vi er i temmelig lik situasjon. Vi har en på nesten 3 år og ei på snart 5 mnd. Jeg synes også det går utrolig greit med to, jeg var forberedt på at det skulle bli mye tyngre enn dette Også hos meg har ønsket om enda et mirakel sittet i omtrent siden siste ble født Galskap, synes mannen min, siden vi hatt hatt en tøff vei for å få nr 2. Men jeg ønsker det virkelig sterkt, og han er ikke urokkelig, så vi får se. Jeg synes uansett det bør være godt gjennomtenkt om vi skal ha en til, for det vil jo føre til store endringer for oss alle.

 

Jeg har alltid ønsket tette søsken, har selv ei søster som er litt over et år eldre enn meg. Sånt kan man ofte ikke velge selv da, men jeg har i grunnen lyst til å prøve å få sistemann så tett som mulig etter nr 2, om vi skal ha en til. Er ikke mer enn et par år til jeg kvalifiserer til ekstra oppfølging pga alder, så det kan jo være greit å få det til før den tid. Hadde det vært opp til meg så hadde vi fjernet spiralen nå med en gang. Men det ville ikke ha vært så gjennomtenkt, da. Tar gjerne imot alt av erfaringer og råd!

Lykke til med valget du også, Mineto!

 

Jeg er i samme situasjon som dere to! Har ei jente på 2 år og 9 md og ei på 8 md. Siden nr 2 ble født har jeg villet ha nr 3.. Jeg sliter veldig med bekkenløsning - enda! Så jeg er nok litt gal.. Men vi skal ha 3. Jeg kunne kanskje tenkt meg 4, men det tror jeg ikke jeg får

Vi har ikke Bhg plass til nr 2, så kan ikke få for tett. Jeg kommer ikke til å klare å være hjemme med to! Så vi planlegger å begynne å prøve i nov. Da blir det baby etter august neste år, og da kan begge de eldste være endel i Bhg. Hvis vi lykkes blir det to år mellom alle. Tror det er perfekt for oss. Godt med litt tid, så man får kost seg skikkelig med hver, og kommet seg litt fysisk! men samtidig vil jeg ha tette søsken!

 

Mange jeg kjenner tør ikke ta sjansen på nr 3 fordi de er redde for forskjellige ting. Syk baby, aktiv baby, kollikk, forstyrre familieidyllen som er ++ Jeg er litt motsatt. Jeg tør ikke å la være! Vet om flere som har mistet barn. Og har man bare to i utgangspunktet har man jo bare en igjen! Man skal jo ikke tenke slik, men jeg for min del er mer redd å miste et barn, enn å få ett for mye!

[Gjest Baby♡Lykke]

Jeg var forberedt på at det ville bli mye arbeid å få nr.3.

Men, det har gått over all forventning her også.

Da nr.3 kom hadde jeg et barn på 9 og et barn på 7.

Jeg syns det har vært en fryd å få en babye igjen. Og føler jeg har tid til en baby, fordi de store er mye opptatt med venner.

Det er en glede og berikelse for hele familien. Storesøsken er så god mot den lille. Og den lille er ikke noe trussel for dem. De forstår at vi må ta hensyn til den lille.

Det krever mer to voksne til stede på kvelden etter nr.3 kom. Jeg klarer alt alene. Men det blir lettere med to voksne. To skolebarn skal ha hjelp til lekser. De skal kjøres hit og dit.

Mange ganger har ikke vi voksne fri på kvelden før 9-10 tiden. Da er alle barna lagt, og vi er ferdige med dagens oppgaver.

Når vi står opp, så er det påan igjen.

Jeg elsker dette livet. Og ønsker meg en til senere :-)

Jeg syns 3 barn er overkommelig.

 

Det er ikke så mye arbeid når de små. Det krever mer jo større de blir, bare at det blir på en annen måte.

[Tired mama]

Vi har tre barn. 6 år, 3 år og 10 måneder.

 

Det ble MYE mer hektisk etter at nr. 3 kom. Jeg hadde hørt at jo flere man får, jo mindre merker man det. Men har også hørt at nr. 3 ødela forholdet mellom foreldrene.

 

Min mening er at 2 er som 2 og 3 er som 3! Enkelt og greit! Verken mer eller mindre!

 

Vi har ingen besteforeldre i nærheten, og dermed veldig sjelden avlastning. Jeg merker at det tærer på at mannen og jeg aldri får gjort noe sammen. Det føles litt klaustrofobisk innimellom. At man lissom aldri har "fri". Og i mange situasjoner har vi to armer og to bein for lite.

 

Selv om 6-åringen er selvstendig på noen områder, trenger han fortsatt hjelp i andre.

 

Jeg anbefaler INGEN å få tre såpass "tette" barn. Jeg tror jeg hadde valgt å ha litt større sprik mellom dem. Men da drar man jo også ut småbarnstiden...

 

Vi valge å ta alt på en gang, så regner jeg med at det blir bedre etter hvert. :-) Og at de kommer til å ha stor glede av hverandre i årene fremover.

 

Jeg hadde i utgangspunktet planer om 3 tette og en attpåklatt, men jeg tror vi sier oss fornøyde nå.

 

Må jo samtidig også legge til at jo flere barn man har, jo mer glede og mer kjærlighet får man. Så er jo ikke BARE slitsomt heller! :-)