Gå til innhold

Føler meg som mislykket mor - barn som nasker!


Anbefalte innlegg

Uff har et barn på 11 år som i går ble tatt for nask på lokalbutikken på vei til skolen.

Jeg hadde aldri trodd at barnet mitt kom til å gjøre noe slikt, selv om barnet ikke er noe englebarn og kan gjøre sine feil trodde jeg og faren hans at vi hadde oppdratt han bedre.

 

Fikk telefon fra læreren en time etter at han hadde begyny på skolen på fredag, med beskjed om at barnet satt på kontoret med lærer og sosialpedagogen på skolen og gråt store tårer pga den hadde blitt tatt for nask.

 

Jeg og faren reiste ned med en gang, og jeg var så sinna at jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre av meg selv eller med barnet.

 

Det viser seg at han hadde tatt 3 kinder maxi sjokolade den dagen og innrømmet å ha gjort det ved to andre annledninger. Altså 3 ganger har barnet nasket.

 

Vi pratet på skolen, dro opp til butikken og snakket med butikksjefen. Barnet beklaget, og lovte å aldri gjøre det igjen. Barnet har mått betale for beløpet selv av egne penger.

Vi foreldrene har også uterstengt barnet fra butikken i 6 mnd så lenge barnet ikke er sammen med mor eller far i butikken.

 

Barnet har fått husarest med ingen tv, data, tlf, ds eller spill. Ingen inne og barnet ikke ut. Ikke noe lørdagsgodt i går.

Barnet har også mått vaske toalettet og ryddet skikkelig på rommet sitt og ellers mått hjelpe til ekstra her hjemme.

 

Vi har ofte fortalt barnet hva som skjer med de som nasker og forklart konsekvenser og hva det kan ødelegge i fremtiden. Jeg spesielt føler at jeg har feilet et sted som mor.

 

Men det viser seg at det er flere barn, noen litt eldre som har drevet med gruppepress på det med nask. Truet de litt ynge barna med juling hvis de ikke nasker. Og det er ingen unnskyldning men en forklaring.

To av barna er gode venner av mitt barn og vi har snakket med foreldrene, i en helt vanlig tone uten anklaging så det er ikke noe problem mellom oss.

 

Vet ikke helt hva jeg vill med dette men jeg syns det er så utrolig trist og leit og jeg sliter med denne følelsen av å ha feilet.

Barnet har hatt fysisk reaksjon i ettertid. Vært kald, kvalm, innesluttet og spist lite.

Som foreldre mener jeg at det er bra at barnet får en reaksjonen og sannsynligvis aldri vil gjøre dette igjen men som mamma får jeg så innmare vondt i meg å vite at barnet mitt har det så vondt inni seg.

 

Kanksje noen har noen råd eller tips til meg/ oss?

Fortsetter under...

Datteren min nasket 1 gang når hun var 8 år.

Måtte pent gå tilbake til butikken og fortelle hva hun hadde gjort..

Var en flau jentunge som ikke gjentok det der en gang til ;)

Tror det er bra at barnet ditt får en reaksjon.

Og at han tydeligvis forstår at dette ikke er greit.

tror det går over ette at han har fortalt det og får konsekvenser av det.. skal heller vere glad det "kun" var små ting.

om han blir tatt nå så går det ikkje over til større ting hvertfall.

alle barn gjør feil, men sjønner godt at du er skuffa over slike handlinger.. ingen foreldrer som blir stolt over slikt.. men som du sier gruppe press osv.. er ikkje så lett og verre 11 år og ønsker og vere litt tøffere en han egentlig bør.

de fleste opplever vell at mor og far føler det er deres feil. men mamma og pappa kan ikkje alltid passe på. men dere er ikkje mislykket når dere tar tart i det etter på :)

Barn er ikke bare resultater av oppdragelse, de har jo også egen personlighet (noe alle med flere barn nok har erfart grundig! De blir ikke like av "lik" oppdragelse). Noen barn har en større hang til spenning, ville passe inn i venneflokken, er mer usikre, mer tankeløse osv enn andre barn. å stjele i butikk er noe alle vet at er galt, men for å være helt ærlig blir jeg ikke det minste sjokkert dersom eldstemann skule finne på å gjøre det en gang. Han er dessverre typen til det fordi han er så opptatt av å være kul og lett gir etter fra press fra "venner" (eldre barn her også). Vi jobber mye med det, snakker om ekte venner (oppfordrer han til å bare være med disse), moral osv, men han har tidligere gjort ting han vet er galt fordi han vil imponere kameratene. Mellomste derimot ville jeg blitt sjokkert over dersom han gjorde noe sånt, han er rett og slett ikke den type barn.

 

Eneste tipset jeg har er å snakke mye med ham. Han vet nok mye om hva som er rett og galt osv, men det skader ikke med gjentakelse, kanskje forslag til hva en skal gjør om en opplever press osv.

Fint at han har skjønt at det er galt, men nå tror jeg det er på tide å vise ham at dere er glade i ham uansett. Går han rundt og har vondt i magen, er kvalm etc, så vil jeg tro at det er en like stor reaksjon på redselen for å være utstøtt. Høres ut for meg at han har fått nok straff nå.

Annonse

Eldste datteren min gjorde dette for noen år siden Var ikke på butikk, men hjemme og ved noen tilfeller fra venninner... Var som oftes en venninne med henne som stod vakt. Begge brukte pengene.

Da jeg ringte foreldrene til venninnen nesten lo de det vekk. Bortforklarte hennes deltakelse... Datteren min fikk en lærepenge og konsekvenser. Har aldri gjort det igjen for å si det slik. Venninnen fikk et klapp på skulderen. Hun gjør dessverre som hun vil hjemme.

Enig med noen over her. Han har tydelige reaksjoner på det her. Nå må dere omfavne han og vise at han er like elsket uansett. Det er nok tøft nok for han å vise seg på skolen (de som truet med juling), om han ikke skal grue seg til å komme hjem også.

Det er bra at dere setter ned foten og understreker ettertrykkelig at dette ikke er greit.

 

Samtidig synes jeg dere skal høre på barnet når han sier at det er gruppepress fra eldre barn. Jeg stjal selv på barneskolen. Er på ingen måte stolt av det, men det var også gruppepress fra eldre barn. De truet med alt mellom himmel og jord. Slå meg helseløs, skrape meg opp med spiker, stjele klærne mine, gå løs på hunden min osv. Jeg var livredd. Virkelig oppriktig livredd. Så jeg stjal. For å få de til å holde opp. Det var befriende å komme hjem. Endelig hjem til trygge mamma.

Hadde min mor reagert som deg, tror jeg det hadde gjort alt verre. Min mor oppdaget det, og hun forsto. Hun visste hva som foregikk, og vi satt lenge å snakket rolig. Ingen hevet stemmen. Det var kun forståelse, og prøve å finne løsninger sammen. Vi fant løsninger, uten straff og konsekvenser. Og jeg stjal aldri igjen. Vi flyttet fra dette stygge stedet, ett år senere. Gudskjelov for det!

 

Men, jeg fikk vondt av barnet når jeg leste innlegget ditt. Når han i tillegg har så sterke fysiske reaksjoner, er det på tide å gi slipp på sinne sitt som foreldre. Vis forståelse fremfor raseri. Det kommer man lenger med.

Jeg syns du taklet det bra jeg HI. Han må lære å si nei, selv om det er tøft til tider. Straffen han fikk syns jeg var helt på sin plass og det virker som han har lært. For øvrig hadde jeg nok funnet ut hvem de større barna var og sørget for at de også fikk sin straff! Så mye drittunger det finnes der ute, og så mye foreldre som skal forstå seg ihjel på ungene sine... De gjør jo aldri noe galt og så utvikler de seg til små monstre....

.

Jeg tror nok gutten din har fått mer en nok straff, bare det å måtte snakke med dere som foreldre, butikkinnehaver og rektor++ om dette er en ganske så stor og skremmende ting.

 

Jeg var verdens snilleste barn som liten (fordi jeg var liveredd for foreldrene mine, de hadde my sinne de kunne sende min vei men aldri det minste forståelse.) det eneste jeg faktisk gjorde galt hele oppveksten var at jeg nasket 3-4 ganger. Jeg ble aldri tatt, men jeg gjorde det pga gruppepress og jeg hadde verdens værste skyldsfølelse og anger ikke minst redsel for å bli oppdaget.

Tror jeg var 9-10 år den gangen.

Ikke beholdt jeg det jeg nasket heller selvsagt det ble tatt over av de som presset meg til å gjøre handlingen. Heldigvis for meg klarte jeg å si klart nei etter noen ganger og det ble andre som ble offeret.

 

De fleste nasker minst en gang gjennom barn eller ungdomstiden, selvsagt er det feil og selvsagt skal man slå ned på dette.

Men om det er slik at ditt barn har blitt truet til å gjøre denne handlingen må dere også ha rom til å vise forståelse for at dette er vanskelig og snakke med gutten om dette slik at han en annen gang tør å komme å si til dere at den og den sier at om jeg ikke.............. så skal de..................

Det er viktig at dere ser til at dette ikke bare skaper frykt for dere fra barnet og skaper en kløft som tydeligvis er der allerede siden han ikke fortalte om det til å begynne med.

For presset på barna våre er blir ikke mindre med åra det er vi som må lære de å stole på seg selv og stå imot ting de vet er feil

Vi må også lære de at de kan kontakte oss, eller snakke med oss om de trenger oss.

For de ting som kan oppstå kan være langt verre en nasking.

For det første så mener vi at straffen han har fått er riktig.

 

Og som jeg har skrevet så har vi både fortalt og vist han at vi elsker han like mye nå som før. Vi har vært rolige, ikke kjeftet eller kranglet.

Vi har snakket sammen og selvsagt har vi snakket sammen med noen av de andre foreldrene som vi kjenner og vi er alle enige i straffen til barna.

 

Om det er gruppepress eller ikke, det vet vi ikke. Men eks mitt barn tok selv avgjørelsen av å gå innom den butikken på fredag og naske og han var helt alene. Ingen han evt kunne gi skylden til så derfor har vi også kjørt på med husarrest.

 

I morgen skal vi på møte på skolen sammen med de andre barna og foreldrene, sammen med sosialpedagogen og en fra forbyggendeavd hos politiet. Det blir et informasjonsmøte.

 

Jeg mener at en ikke skal bare snakke ting i hjel, men faktisk vise at det straffer seg å gjøre ulovlige ting - uansett grunn.

 

HI

Har ingenting med å være dårlige foreldre her :-)

 

Barn finner på mye rart, og må lære - også den harde veien.

Gruppepress er nok kanskje en medvirkende årsak også.

Skjønner at dere blir sinte når barnet har stjålet i en butikk, det er naturlig, men her kommer dere til et veiskille der dere enten kan være bare sinte og sure - og barnet skjemmes, føler seg dårlig og dere får kanskje problemer med kommunikasjonen og åpenheten mellom foreldre og barn.

Alternativt være sint, men også si at dere skal komme gjennom dette sammen, at dere ønsker en åpen kommunikasjon, spørre hvorfor barnet stjal eksempelvis. Og hvordan føler barnet seg da?

Riktig å "gjøre det rett igjen" med å kontakte butikksjef og la barnet gjøre opp for seg - da skal barnet også kunne legge det bak seg.

Men å snakke med barnet, så kanskje dere klarer å holde på tilliten, og at barnet kommer til dere når gruppepress oppstår og det har gjort noe galt - og da få hjelp og rettleding - noe som bedrer deres kommunikasjon, forhold og selvtilliten til barnet.

 

Lykke til

Annonse

Har ingenting med å være dårlige foreldre her :-)

 

Barn finner på mye rart, og må lære - også den harde veien.

Gruppepress er nok kanskje en medvirkende årsak også.

Skjønner at dere blir sinte når barnet har stjålet i en butikk, det er naturlig, men her kommer dere til et veiskille der dere enten kan være bare sinte og sure - og barnet skjemmes, føler seg dårlig og dere får kanskje problemer med kommunikasjonen og åpenheten mellom foreldre og barn.

Alternativt være sint, men også si at dere skal komme gjennom dette sammen, at dere ønsker en åpen kommunikasjon, spørre hvorfor barnet stjal eksempelvis. Og hvordan føler barnet seg da?

Riktig å "gjøre det rett igjen" med å kontakte butikksjef og la barnet gjøre opp for seg - da skal barnet også kunne legge det bak seg.

Men å snakke med barnet, så kanskje dere klarer å holde på tilliten, og at barnet kommer til dere når gruppepress oppstår og det har gjort noe galt - og da få hjelp og rettleding - noe som bedrer deres kommunikasjon, forhold og selvtilliten til barnet.

 

Lykke til

 

Les innlegget mitt en gang til så ser du at det er det vi har gjort ;-)

 

HI

For det første så mener vi at straffen han har fått er riktig.

 

Og som jeg har skrevet så har vi både fortalt og vist han at vi elsker han like mye nå som før. Vi har vært rolige, ikke kjeftet eller kranglet.

Vi har snakket sammen og selvsagt har vi snakket sammen med noen av de andre foreldrene som vi kjenner og vi er alle enige i straffen til barna.

 

Om det er gruppepress eller ikke, det vet vi ikke. Men eks mitt barn tok selv avgjørelsen av å gå innom den butikken på fredag og naske og han var helt alene. Ingen han evt kunne gi skylden til så derfor har vi også kjørt på med husarrest.

 

I morgen skal vi på møte på skolen sammen med de andre barna og foreldrene, sammen med sosialpedagogen og en fra forbyggendeavd hos politiet. Det blir et informasjonsmøte.

 

Jeg mener at en ikke skal bare snakke ting i hjel, men faktisk vise at det straffer seg å gjøre ulovlige ting - uansett grunn.

 

HI

 

 

Du sier her at dere har vært helt rolige, og ikke kjeftet.

 

 

Men i hovedinnlegget sier du jo : "Jeg og faren reiste ned med en gang, og jeg var så sinna at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre av meg selv, eller med barnet!" Da fremstiller jo du deg selv som rasende, og alt annet enn rolig.

For det første så mener vi at straffen han har fått er riktig.

 

Og som jeg har skrevet så har vi både fortalt og vist han at vi elsker han like mye nå som før. Vi har vært rolige, ikke kjeftet eller kranglet.

Vi har snakket sammen og selvsagt har vi snakket sammen med noen av de andre foreldrene som vi kjenner og vi er alle enige i straffen til barna.

 

Om det er gruppepress eller ikke, det vet vi ikke. Men eks mitt barn tok selv avgjørelsen av å gå innom den butikken på fredag og naske og han var helt alene. Ingen han evt kunne gi skylden til så derfor har vi også kjørt på med husarrest.

 

I morgen skal vi på møte på skolen sammen med de andre barna og foreldrene, sammen med sosialpedagogen og en fra forbyggendeavd hos politiet. Det blir et informasjonsmøte.

 

Jeg mener at en ikke skal bare snakke ting i hjel, men faktisk vise at det straffer seg å gjøre ulovlige ting - uansett grunn.

 

HI

 

 

Du sier her at dere har vært helt rolige, og ikke kjeftet.

 

 

Men i hovedinnlegget sier du jo : "Jeg og faren reiste ned med en gang, og jeg var så sinna at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre av meg selv, eller med barnet!" Da fremstiller jo du deg selv som rasende, og alt annet enn rolig.

 

Og du hadde ikke blitt forbanna med en gang..??

 

HI

Ikke gå inn i en diskusjon om du ble sint eller ikke, HI. Jeg synes dere har gjort en god jobb, dere følger opp.

Det som er viktig og som dere må få gutten til å forstå er at hvis han får problemer i fremtiden, så må han komme til dere. Viktig å snakke med ham slik at han vet at det er bedre å komme til dere enn å ikke gjøre det.

Et eksempel som dere kan komme borti om noen år kan være dette: han er for ung til å drikke alkohol, men har likevel fått tak i alkohol, drukket og kommer seg ikke hjem om han ikke sitter på med noen som ikke er helt edru. Da må dere ha gjort ham trygg nok på dere at han vet at han kan ringe dere, at dere vil hente ham og at dere ikke blir sinte fordi han hadde drukket.

 

Fortsett som dere har gjort og når dette får lagt seg litt så passer dere på å gjøre noe positivt sammen med ham, noe som kan styrke båndene mellom dere, noe som gjør at han føler at han fullt og helt er "inne i varmen" igjen.

 

Ps... jeg nasket en gang på en butikk som liten, kanskje 7-8 år, etter stort press fra andre. Var livredd. Ble ikke oppdaget. Likevel var skrekken for å bli oppdaget stor nok til å virke avskrekkende for alltid på meg ;) Jeg tror det at gutten din nå ble tatt, at han måtte tilbake for å unnskylde og at dere nå skal snakke med forebyggende enhet i politiet er nok til å få ham til aldri å gjøre det igjen.

Ikke gå inn i en diskusjon om du ble sint eller ikke, HI. Jeg synes dere har gjort en god jobb, dere følger opp.

Det som er viktig og som dere må få gutten til å forstå er at hvis han får problemer i fremtiden, så må han komme til dere. Viktig å snakke med ham slik at han vet at det er bedre å komme til dere enn å ikke gjøre det.

Et eksempel som dere kan komme borti om noen år kan være dette: han er for ung til å drikke alkohol, men har likevel fått tak i alkohol, drukket og kommer seg ikke hjem om han ikke sitter på med noen som ikke er helt edru. Da må dere ha gjort ham trygg nok på dere at han vet at han kan ringe dere, at dere vil hente ham og at dere ikke blir sinte fordi han hadde drukket.

 

Fortsett som dere har gjort og når dette får lagt seg litt så passer dere på å gjøre noe positivt sammen med ham, noe som kan styrke båndene mellom dere, noe som gjør at han føler at han fullt og helt er "inne i varmen" igjen.

 

Ps... jeg nasket en gang på en butikk som liten, kanskje 7-8 år, etter stort press fra andre. Var livredd. Ble ikke oppdaget. Likevel var skrekken for å bli oppdaget stor nok til å virke avskrekkende for alltid på meg ;) Jeg tror det at gutten din nå ble tatt, at han måtte tilbake for å unnskylde og at dere nå skal snakke med forebyggende enhet i politiet er nok til å få ham til aldri å gjøre det igjen.

 

Takk!

Ja i går var han på tur sammen med pappaen sin og ordnet ting. I dag har jeg lekt med han med ting han liker. Vi snakker litt om det som har skjedd og hva man evt må gjøre hvis en opplever slik "trang" igjen eller med andre ting.

Han er ellers flink til å komme og fortelle ting, men pga vi er strenge på det med sukker/godteri så følte han vel ikke for å informere oss om at han nasket. Det er snakk om ca 40 kr totalt så det er ikke de store summene men det er likevel ikke akseptabelt.

 

Men godt at det er flere som mener at vi har reagert riktig i forhold til straff. Hadde han vært yngre hadde det blitt mildere og eldre så hadde det blitt strengere straff.

Er glad han ble tatt nå og ikke når han blir eldre, for det kunne fått større konsekvenser enn nå.

 

Han er fremdeles lille gutten min som jeg elsker over alt på jord selv om han begynner å bli en ungdom <3

 

HI

Dere er IKKE dårlige foreldre.

 

Og jeg tror faktisk gutten har lært. Med den straffe han har fått fra dere og det at han faktisk ble tatt.

At han reagerer på den måten han har gjort etter han ble tatt, viser at han har samvittighet og sannsyneligvis aldri tør å naske igjen.

 

Jeg selv ble tatt da jeg var 11 år på den lokale butikken. Vet ikke helt hvorfor jeg nasket, men jeg nasket en sjokolade.

 

Jeg ble tatt av en slik "butikkspion", utgir seg for å være vanlig kunde. De hadde vist hatt store problemer med nasking i denne butikken.

 

Jeg ble tatt med på bakrommet sammen med sjefen i butikken.

Her fikk jeg en lapp jeg skulle levere hjemme, som foreldrene mine måtte skrive under på.

Jeg leverte aldri lappen, turte ikke. Hørte aldri noe mer fra butikken. Men samvittigheten min var helt gruset. Jeg hadde forferdelig vondt inni meg. Og faktisk når jeg tenker på det den dag i dag, 25 år etter på så skammer jeg meg. Og jeg har ALDRI tenkt tanken på å naske igjen.

Så for meg var det prevantivt at jeg ble tatt og er egentlig glad for det i ettertid. For hvis ikke, kanskje jeg hadde fortsatt med det.

Dere er IKKE dårlige foreldre.

 

Og jeg tror faktisk gutten har lært. Med den straffe han har fått fra dere og det at han faktisk ble tatt.

At han reagerer på den måten han har gjort etter han ble tatt, viser at han har samvittighet og sannsyneligvis aldri tør å naske igjen.

 

Jeg selv ble tatt da jeg var 11 år på den lokale butikken. Vet ikke helt hvorfor jeg nasket, men jeg nasket en sjokolade.

 

Jeg ble tatt av en slik "butikkspion", utgir seg for å være vanlig kunde. De hadde vist hatt store problemer med nasking i denne butikken.

 

Jeg ble tatt med på bakrommet sammen med sjefen i butikken.

Her fikk jeg en lapp jeg skulle levere hjemme, som foreldrene mine måtte skrive under på.

Jeg leverte aldri lappen, turte ikke. Hørte aldri noe mer fra butikken. Men samvittigheten min var helt gruset. Jeg hadde forferdelig vondt inni meg. Og faktisk når jeg tenker på det den dag i dag, 25 år etter på så skammer jeg meg. Og jeg har ALDRI tenkt tanken på å naske igjen.

Så for meg var det prevantivt at jeg ble tatt og er egentlig glad for det i ettertid. For hvis ikke, kanskje jeg hadde fortsatt med det.

 

Tusen takk for at du delte det, det gjør det så mye enklere =)

 

Ja vi tror han har lært, det samme mener læreren så da får vi se =)

 

HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...