Gå til innhold

Greit.. jeg kapitulerer offisielt, og gir opp go-buksa


Anbefalte innlegg

Skrevet

Gjennom hele dette svangerskapet har jeg håpet å gå opp mindre enn jeg gjorde forrige gang (sluttet å veie meg etter 21 kg sist). Det er så kjedelig å måtte slanke seg så mye i ettertid!

 

Alt gikk kjempefint i starten, jeg gikk ikke opp noe særlig før uke 20, og fantaserte om meg selv i 9 måned med en liten tennisball på magen, snerten mini-rompe og tynne lår..

 

Men akk - etter uke 20 har jeg gått opp 1 kg i uka, vektøkningen er som et godstog ute av kontroll, det nytter bare ikke å stoppe den!!! (uten å sulte seg da, og det blir litt for kjipt gjort mot lillemor i magen) Er i uke 35 i morgen, og + 15 bitre kilo.

 

Jeg har hatt som mål at jeg skal klare å komme inn i den første gravide-buksa jeg kjøpte gjennom svangerskapet, for da er jeg liksom ikke feit, bare gravid. Så jeg trøkket på meg det stakkars mishandlede plagget i dag.

 

Egentlig utrolig at jeg fikk den på meg uten å bruke tang, men det gikk på et vis. Prøvde å si til meg selv at det var bekkenløsningen som gjorde at jeg har gått med muse-skritt i hele dag, men etter hvert måtte jeg innse at buksa satt så trangt over hoftene / lårene at sømmene nærmest gneldret om nåde for hvert skritt jeg tok.

 

Plutselig gikk det opp for meg at jeg kom til å pådra meg tidenes soppinfeksjon hvis jeg fortsetter å bruke den buksa. Kroppen er jo presset så tett sammen i det stakkars tøystykket at man nesten kunne høre mine nedre deler gispe etter luft da jeg endelig skrellet av meg det forbannede plagget... ;)

 

Sitter i et luftig skjørt nå, og skjønner at det ikke nytter å leve i "denial" lenger. Får bare være glad det er sommer, at det går ann å gå i skjørt, og at haremsbukser er på moten - de er jo så lange i skrævet at det burde holde godt og vel til uke 42...

 

Gleeeeeder meg til å bli ferdig med svangerskapet, og lille-tulla er ute! :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hør hør. Jeg har kapitulert litt. Ganske lenge beholdt jeg fn stram fin rompe og tynne lår. Nå 35+2 har jeg gått opp 13,5 kg, hadde som mål 1; kg, men det skal vel litt til. Føler flesket går fra hoftene og helt bak til ryggraden. Haaaater det. Har tenkt å begynne trene igjen ganske raskt, og har fått til innkjøp av shape-wear i dag, truse og singlet :) heldigvisikke lenge igjen nå, og ser ut til å bli det svangerskapet med nest minst vektoppgang ( fjerde graviditet :)

Skrevet

For et fantasktisk innlegg:) jeg ler så jeg griner og kjenner meg igjen. Jeg driver også å setter meg sånne rare mål, som det jo etterhvert blir helt umulig å holde. Jeg kommer heller ikke inn i den første graviditetsbuksa mi, bare så det er sagt;)

 

Satser på å få skikkelig dreis på amminga, slik at fettet fordufter fra rumpe og lår på no time etter fødselen! Så la oss unngå soppinfeksjonene og nyte sommeren i luftige skjørt og andre gevanter som ikke strammer:)

Skrevet

Godt vi er flere!! Det er så kjipt å være den som drar opp snittet for gjennomsnittlig vektøkning, det irriterer meg noe så grasat at jeg nok engang ender opp som kandidat for tjukk-øya!

 

Satser også på en grådig liten slikkmunn av en baby (hun er tross alt sin mors datter) som slanker mamsen pent ned igjen.

 

Jeg var flink etter forrige svangerskap da. Gikk ned til sammen 26 kg på ett år, men jeg kan ikke si at jeg gleder meg til å leve på Wasa Husmann knekkebrød og bananer enda ett år av mitt liv ;) ... og i mellomtiden - Lindex here I come, jeg skal tømme sjappa for hold-in undertøy..

Skrevet

Morsomt innlegg, som jeg kjenner meg veldig igjen i! :) :) :)

Halvparten av gravidklærne jeg har kjøpt, passer ikke lenger.

36+3 her, og har så langt lagt på meg 18 kg.

Det til tross for at jeg over halve svangerskapet trente spinning 2-3 ganger i uken, samt styrketrening.... Men, så har det vært noen uker med NULL energi hvor jeg kun har spist og sovet, så det kan ha gjort sitt til at vekta har gått så opp. (gikk opp totalt 16 kg med første barnet)

Jeg begynte å gråte da jeg veide meg hos svigers i går (har ikke vekt hjemme), og tallet 87 lyste mot meg....

Fæle greier dette. Folk trøster meg med at jeg ikke har kjempefeite og dissende armer, men man kan ikke legge skjul på at jeg har lagt opp en del fett her og der :-(

Skrevet

Trøster meg forresten også med at amming hjelper, ihvertfall fra og med når barnet er rundt 6 mnd, da rant fettet av meg ihvertfall, og var tilslutt 5 kg slankere enn jeg var før jeg fødte. Trente og spiste sunt, men slanket meg aldri, spiste godteri nå og da og skeiet ut i helgene. Men jeg innser at jeg ikke med sikkerhet vet hvordan det går denne gangen. :-/ Ja, ja. Få ting kommer gratis her i livet!

Skrevet

Trøster meg forresten også med at amming hjelper, ihvertfall fra og med når barnet er rundt 6 mnd, da rant fettet av meg ihvertfall, og var tilslutt 5 kg slankere enn jeg var før jeg fødte. Trente og spiste sunt, men slanket meg aldri, spiste godteri nå og da og skeiet ut i helgene. Men jeg innser at jeg ikke med sikkerhet vet hvordan det går denne gangen. :-/ Ja, ja. Få ting kommer gratis her i livet!

 

Det går sikkert på samme vis denne gangen også. Har funka for meg to ganger;) Men det er viktig å ikke ta ammingen for gitt. Den krever jo tid, ro og at man prioiterer det skikkelig... jeg fikk meg en lærepenge der med nr. to. Stressa så fælt at jeg holdt på å miste melken...

Skrevet

Åh, dette trengte jeg! Tårene spruter av latter her.. Fantastisk godt skrevet!

 

Er neimen ikke godt å styre disse kg alltid.. På kommer de, og av går de jammen meg og - men for noen lettere enn andre... (jeg tilhører selv kategorien "andre", sukk!)

 

Jeg har klart å holde vekta i sjakk (opp 13-14 kg denne gang - termin i morgen!, mot 30 kg pluss sist..) ved å ikke spise noe tungt etter middag. Har gått i myyyye vannmelon, bær og annen kcal fattig kost. Har jeg vært sulten har jeg spist altså, da gjerne havregrøt (undervurdert!) el.l Hjelper vel på at jeg har kunnet bevege meg mye mer enn sist og.

 

Nei, nå må jeg lese innlegget ditt én gang til - deilig å LE :-)

 

 

Skrevet

Huffda BABY-JENTE synes synd på deg som sto og gråt på vekta! Selv om det ikke har kommet noen fysiske tårer for min del, så er det åpenbart at jeg gråter litt inni meg jeg også ;)

 

Jeg får ta Lille Troll sitt råd og satse på vannmelon når hungeren melder seg - kjenner at jeg har blitt myyyye mer sulten nå mot slutten.

Skrevet

Måtte lese denne én gang til, og lo like godt!

 

Mannen tror jeg er gal her jeg sitter og hikster og tårene spruter :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...