Lite i gave fra bestemor?

[Anonym bruker]

Vårt barn fikk julegave i fjord + bursdagsgave i år for ca max 200 kr per gave. Jeg vet jo at man skal kjøpe etter lommeboka som jeg vet ikke er alt for stor hos denne bestemoren, men synes helt ærlig at dette var ganske liten gave. Jeg vil ikke være noen bortskjemt drittunge her altså, og regner med jeg kommer til å provosere noen her (jeg har selv lært at man aldri skal forvente mye i gave eller gave i det hele tatt) men jeg reagerte litt likevel når jeg så hva som var i gaven, selvfølgelig uten at jeg sa noe høyt, men takket høflig. Det var jo i tillegg noe han verket ønsket eller trengte, men bare "en pakke". Hadde det vært meg så hadde jeg heller droppet å kjøpe noe igjennom året (ikke at det heller er så mye, men sikkert minst 200-300 kr i smågaver igjennom året) for å få en litt finere gave til jul og bursdag. Dette er jo den summen som jeg kjøper til alle våre tante/onkelbarn/søsken, i tillegg til alle andre vi kjøper til (får knapt noe under 150 kr i butikkene), men dette er jo trossalt fra bestemor.

[Anonym bruker]

Du sier at du ikke vil være noen bortskjemt dritunge; også fullfører du dette innlegget??

 

Har bare en ting å si: BORTSKJEMT DRITUNGE!

[Anonym bruker]

Du kommer til å få pepper her, men det er du nok forberedt på.

Det er tanken som teller, og jeg synes det er helt ok å være litt nøktern med gaver. Ungene får nok uansett, og barnet ditt tenker neppe over prisen på gaven.

 

Men det jeg er opptatt av er at det skal være likt! Hvis ditt barn får gave til 200 kr er det viktig at ikke andre barnebarn får mer.

 

Jeg har en svigerfar som er eksempelet på det motsatte. Han har rompa full av penger, men barnebarna får allikevel en 200-lapp i bursdagsgaver, han tar seg ikke bryet med å kjøpe noe heller altså. Det i seg selv er greit nok, vi forlanger ingenting og ungene er fornøyd. Men samtidig vet vi at barnebarna til hans nye kone får gaver til langt over 1000-lappen, de kjøper vogner og barneutstyr til dem hele året gjennom i tillegg.

Kona hans er ufør og lever på hans inntekt, så her er forskjellen åpenbar.

[Gjest Sekretøsa]

Men hva var problemet med gaven? At det var noe ungene ikke trengte? Hva tenker du at en unge nå til dags trenger da? Bestemor (min mor) kjøper heller ikke gaver ungene trenger, hun kjøper det HUN har lyst å kjøpe til de. Og så lenge ungene er fornøyd er jeg fornøyd. Om det koster 20 eller 500 kr er liksom ikke så viktig...

[Anonym bruker]

Dette er mest sannsynlig et problem for DEG, ikke for barnet ditt.

 

Du skriver at bestemoren gir små gaver gjennom året? Så moro for barnet ditt! Barn elsker jo gaver! For dem er det da ikke alltid så nøye hva som er inni, og det er jo mye som engasjerer veldig selv om det er i manges øyne "billig".

 

Jeg synes det høres veldig trist ut at du setter en prislapp på gavene hun gir.

Her kan bestemor finne på å pakke inn et ark med klistermerker eller en liten plastfigur å sende i posten til datteren min - stoooor stas :-)!

[soleia]

Så fint at bestemor gjev gåver til jul og bursdag, og ellers gjennom året!

 

(klarar ikkje å halde meg; fjord = Hardangerfjorden, Sognefjorden og andre fjordar.

Fjor = året som gjekk)

Endret 12. juni 2012 av soleia

[Flate pupper]

Sorry, men det her blir for dumt. Når ble verdien av gaven viktig? Og nytteverdien? Hun har kjøpt en gave fordi hun har lyst til å glede barnet ditt og det er ikke opp til deg å sette spørsmålstegn ved valget hennes. Jeg synes denne bestemoren virker veldig grei som også gir noen småting gjennom året.

 

Tror problemet er ditt, og du har vel allerede innsett årsaken; du virker en smule bortskjemt, slik du selv mistenker at du vil bli oppfattet. Det er vel neppe din mor vi snakker om her, altså er det svigermor (?). Ligger det kanskje noe annet bak din misfornøydhet?

[Anonym bruker]

Var selvsagt klar over at jeg ville få pepper, ingen kan jo si noe så forferdelig som at man er misfornøyd med en gave på dib, her er jo alle perfekte

 

Takk så langt til dere som har svart. Jeg må vel bare innse at jeg ikke har lov til å være misfornøyd med en gave. Gutten er ikke stor nok til å forstå enda, men var en bruksting forsåvint (men som vi hadde mer enn nok av fra før), men det er heldigvis noenlunde likt mellom barnebarna. Vet også at bestemoren gir mindre gaver til andre også. Synes liksom noe av gleden ved gaver blir borte når det ikke er så mye å glede seg til. Det som kanskje irriterte meg mest var at hun ba om ønskeliste også fikk han noe helt annet (og ja, jeg hadde billige ting på lista til både 50 og 200 kr), og uten mulighet for å bytte. Alle barebarna fikk det samme i gaven sin. Bursdagsgaven var heldigvis noe som kunne brukes, men tålte 2 måneders bruk før det ble ødelagt og kastet.

 

HI

[Anonym bruker]

Sorry, men det her blir for dumt. Når ble verdien av gaven viktig? Og nytteverdien? Hun har kjøpt en gave fordi hun har lyst til å glede barnet ditt og det er ikke opp til deg å sette spørsmålstegn ved valget hennes. Jeg synes denne bestemoren virker veldig grei som også gir noen småting gjennom året.

 

Tror problemet er ditt, og du har vel allerede innsett årsaken; du virker en smule bortskjemt, slik du selv mistenker at du vil bli oppfattet. Det er vel neppe din mor vi snakker om her, altså er det svigermor (?). Ligger det kanskje noe annet bak din misfornøydhet?

 

Det er min mor, ikke svigermor, som er bestemoren. Jeg var rett og slett flau over å fortelle andre som spurte hva han hadde fått i gave fra bestemor til jul eller bursdag. Kanskje du har rett i at det ligger noe underliggende her. Når jeg tenker over det er jeg nok en smule irritert over min mor av også andre grunner. Men jeg er oppdratt til at slik sier man ikke, man er fornøyd uansett, så utad er jeg det selv om jeg sier sannheten her på et anonymt forum. HI

 

PS: gaven var verken spesielt til glede eller nytte for barn eller foreldre.

[Anonym bruker]

For noen år siden ga min bestemor min niese (hennes oldebarn) en brukt liten kjele til toårsdagen. De voksne himlet med øynene og tenkte at dama var blitt enten senil eller gjerrig. Ungen fikk mange andre gaver i tusenkronersklassen, men gjett hva det var jenta lekte med hver dag og som fortsatt er i bruk nå 5 år senere? Det er hverken den rost gyngehesten som kunne snakke, sykkelen eller noen av de andre dyre tingene. Det er den lille kjelen som kan brukes til alt mulig og som tåler alt.

 

Det er langt fra bestandig det er prisen på gaven som er viktigst.

[Mø schæl!]

For noen år siden ga min bestemor min niese (hennes oldebarn) en brukt liten kjele til toårsdagen. De voksne himlet med øynene og tenkte at dama var blitt enten senil eller gjerrig. Ungen fikk mange andre gaver i tusenkronersklassen, men gjett hva det var jenta lekte med hver dag og som fortsatt er i bruk nå 5 år senere? Det er hverken den rost gyngehesten som kunne snakke, sykkelen eller noen av de andre dyre tingene. Det er den lille kjelen som kan brukes til alt mulig og som tåler alt.

 

Det er langt fra bestandig det er prisen på gaven som er viktigst.

 

Herlig :-)!

[Anonym bruker]

Hvorfor er det greit at du kjøper gave for 200 kr til familien, men ikke greit når hun gjør det?

 

Skulle ønske jeg kunne bruke bare 200 kr pr.gave til de jeg er tante på og ellers familie. Her er det forventet at vi bruker 4-500 kr pr. person.

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

ooohhhh... Dette er en skikkelig brannfakkel her inne

[Anonym bruker]

Her kjøper også mormor gave for mellom 200 og 300 kr til barnebarna, kunne ikke falle meg inn å være misfornøyd med det, selv om jeg personlig gjerne kjøper for 3-400 kr til mine tantebarn kan jeg ikke forlange at andre skal gjøre det samme...

[Gjest Mentha & Junior]

Var selvsagt klar over at jeg ville få pepper, ingen kan jo si noe så forferdelig som at man er misfornøyd med en gave på dib, her er jo alle perfekte

 

Takk så langt til dere som har svart. Jeg må vel bare innse at jeg ikke har lov til å være misfornøyd med en gave. Gutten er ikke stor nok til å forstå enda, men var en bruksting forsåvint (men som vi hadde mer enn nok av fra før), men det er heldigvis noenlunde likt mellom barnebarna. Vet også at bestemoren gir mindre gaver til andre også. Synes liksom noe av gleden ved gaver blir borte når det ikke er så mye å glede seg til. Det som kanskje irriterte meg mest var at hun ba om ønskeliste også fikk han noe helt annet (og ja, jeg hadde billige ting på lista til både 50 og 200 kr), og uten mulighet for å bytte. Alle barebarna fikk det samme i gaven sin. Bursdagsgaven var heldigvis noe som kunne brukes, men tålte 2 måneders bruk før det ble ødelagt og kastet.

 

HI

 

 

Altså, det jeg tror de fleste reagerer på her er ikke at du var misfornøyd med gaven. Man kan fint klare å bomme på det barnet ønsker seg/liker å leke med osv, det kan skje de beste.

Men snarere det at du går ut mot antallet kroner lagt i gaven er nok det som fyrer oppunder de fleste svarene her. Og jeg er enig! Hvorfor har prisen på gaven noe å si for om den er "bra nok" eller ikke? Er det bedre med en leke til 700 kr som barnet ikke leker noe særlig med enn en til 200 kr med samme utfall?

 

Og så motsier du deg selv litt med å si at det var ting på ønskelista til 50-200 kr og at _det_ hadde vært helt greit å gi (tydeligvis, siden det sto på lista). Eller var det sånn at det måtte kombineres med noe annet for at det skulle være "nok"?

 

Det hele høres litt merkelig ut for meg.

[Anonym bruker]

Sånt gjør meg så forbannet! Lever med slikt tull selv, og det er så provoserende!

[Anonym bruker]

Vårt barn fikk julegave i fjord + bursdagsgave i år for ca max 200 kr per gave. Jeg vet jo at man skal kjøpe etter lommeboka som jeg vet ikke er alt for stor hos denne bestemoren, men synes helt ærlig at dette var ganske liten gave. Jeg vil ikke være noen bortskjemt drittunge her altså, og regner med jeg kommer til å provosere noen her (jeg har selv lært at man aldri skal forvente mye i gave eller gave i det hele tatt) men jeg reagerte litt likevel når jeg så hva som var i gaven, selvfølgelig uten at jeg sa noe høyt, men takket høflig. Det var jo i tillegg noe han verket ønsket eller trengte, men bare "en pakke". Hadde det vært meg så hadde jeg heller droppet å kjøpe noe igjennom året (ikke at det heller er så mye, men sikkert minst 200-300 kr i smågaver igjennom året) for å få en litt finere gave til jul og bursdag. Dette er jo den summen som jeg kjøper til alle våre tante/onkelbarn/søsken, i tillegg til alle andre vi kjøper til (får knapt noe under 150 kr i butikkene), men dette er jo trossalt fra bestemor.

 

 

Mine foreldre kjøper stort sett gaver til 150-200kr har aldri falt meg inn å være misfornøyd med det og de har råd til å bruke mye mer det de har overhode ingen pengeproblemer for å si det slik.

Men de finner alltid noe barna liker da, forhører seg med meg om hva som er i barnas interesse og det betyr mer for meg en hva gaven koster.

For barna ser ikke prisen men om det er noe de liker eller ikke.

 

Besteforeldrene på farsiden er rike men de kjøper omtrent aldri noe men det er også deres valg og jeg gidder ikke kaste bort masse energi på å irritere meg over det.

 

Men det er faktisk ikke hva som gaven koster som skal spille noen rolle, og om du til og med vet at damen har litt dårlig råd så syntes jeg der er rart at du henger deg opp i verdien.

Lær barna dine å bli glade for alt de får samme hva prisen er.

Og sett pris på det de faktisk får

 

Mine barn får ofte småting av tanter også videre fordi de syntes det er så gøy å gi til dem, nettopp fordi om det så er undertøy eller sokker så blir barna oppriktig glad for å få det.

[2skjønnasser]

Sognefjorden o.s.v