Trives ikke med å gå gravid, gleder meg til bare til barnet kommer og jeg kan bli kjent med det

[Førstegangsmini]

Hei,

 

er det bare jeg som ikke liker å gå gravid? Jeg er egentlig i god form og klarer det meste, forsøker å trene og er på jobb som vanlig. Føler bare at det er et eneste stort krav om at det skal være så fantastisk å gå gravid - og at det er en så flott tid. Jeg føler derimot at jeg misliker forandringene som skjer i kroppen, vektoppgang, uren hud,oppblåst mage, forstoppelse, strekker liksom ikke til hverken her eller der, bekymrer meg for at det jeg spiser ikke skal være bra for barnet, bekymrer meg for hvor mye jeg skal gå opp i vekt og for at strekkmerker bare skal sprekke over hele magen. Egentlig bare sånne dumme ting som ikke betyr så mye, men likevel jeg opplever ikke denne fantastiskheten. Jeg har rett og slett bare lyst til at ungen skal komme ut så jeg kan bli kjent med den og gi den omsorg, mat, trøst, trygghet og det den trenger.

 

Er 18+0, og tenker på at jeg nesten er halveis. Er det flere som tenker som meg?

[Snuppelupp1988]

Føler med deg og syns det er så deilig å høre andre mene akkurat det samme.

 

Er tabu i venninne gjengen min å si noe negativt i det hele tatt. Så blir veldig mye falske smil og spøk om at jo raskere han er ute jo bedre Lille gutt er sterkt ønsket og er 28 uker idag og syns at tia ikke går fort i det hele tatt.

 

Lite plager, bortsett fra bekkenløsning, men nok av bekymringer ved siden av det. Men har funnet ut at det hjelper å begynne å handle inn litt smått og barnerommet er allerede ferdig.

 

Så nå kan de neste uke bare fly av gårde. Veldig klar for å få fødselen overstått og begynne livet med min lille familie

 

Så bit tenna sammen og tålmodighet er absolutt den vanskligste dyden som finnes

[Førstegangsmini]

Enig, det hjelper å kjøpe litt babyklær og fikse praktiske ting. Syntes også det var godt da vi fikk beskjed om kjønn, ble liksom litt enklere å knytte seg til det og at det faktisk er et virkelig menneske.

[Kakaoen]

Kjenner du noe liv i magen?

Jeg hadde det sånn som deg da jeg var rundt uke 12. Var så utrolig lei av å ha dårlig form, kvalm og sliten. Gikk bare å venta på at noe skal gå galt.

Men jeg satte meg ned og skrev en dagbok fra den siste tiden. Tenker det kan bli koselig å se tilbake på når mini blir stor. For meg hjalp det veldig når jeg skrev ned ting, for jeg fokuserte mye på det positive

 

Er 15+4 nå og kjenner meg ikke gravid. Klarer ikke tro det er noe som lever inni der, for alt virker så uvirkelig. Men lever i håpet om at det blir bedre når vi skal på UL, og når jeg begynner å kjenne liv.

 

Ønsker også å oppleve den beryktede gravid gleden og lykkefølelsen, men forløpig virker den bare oppskrytt

[Revenka78]

Kjenner meg igjen. Vi er et par venninner som sier det er 9+9 mnd slit før man er seg selv igjen. Gleder meg til å komme dit. Det er ikke så rosarødt å gå gravid og de første mnd med brystbetennelser, baby som ikke sover osv. Heldigvis er jeg 29 uker på vei. Ikke så ufattelig lenge til første etappe er over.

[Nordhagenjentene :)]

Jeg synes det er noe slit, men jeg er jo dårlig da.... Og har vært det mesteparten av tiden (15+2 i dag).

 

Kjenner bekkenet bare venter på at kvalmen skal gi seg, så det blir nok et laaangt svangerskap denne gangen. ;P Trøster meg med at det er siste gang.