Hvorfor så sterke følelser rundt planlagte KS??

[Anonym bruker]

Ja det lurer jeg veldig på.....hvorfor er det så mange som har så sterke meninger om dette egentlig? Hvorfor blir mange så nedlatende og direkte ufine omkring dette emnet?

 

At folk selv klarer å gjennomføre en vaginal fødsel er jo vel og bra. Og de fleste er vel enige om at dersom man er fysisk i stand til det og man på forhånd kunne vite at alt gikk fint, så er en vaginal fødsel det beste og i alle fall det mest naturlige.

 

Men så er det slik da at vi alle lever våre liv, med erfaringer og opplevelser og skader, både fysisk og psykisk. Som igjen former oss og skaper oss forskjellige.

 

Ingen skulle måtte forklare seg eller forsvare seg når det kommer til KS spm. Jeg føler at vaginalmødrene er veldig aggressive og nærgående når KSmødre forteller om KS. Hvorfor skal det være en mindre god måte å føde på?

 

Man kan lese og finne ut det man måtte ønske, uavhengig av hvilken side man står på, skremsel på både det ene eller andre valget.

 

Men at noen ønsker et planlagt KS burde være et privat valg man har med lege og annet evt helsepersonell som man ikke skulle føle plikt for å forklare for uvedkommende. Det gjør en heller ikke til en dårligere mor, og faen heller, kostnadene ved en ks kan sikkert veies opp dersom noen tvinges til vaginal fødsel og må ha psykologhjelp eller sykemeldinger pga angst i etterkant.

 

Uansett mener jeg personlig det er langt mer viktige ting å ta tak i vedr kostnadene felleskassa må ta enn ks.

Faen heller, det går folk på NAV i åresvis som ikke hadde behøvd det, folk står på venteliste for ikke-akutte operasjoner i opp mot 2-3 år mens de er sykemeldte (og etter ett år blir de også prosentvis uføre) og venter på behandling.

Psykisk syke mennesker venter gjerne 6 mnd på behandling, mens de er sykemeldte........jeg kan remse opp mer.

 

å finne samfunnssnyltere er ikke vanskelig.

 

Jeg skjønner bare ikke hvorfor anti-ks'ere er så opptatte av å henge ut ks'ere om de selv fint klarer føde vaginalt??

 

Andre tanker rundt dette?

 

(ja, jeg er engasjert rundt temaet......hihihi)

[Anonym bruker]

Det er vel kanskje fordi noen ser ks som en "lettvint" løsning på svangerskapet. Det tror jeg dog ikke at det er..

Har man først blitt gravid så er fødsel utgangen for de fleste av oss, og da provoserer det kanskje noen at ks innvilges uten medisinske grunner.

Ellers er jeg helt enig med deg at vi burde ha mer respekt for at vi er forskjellige, har våre særegne erfaringer vi bærer på og at dette kan få konsekvenser.

Jeg hadde selv en litt tøff fødsel med nr en, men føler allikevel ikke at jeg vil be om ks med nestemann.

Men når folk får fødelskader, angst eller traumer etter fødsel(eller før for den saks skyld) så har jeg forståelse for at de kan ønske dette.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvor du tar dette fra? Har aldri opplevd at noen har omtalt kvinner som ender opp med keisersnitt på en nedlatende måte. Det er vel heller sånn at man har medfølelse med dem, og kanskje synes litt synd på dem, siden det kan være tøft å komme seg etter et slikt inngrep. Og jeg har heller ikke inntrykk av at keisersnitt er noe folk velger for å slippe unna en vaginal fødsel - det er vel heller noe man vil slippe?

[Tira]

Tjah... Jeg vil ikke si jeg lar meg prvosere av at enkelte ønsker ks fremfor fødsel... Vil derimot si at jeg syns det er trist at vi har kommet dit hen at sykehusene, jordmødre og andre gravide skaper tvil gravide imellom om hvor vidt man "klarer" å føde eller ikke. Kvinner er skapt for å føde barn, men samfunnet har dratt det dit hen at vi er blitt redde for smerte og redde for det ukjente selv om det er aldri så naturlig.

 

Jeg personlig hadde det stikk motsatt før min førstefødte skulle komme. Jeg hadde ksangst. Jeg er kort og smal og var redd for å bli "presset" inn i ks pga treg fremgang e.l... Ironien måtte selvfølgelig slå til og det ble hastesnitt etter 12 timer pga fall i fosterlyd OG treig fremgang.

 

Nå ligger jeg på sofaen med hjertet i halsen, gravid med nr 2, og har det legen i Hellas la meg inn i ett døgn på riestoppende drypp for, altså premature rier (or so he said, jeg håper helt vilt mye at han tar feil selvfølgelig). Jeg ligger her og kverner og kverner oppi hodet mitt og vet etter mye lesning at premature rier/prematur fødsel kan være noe enkelte sliter med etter ett ks og jeg lurer på om jeg er en av dem og om babyen min og jeg klarer å komme oss så langt frem at han kan overleve (er 22+1 i dag).

 

Jeg lar meg ikke provosere nei, på langt nær, men jeg syns det er kjipt at vi lever i ett samfunn hvor kvinner føler seg så utrygge på sin egen kropp at de velger å kanskje bli liggende stive av skrekk for å miste barnet sitt i neste svangerskap fordi de ikke turte å prøve "naturmåten". Det blir jo bare mer angst igjen. Jeg fatter ikke hvordan det kan ha blitt slik at vi fjerner oss fra alt som er naturlig bare.

 

Om dette her går bra, og jeg kommer meg dit at babyen min kan overleve og gjerne ett stykke til, så kommer jeg til å prøve naturlig igjen FORDI jeg er dritredd for at jeg skal bli ute av stand til å få flere barn om det ender opp med enda ett ks.... Syns jo det er noe å ha i bakhodet jeg da.

[Anonym bruker]

Takk for synspunkter og meninger!

 

Min mening er at det kan være, og gjerne ofte også er, langt mer komplekse årsaker til planlagte ks enn kun frykten for smertene.

 

Det er selvsagt variasjoner her som overalt ellers, og det er kanskje noen som ser på det som en enkelt løsning - i alle fall før de har opplevd et ks.

 

Jeg tror de færreste tror at de ikke fysisk klarer en fødsel, men for mange vil det gå mer på det psykiske. Men det er hva jeg tror da.

 

Jeg krysser fingrene for at den lille i magen din holder seg inne og at alt går bra med dere!!!

 

HI

[Ranii]

har aldri hørt en eneste kvinne(eller mann) snakke stygt om ks og den avgjøreslsen. Jeg har tenkt på endel venninner som vil ha det for de syntes at det er enklere for dem å ikke føde vaginalt , og jeg sier bare dem om det. Jeg føler at de fleste kvinner er laget for å føde vaginalt og hvis en kan det er det supert! Om det skulle være noen som gjør at valge blir ks så regner jeg med de blir glade for det. Jeg tenker først å fremst på hvor godt det er å få barnet med en gang på brystet å kjenne nærheten til barne, foran ks hvor det er mange hender og lengre helbredings tid (vanligvis) enn med vaginal fødsel. I tilfelle hvor en venninne av meg fikk estimert at barne var ca 5000g da den skulle komme ut, kunne jeg skjønne at ks var det beste for henne, siden hun er en relativt liten dame. Ellers må bare folk gjøre det på sin måte, alle har rett til det Alle har sin måte de tror blir best for seg, å da må de bare gjøre det slik. Er jo en veldig spesiell prosess som skjer før barne kommer ut, så er kanskje roende for noen å vite at barne ikke blir sittende fast eller at det blir rifter fra a-å.

[AO3]

Jeg skjønner godt hva du mener, HI. Jeg har selv aldri møtt noen fordommer mtp at jeg har tatt to ks, men med et traumatisk haste-ks i bagasjen skulle det kanskje bare mangle?

 

Derimot har jeg lest mange innlegg på diverse forum hvor redde kvinner blir direkte hetset av bedrevitere. Som uttaler seg bastant om hvor forferdelig ks er, når de selv har minimal kunnskap om fødselsangst, og helt sikkert ikke kjenner til hele bakgrunnen for at kvinnen ønsker ks. Kvinner med fødselsangst bør få støtte, ikke bli møtt med fordømmelse. De bør få god hjelp og grundig informasjon fra helsepersonell, og bli støttet til å ta den avgjørelsen som er best for den enkelte.

 

Det kan ligge mye mer bak et ønske om planlagt ks enn det man kanskje skulle tro. De vanligste årsakene til fødselsangst er tidligere traumatisk fødselsopplevelse, en historie med overgrep eller tidligere psykiske problemer. Hva enkelte tydeligvis finner latterlig med slike kalde fakta har jeg vanskelig for å skjønne . Det er nok noen av dem som roper høyest som har lite kunnskap om temaet annet enn at de har lest litt om komplikasjoner ved ks. Som man ikke skal kimse av, for all del (jeg har opplevd det selv), men man kan kanskje overlate dette til helsepersonell som ser hele situasjonen og har langt mer inngående kunnskap enn det man kan lese på lommelegen.no.

[<3 mine søte små<3]

Tjah... Jeg vil ikke si jeg lar meg prvosere av at enkelte ønsker ks fremfor fødsel... Vil derimot si at jeg syns det er trist at vi har kommet dit hen at sykehusene, jordmødre og andre gravide skaper tvil gravide imellom om hvor vidt man "klarer" å føde eller ikke. Kvinner er skapt for å føde barn, men samfunnet har dratt det dit hen at vi er blitt redde for smerte og redde for det ukjente selv om det er aldri så naturlig.

 

Jeg personlig hadde det stikk motsatt før min førstefødte skulle komme. Jeg hadde ksangst. Jeg er kort og smal og var redd for å bli "presset" inn i ks pga treg fremgang e.l... Ironien måtte selvfølgelig slå til og det ble hastesnitt etter 12 timer pga fall i fosterlyd OG treig fremgang.

 

Nå ligger jeg på sofaen med hjertet i halsen, gravid med nr 2, og har det legen i Hellas la meg inn i ett døgn på riestoppende drypp for, altså premature rier (or so he said, jeg håper helt vilt mye at han tar feil selvfølgelig). Jeg ligger her og kverner og kverner oppi hodet mitt og vet etter mye lesning at premature rier/prematur fødsel kan være noe enkelte sliter med etter ett ks og jeg lurer på om jeg er en av dem og om babyen min og jeg klarer å komme oss så langt frem at han kan overleve (er 22+1 i dag).

 

Jeg lar meg ikke provosere nei, på langt nær, men jeg syns det er kjipt at vi lever i ett samfunn hvor kvinner føler seg så utrygge på sin egen kropp at de velger å kanskje bli liggende stive av skrekk for å miste barnet sitt i neste svangerskap fordi de ikke turte å prøve "naturmåten". Det blir jo bare mer angst igjen. Jeg fatter ikke hvordan det kan ha blitt slik at vi fjerner oss fra alt som er naturlig bare.

 

Om dette her går bra, og jeg kommer meg dit at babyen min kan overleve og gjerne ett stykke til, så kommer jeg til å prøve naturlig igjen FORDI jeg er dritredd for at jeg skal bli ute av stand til å få flere barn om det ender opp med enda ett ks.... Syns jo det er noe å ha i bakhodet jeg da.

 

i utgangspunktet er alle kvinner født til å føde. men ikke alle, da er det godt at ks er et valg.

jeg fikk aldri mer en 4 cm, hadde ikke jeg fått haste ks, ville jeg og barnet død.

dersom jeg skal ha barn nr 3, så vil ikke jeg få prøve å føde vaginalt.

men hadde jeg fått lov,ville jeg prøvd en gang til.

[Tira]

Tjah... Jeg vil ikke si jeg lar meg prvosere av at enkelte ønsker ks fremfor fødsel... Vil derimot si at jeg syns det er trist at vi har kommet dit hen at sykehusene, jordmødre og andre gravide skaper tvil gravide imellom om hvor vidt man "klarer" å føde eller ikke. Kvinner er skapt for å føde barn, men samfunnet har dratt det dit hen at vi er blitt redde for smerte og redde for det ukjente selv om det er aldri så naturlig.

 

Jeg personlig hadde det stikk motsatt før min førstefødte skulle komme. Jeg hadde ksangst. Jeg er kort og smal og var redd for å bli "presset" inn i ks pga treg fremgang e.l... Ironien måtte selvfølgelig slå til og det ble hastesnitt etter 12 timer pga fall i fosterlyd OG treig fremgang.

 

Nå ligger jeg på sofaen med hjertet i halsen, gravid med nr 2, og har det legen i Hellas la meg inn i ett døgn på riestoppende drypp for, altså premature rier (or so he said, jeg håper helt vilt mye at han tar feil selvfølgelig). Jeg ligger her og kverner og kverner oppi hodet mitt og vet etter mye lesning at premature rier/prematur fødsel kan være noe enkelte sliter med etter ett ks og jeg lurer på om jeg er en av dem og om babyen min og jeg klarer å komme oss så langt frem at han kan overleve (er 22+1 i dag).

 

Jeg lar meg ikke provosere nei, på langt nær, men jeg syns det er kjipt at vi lever i ett samfunn hvor kvinner føler seg så utrygge på sin egen kropp at de velger å kanskje bli liggende stive av skrekk for å miste barnet sitt i neste svangerskap fordi de ikke turte å prøve "naturmåten". Det blir jo bare mer angst igjen. Jeg fatter ikke hvordan det kan ha blitt slik at vi fjerner oss fra alt som er naturlig bare.

 

Om dette her går bra, og jeg kommer meg dit at babyen min kan overleve og gjerne ett stykke til, så kommer jeg til å prøve naturlig igjen FORDI jeg er dritredd for at jeg skal bli ute av stand til å få flere barn om det ender opp med enda ett ks.... Syns jo det er noe å ha i bakhodet jeg da.

 

i utgangspunktet er alle kvinner født til å føde. men ikke alle, da er det godt at ks er et valg.

jeg fikk aldri mer en 4 cm, hadde ikke jeg fått haste ks, ville jeg og barnet død.

dersom jeg skal ha barn nr 3, så vil ikke jeg få prøve å føde vaginalt.

men hadde jeg fått lov,ville jeg prøvd en gang til.

 

Helt enig. I tilfeller der det er medisinsk behov er vi dritheldige som har det alternativet. Er jo det som ville skjedd hos meg også med vår første"fødte"...

[Fru Blåbær]

Min fødsel endte i ks, og jeg har i ettertid fått tilbakemeldinger på at jeg "slapp unna". Som om en stor bukoperasjon er noen smertefri løsning.

 

Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne føde vaginalt og jeg er livredd for at et evetuelt nytt svangerskap også må ende i ks. Jeg kan ikke forstå at folk som har mulighet til å føde vaginalt virkelig ønsker seg ks. Men jeg aksepterer at vi er forskjellige og at folk har sine grunner.

[AO3]

Jeg så innlegget du akkurat la inn på Spør jordmødrene, Fru Blåbær... Kan ikke se at du "slapp unna" noe med et akutt ks, direkte. Jeg har også tatt akutt ks, men heldigvis har jeg aldri møtt slike holdninger. Da hadde jeg faktisk blitt rasende, tror jeg, og sagt akkurat det jeg mente. I stedet har jeg møtt sympati og kommentarer som "ja, du gjorde jo faktisk begge deler". Noe jeg synes er langt mer respektfullt og en helt ok ting å si (jeg presset i to timer før ks, så jeg *gjorde* faktisk begge deler... og den som tror at jeg SLAPP UNNA noen ting, aner virkelig ikke hva hun snakker om...).

[Fru Blåbær]

Jeg stoppet opp ved 7 cm, så hun refererte vel til at jeg slapp å presset ut barnet selv.

 

Grøsser med tanken på å bli sendt til ks etter å ha presset først. Da hadde jeg nok litt roligere omstendigheter enn deg. Men godt at muligheten finnes!

[mamma.no]

Vi må være glad for all hjelp vi kan få mener nå jeg. Hadde det ikke vært for IVF/prøveør, så hadde jeg aldri blitt mamma f.eks.

Hadde ikke KS vært et alternativ ville vi hatt mange mødre og barn årlig dødd i fødsel.... Hvem og hva ville det være godt for?

 

Jeg har født mine to første vaginalt og håper jeg får gjøre det med nr.3 også. KS har jeg ingen erfaring med og derfor kan jeg ikke uttale meg om dette - annet enn jeg er glad jeg slipper og synes det er flott at finnes, og at de som trenger det - grunnet det ene eller andre - får det gjennomført til det beste for både mor og barn.

 

En trenger ikke alltid mene så mye om så mangt synes jeg da. En trenger heller ikke å forstå alt alltid, men å akseptere er viktig.

 

Lykke til med alles fødsel

[AO3]

Jeg stoppet opp ved 7 cm, så hun refererte vel til at jeg slapp å presset ut barnet selv. Grøsser med tanken på å bli sendt til ks etter å ha presset først. Da hadde jeg nok litt roligere omstendigheter enn deg. Men godt at muligheten finnes!

 

Vel, jeg synes fremdeles du har gjort unna en ganske stor del av fødselen ved 7cm, og en person som tror at man "slipper unna" noe ved et akutt ks, han/hun vet veldig lite om hva et ks faktisk går ut på.

 

Ja, det er godt at muligheten finnes! For 100 år siden hadde både jeg og barnet mitt dødd. Eller hvis jeg hadde levd i et fattig land i dag, uten tilgang på ordentlig legehjelp. Gynekologen sa det rett ut til meg etterpå.

[AO3]

Ang det med hva gynekologen sa... Jeg vet at han har rett, og det merkelige er at kroppen min, mot slutten av fødselen, visste at den skulle dø. Jeg kan ikke forklare det på en ordentlig måte, det høres helt rart ut, men på et eller annet basalt, primitivt nivå visste kroppen min at den skulle dø. Hjernen min visste at vi var på et sykehus og at vi ville nok overleve, men kroppen min var på et langt mer primitivt plan, på en måte... Det er vanskelig å forklare.

 

Jeg får lyst til å forandre verden når jeg tenker på min opplevelse. Det dør så mange kvinner (og barn) hver eneste dag pga komplikasjoner knyttet til svangerskap og fødsel. De aller fleste kunne vært unngått. Tenk, så heldige vi er som bor i Norge. For en griseflaks.

[Snuppelupp1988]

Moren min fikk mye tyn for 24 år tilbake for at hun da måtte ta keisesnitt med meg. Hun hadde ikke noe valg siden jeg ble født med løse bein (satt ikke fast i hoftebeina). Men mange rundt henne så på henne som en syndebukk som "slapp" billig unna. Selv om det var verdens beste grunn til det.

 

Hun hadde problemer med å gå et halvt år senere så hun slapp ikke unna på noen måte. Og hun var evig takknemilig for at hun kunne føde normalt med min søster.

 

Så har nok vært fordommer mot ks i lange tider enten man har et valg eller ikke. Selv om det ikke altid er så "synlig" der ute.

 

Håper selv på en vanlig fødsel, men blir det ks så får det bli det Bare lillegutt kommer ut så er jeg fornøyd

[AO3]

Huff, stakkars moren din!

 

Slike holdninger tror jeg handler ene og alene om manglende kunnskap om keisersnitt. Har man lest seg opp litt, vet man at ks slett ikke er en enkel løsning!

[mamma til s@lma]

Skjønner ikke hvor du tar dette fra? Har aldri opplevd at noen har omtalt kvinner som ender opp med keisersnitt på en nedlatende måte. Det er vel heller sånn at man har medfølelse med dem, og kanskje synes litt synd på dem, siden det kan være tøft å komme seg etter et slikt inngrep. Og jeg har heller ikke inntrykk av at keisersnitt er noe folk velger for å slippe unna en vaginal fødsel - det er vel heller noe man vil slippe?

Jo da , det ser man ganske ofte . Veldig mange må forsvare seg og forklare valget sitt , og uansett blir man ofte sett på som feiging eller mindre verdt , selv når de har veldig gode grunner til å ta KS.

Synes forøvrig at KS et på ingen måte lettvint løsning , det eneste bra er at man har konkret dato å forholde seg til . Jeg har en tøff vaginal fødsel bak meg og en planlagt KS innvilget på medisinsk grunnlag , og hvis jeg skulle ha tredje barnen gang , så håper jeg å få reparert de skadene jeg har etter vaginal fødsel og aldri mer måtte ta KS. Det et på ingen måte lett løsning .

[Tamu]

Det ER fordommer, jeg hadde selv et planlagt keisersnitt og skal ha det med nr to. Det er INGEN som har noe med hvorfor, det kan være hva som helst som er grunnen til det, uansett er det overlegen på sykehuset som bestemmer at dette er det beste for meg og mitt barn. Det seg være smalt bekken, stort barn eller fødselsangst. INGEN har noe med det, det er det som er så fantastisk Så alle kan mene det de vil, uvitenhet er den beste triggeren for sure oppstøt fra sladresyke kjerringer.

 

Med nr 1 fikk jeg mange "medfølende" blikk når jeg fortalte om KS for deretter å måtte høre på lange, smertefulle fødsler som "straff" etterpå! Damer ass, skjerp dere

[4Hjerter]

Unnskyld meg;-) leser svarene over og må bare si at

 

.............det dummeste jeg hører er at kvinnekroppen er "skapt" til å føde!! (noen kropper ja ;-))

Før døde mange i fødsel -og det var helt naturlig!

 

Etter å ha presset i x antall timer, klipt, blødd og fått totalreptur...var det 11 cm åpning, og bang! Det gikk ikke gitt!

 

Legene mente i ettertid at det er svært få norske kvinner med for smalt bekken... derfor hadde de ikke målt meg. Men de forsto om jeg ville saksøke.

 

Keisersnitt er ett fantastisk hjelpemiddel for de som ikke kan føde vanlig, men skjønner ikke at folk frivillig velger det som en "lettvinn" løsning! -for det er det ikke;-)

[Anonym bruker]

Tjah... Jeg vil ikke si jeg lar meg prvosere av at enkelte ønsker ks fremfor fødsel... Vil derimot si at jeg syns det er trist at vi har kommet dit hen at sykehusene, jordmødre og andre gravide skaper tvil gravide imellom om hvor vidt man "klarer" å føde eller ikke. Kvinner er skapt for å føde barn, men samfunnet har dratt det dit hen at vi er blitt redde for smerte og redde for det ukjente selv om det er aldri så naturlig. Jeg personlig hadde det stikk motsatt før min førstefødte skulle komme. Jeg hadde ksangst. Jeg er kort og smal og var redd for å bli "presset" inn i ks pga treg fremgang e.l... Ironien måtte selvfølgelig slå til og det ble hastesnitt etter 12 timer pga fall i fosterlyd OG treig fremgang. Nå ligger jeg på sofaen med hjertet i halsen, gravid med nr 2, og har det legen i Hellas la meg inn i ett døgn på riestoppende drypp for, altså premature rier (or so he said, jeg håper helt vilt mye at han tar feil selvfølgelig). Jeg ligger her og kverner og kverner oppi hodet mitt og vet etter mye lesning at premature rier/prematur fødsel kan være noe enkelte sliter med etter ett ks og jeg lurer på om jeg er en av dem og om babyen min og jeg klarer å komme oss så langt frem at han kan overleve (er 22+1 i dag). Jeg lar meg ikke provosere nei, på langt nær, men jeg syns det er kjipt at vi lever i ett samfunn hvor kvinner føler seg så utrygge på sin egen kropp at de velger å kanskje bli liggende stive av skrekk for å miste barnet sitt i neste svangerskap fordi de ikke turte å prøve "naturmåten". Det blir jo bare mer angst igjen. Jeg fatter ikke hvordan det kan ha blitt slik at vi fjerner oss fra alt som er naturlig bare. Om dette her går bra, og jeg kommer meg dit at babyen min kan overleve og gjerne ett stykke til, så kommer jeg til å prøve naturlig igjen FORDI jeg er dritredd for at jeg skal bli ute av stand til å få flere barn om det ender opp med enda ett ks.... Syns jo det er noe å ha i bakhodet jeg da.

 

Dumt å si at "kvinner er skapt for å føde barn". Min lille venninne på 155 og str 30 i klær var IKKE skapt til å føde en unge på 4.6 kilo. Det er mer risikabelt at man må klippes, ungen må dras med sugekopp som slipper X antall ganger, 3 stk leger må hoppe på magen til mor osv, istedet for KONTROLLERT operasjon. Det var kjent at ungen var stor, det ble målt ¨på flere UL, og hun lå langt over streken på symfyseskjemaet. Likevel fikk hun ikke KS... "vi får prøve, de aller fleste føder uten problemer". Når man sier at kvinner er skapt for å føde, husker man da alle dødfødslene, alle babyer som døde i fødsel osv for 50 år siden og før det igjen? Ikke det nei... Og redde for smertene? Hvis man ikke ble sett på som pyse av arrogant helsepersonell og faktisk fikk smertelindring (vi betaler skattepenger her til lands, hvorfor blir vi nektet medisinsk hjelp da?), så tror jeg at flere hadde valgt vaginal fødsel. På samme måte som hvis man hadde kurset jordmødrene i "det finske grepet" og fått ned antall totalrupturer med urin- og avføringslekkasjer som konsekvens (som man må betale selv for å fikse etterpå), så hadde også færre valgt keisersnitt. Det er en skandale at det er så mye revning blant dagens kvinner i Norge.

[4Hjerter]

Jeg fikk dekt opperasjon etter totalreptur, men det er snart 9 år siden...

 

Alle under 1.60 burde måles... særlig hvis barnet er over 4 kilo!