Hva skjedde med den snille gutten min?? Lei meg,trenger råd...

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som blir 8 år om 2 mnd. Han har alltid vært snill og grei, aldri noe utagerende, lydig er han også og veldig enkel å snakke til og forklare ting. Som regel er det bare å gi han en beskjed og så gjør han som han blir fortalt. Han er veldig kjærlig og omtenksom også, gir meg klemmer og nusser hver dag og forteller meg at jeg er verdens beste mamma og at han er så glad i meg. Han er litt mammadalt og liker ikke særlig at jeg er borte ifra ham osv, det skal bare noen timer til før han savner meg og vil hjem,dersom han er hos besteforeldrene.

 

Den siste uken har han vært litt ulydig. Ikke så mye, men han skal ofte diskutere,ape etter meg, være obsternasig alt i alt. Ofte har han vært grinete også, særlig når vi har vært i sentrum og han har fått seg leke,is eller annet blir han litt smågrinete(merkelig nok). Jeg tok dette opp med ham og sa at jeg syntes ikke det var kjekt å kjøpe ting til ham,dersom han ble sur eller ulydig i etterkant.

 

Idag hadde han hatt overnattingsgjest på besøk og da besøket dro hjem rundt kl 18, ba jeg ham om å hjelpe til å rydde. Det ville han ikke og han startet igjen med å diskutere med meg. Han ble ganske vanskelig å ha med å gjøre tilslutt og jeg ga ham en advarsel om at han kunne gå på badet og pusse tennene,legge seg, dersom han ikke hørte etter(han satt foran playstation på dette tidspunktet). Da svarte han med at jeg kunne ikke be ham legge seg "midt på dagen" og jeg sa at jo,dersom han ikke hørte etter bestemte jeg det. Dagen før hadde han vært vanskelig da vi skulle dra fra en lekeplass i nærheten og han sparket til en flaske så den knuste. Jeg sa at dersom han ikke plukket opp glasset og ble med hjem,ville jeg ta ifra ham playstation for en hel uke og nettopp dette brukte han også idag. Han var ikke redd han,for at jeg skulle ta den. Jeg gikk bort til ham, tok ham i armen og geleidet ham mot badet og da blir han helt vill og BITER meg faktisk i armen!! Jeg ble så sjokkert at jeg bare ba ham sette seg på badet og tenke over hva han hadde gjort, før jeg tok til tårene oppe på stua.

Kanskje barnslig av meg, men jeg har aldri sett min sønn slik som de siste par dagene og da særlig ikke slik som idag!

Han kom opp og sa unnskyld etterpå og forklarte at han bare ble så sint at han ikke visste hvorfor han gjorde det. Jeg sa at jeg aldri ville se ham gjøre det igjen. Nå er det mersom glemt her i huset, men ikke for meg..

 

Jeg forstår ikke hva som skjer med ham. Eller hva som skjedde nå idag. Han som er så utrolig snill og god, alltid!!!

Er så utrolig lei meg.

 

 

Hjelp?

[Gjest MMJ]

Synes det er nærmest en sunnhetsstegn at han "prøver seg" litt jeg. Man vil ikke ha et lydig barn, man vil ha lydige hunder.

 

Selvfølgelig biter man IKKE, men det at han ikke vil rydde, eller at han ikke oppfører seg eksemplarisk hele tiden synes jeg ikke er nevnværdig bekymringsverdig

 

Mitt råd (uten at jeg er noen ekspert!!!) er at du fortsetter og forklare, forklare og atter igjen forklare

 

Good luck!

[det er berre mordi]

Har jeg forstått dette rett: Du truet med å ta fra han playstation i går - for en hel uke - (noe som er kanskje litt i heftigste laget), og i dag da han satt å spilte playstation - (??).....

 

Her trenger jeg vel ikke skrive så mye mer?

[Anonym bruker]

Haha, nå satte du det i perspektiv for meg. Kanskje det faktisk er jeg som er hysterisk og overdriver ... Ble bare så sjokkert over at han faktisk oppførte seg sånn til meg, for det har han aldri gjort før. Såklart blir han sint osv,men han går aldri til fysisk angrep liksom

[Anonym bruker]

Det var kanskje litt i meste laget med en uke ja,men er jo bare et menneske jeg også- alle situasjoner kan man ikke forutse og si det riktige i til enhver tid. Trenger du ikke si så mye mer? Han hørte jo faktisk etter igår og gjorde som jeg sa, dermed tok jeg ikke ifra han noen playstation.

 

HI

[det er berre mordi]

Ah, da ble alt så meget klarere:)

[Gjest MMJ]

Velg dine kamper - man trenger ikke "vinne" dem alle

[Anonym bruker]

Alt annet du forteller er for meg helt normalt, litt må mann regne med MEN, man biter IKKE! Når jeg leste kunne det være min gutt på 8 du beskriver, mammadalt, kjærlig, forteller meg hele tiden at jeg er verdens beste mamma osv, men 100% lydig er han ikke

Dette med bitingen tror jeg hadde gjort omtrent det samme som deg, MEN jeg hadde ikke latt det bli glemt.... Jeg hadde vist han at jeg var såret og lei meg, og det til jeg ikke var det lenger.,.. Dette tror jeg hadde stukket dypere en noen som helst annen straff el.

[Anonym bruker]

Han høres faktisk litt ut som min bror var når vi vokste opp. Han var venligvis en meget behagelig og omgjengelig gutt, men når sinnet innimellom tok han, så kunne han være utagerende/aggresiv.

 

Men min bror har blitt en av verdens fineste menn Han er tålmodigheten selv, og er veldig inkluderende, hjelpsom og sosial.

 

Fortsett på den gode veien du/dere er på, men være konsekevnt i det du sier og gjør (slik at han forstår at ulydighet får konsekvenser og ikke bare er tomme trusler), så skal det nok gå veldig bra skal du se!

[LillaGorilla♥♥]

Han kan jo også ha kommet inn i en slags "før-pubertet"? Hormoner og slikt som løper løpsk, kanskje han sliter med å være midt mellom liten og stor. Eller han kan ha plukket dette opp hos venner etc, mange muligheter.

Har det kanskje skjedd noen omveltninger hos dere i det siste?

 

Ellers sier jeg meg enig med flere over her, unger ER ulydige og umulige av og til, uten at det er noe galt i det. Man må bare stå i det, og være konsekvent som best man kan.

[Anonym bruker]

Høh...det der er sønnen min HI. Han er riktignok bare 7 år, men han er som Dr. Jekyll and Mr. Hyde noen ganger.

 

Flink, omsorgsfull og utrolig snill i det ene øyeblikket. Så plutselig kan han snu og bli frekk og vanskelig å ha med å gjøre i det neste øyeblikket.

 

Tror de fleste barna er sånn. De teste sine grenser og du må bare være så tålmodig som du kan.

 

Men, dette unnskylder ikke biting.

[Anonym bruker]

Synes det er nærmest en sunnhetsstegn at han "prøver seg" litt jeg. Man vil ikke ha et lydig barn, man vil ha lydige hunder.

 

Selvfølgelig biter man IKKE, men det at han ikke vil rydde, eller at han ikke oppfører seg eksemplarisk hele tiden synes jeg ikke er nevnværdig bekymringsverdig

 

Mitt råd (uten at jeg er noen ekspert!!!) er at du fortsetter og forklare, forklare og atter igjen forklare

 

Good luck!

 

Hvis det finnes en del foreldre der ute som deg, er det jo ikke rart at mange elever oppfører seg som drittunger mot lærerne sine på skolen...

[Gjest sug lut]

Jeg synes den "normalbeskrivelsen" din er mindre normal enn de anfallene av trass, sinne og ulydighet, faktisk.

[Gjest MMJ]

Synes det er nærmest en sunnhetsstegn at han "prøver seg" litt jeg. Man vil ikke ha et lydig barn, man vil ha lydige hunder.

 

Selvfølgelig biter man IKKE, men det at han ikke vil rydde, eller at han ikke oppfører seg eksemplarisk hele tiden synes jeg ikke er nevnværdig bekymringsverdig

 

Mitt råd (uten at jeg er noen ekspert!!!) er at du fortsetter og forklare, forklare og atter igjen forklare

 

Good luck!

 

Hvis det finnes en del foreldre der ute som deg, er det jo ikke rart at mange elever oppfører seg som drittunger mot lærerne sine på skolen...

 

Nei, du kan så si, hehe Verdenen hadde nok gått under!!

[Anonym bruker]

Der skjønte jeg ikke helt hva du mente, sug lut.. ?

 

Ellers tusen takk folkens, det hjalp endel på. Kjenner det stikker hardt det som skjedde idag. Er faktisk veldig lei meg.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes den "normalbeskrivelsen" din er mindre normal enn de anfallene av trass, sinne og ulydighet, faktisk.

 

 

Dette forsto jeg ikke helt... Er det unormalt at han er glad i mamman sin??

[Gjest sug lut]

Jeg synes den "normalbeskrivelsen" din er mindre normal enn de anfallene av trass, sinne og ulydighet, faktisk.

 

 

Dette forsto jeg ikke helt... Er det unormalt at han er glad i mamman sin??

Nei, men du tror vel ikke at han ikke er glad i deg fordi om han nå også har større grad av egenvilje? Det er vanligere å være vel vant med både ulydighet, sinne og hele pakka enn at det kommer som en overraskelse når barnet er åtte.

[Anonym bruker]

"Jeg har en gutt som blir 8 år om 2 mnd. Han har alltid vært snill og grei, aldri noe utagerende, lydig er han også og veldig enkel å snakke til og forklare ting. Som regel er det bare å gi han en beskjed og så gjør han som han blir fortalt. Han er veldig kjærlig og omtenksom også, gir meg klemmer og nusser hver dag"

 

Minner meg om beskrivelse av en hund

[Anonym bruker]

Unnskyld meg at barnet mitt har vært et av de enkle da.. Det jeg mente var jo at jeg aldri har hatt noen problemer ifht oppdragelsen og at han er en intelligent og kjærlig gutt som ikke har adferdsvansker og er veldig lett å forklare ting så han forstår,uten diskusjoner eller episoder. Nå var jeg jo frustrert og lei meg, så om du syntes min beskrivelse ikke hang helt på greip,så er ligger jo svaret akkurat der. Villa bare få med det viktigste,men såklart er det alltid noen her inne som må rakke ned på folk..

 

Til deg, Sug lut, så handler det ikke om at det kommer som en overraskelse når han er 8 år.. Alt har ikke vært rosenrødt hele veien, det må virkelig være mulig å ikke ta alt helt bokstavelig? Han har aldri oppført seg på den måten der og da mener jeg at han har utagert fysisk. såklart har også min gutt vært sint og trass, herregud....Når jeg sier han alltid har vært snill og lydig så mente jeg at han er som andre barn, han har ikke utagert på noen måte som har fått oss til å reagere! Før nå,denne gangen. Huff blir litt oppgitt her,kjenner jeg.

[Anonym bruker]

Jeg tror ordet "lydig" trigger dib-hønene jeg HI. Det hører ikke helt hjemme i beskrivelsen av annent enn dyr i 2012