Min lille Are Olaves kom til verden 4 uker før termin etter en heavy styrtfødsel...

[Fjelljenten]

Natt til 29. mai kjente jeg voldsomme bevegelser i magen, og slet skikkelig med å sove. Jeg prøvde å snu meg i sengen, og plutselig var det noe som klikket nederst i magen, og det begynte å renne varmt... Helt uventet, for forrige gang gikk aldri vannet, og de måtte ta det da jeg var 8 cm åpnet... Jeg skjønte med en gang hva det var, men samtidig ble jeg så sjokkert at jeg ikke trodde på det. Da det bare fortsatte å renne vekket jeg mannen, og han løp etter håndklær. Vi ringte føden og fikk beskjed om å komme hvis jeg fikk rier.

Jeg var skikkelig i sjokk, og klarte selvfølgelig ikke legge meg til å sove (hadde heller ikke sovet før vannet gikk, så det hadde vel vært smartest å prøve å få litt søvn), jeg sto opp og begynte å kjenne etter rier. Jeg hadde en del kynnere, og da jeg telte var de ganske regelmessige også, fra 10 til 20 min mellom, men samtidig var det opphold på tre kvarter noen gangen. Da morgenen kom kjørte mannen sønnen vår i barnehagen, og kom hjem og hjalp meg med å pakke. Fødebagen var jo ikke klar for å si det sånn, og jeg var ganske stresset med blant annet å finne hentesettet...

Da vi hadde fått pakket det viktigste hentet vi sønnen vår igjen og kjørte inn til byn til mamma. Mamma skulle være med på fødselen, og søsteren min kunne passe sønnen vår. Vi ventet litt der, men på kvelden begynte de skikkelige riene å komme. Vi hadde fått beskjed om å komme inn til kontroll kl.8 neste morgen, men jeg villle gjerne dra inn og få sjekket hvordan det lå an, så vi dro til sykehuset i 23-tiden.

Utrolig skuffelse da åpningen bare var 1-2 cm, for jeg syntes riene begynte å gjøre ganske vondt i forhold til i starten sist gang, og ble nervøs for at det kom til å bli en enda verre fødsel, men sterke smerter i mange mange timer...

De bestemte at jeg skulle bli på sykehuset likevel, og vi fikk et rom og ringte mamma som satt seg i bilen. Da hun kom frem var alt helt forferdelig, jeg hadde store smerter og brakk meg flere ganger, åpningen var 3 cm og jeg var sikker på at dette bare var starten. Jordmor og min mor snakket om at det kom til å gå fort, de kunne se det på smertene mine, men jeg husker bare at jeg kalte dem optimister og at jeg ikke skjønte hva de snakket om. Jeg så for meg hele natten og neste dag med de samme smertene, og ga etter for prinsippet mitt og skrek på epidural. Jeg klarte ikke ligge lenger og fikk en prekestol. Klarte ikke å stå heller, men akkurat da skulle de flytte meg inn på selve føderommet, så jeg måtte gå med den inn der. Jeg hadde nå rier med 10 sek pause mellom, og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Da jeg la meg ned igjen og ble sjekket var jeg 4 cm åpning, og jordmor sa de hadde bestilt epidural. Uten at jeg fikk det med meg, sa hun til mannen at de ikke kom til å rekke å sette den...

Etter en kort stund begynte jeg å riste og kjente helt vannvittig med trykk. Jeg skjønte jo ingenting, for jeg trodde fremdeles det var laaaangt igjen... når jeg ristet fikk jeg ikke puste og når jeg ikke ristet pga trykket skalv jeg som om jeg frøs. Det var nå 20 min siden jeg var 4 cm åpen, og da hun sjekket meg igjen var det full åpning. Jeg trengte ikke å gjøre så mye, for nå presset kroppen av seg selv. I forhold til forrige fødsel, da pressingen var egentlig veldig kontrollert, og jeg klarte å jobbe med jordmor og med riene, så hadde jeg nå ingen kontroll, og jeg følte ting kom ut overalt, hehe... Jordmor prøvde å si at jeg skulle holde igjen noen ganger, puste sånn og sånn, men jeg hadde ikke sjangs, det er det villeste jeg har opplevd, kroppen bare gjorde som den ville. Jeg har sett på video etterpå og både mamma og min kjære har fortalt at jeg var flink og gjøre som jordmoren sa, men det følte jeg ikke selv i det hele tatt... Etter 5 pressrier ca (hun holdt hodet hans igjen inne på de siste riene så jeg ikke skulle revne sikkert) gled min lille prins ut og begynte å skrike med en gang. Jeg fikk ham rett opp på brystet og han var perfekt. Klokken var da 02.36, 40 min etter jeg var 4 cm åpen. Han veide 3100 g og var 48 cm lang, og man kan ikke se at han er født 4 uker før termin, han var virkelig klar og skulle visst bare ut og starte livet med en eneste gang :-) <3

 

Sorry for lang og detaljert historie, men jeg har slitt litt med å få med meg hodet etter at det skjedde så uventet og brått og i tillegg så fort, så jeg hadde bare behovet for å skrive det ned. Det føles av og til så uvirkelig at han plutselig er her, uten at jeg fikk med meg den siste delen av graviditeten, og at magen plutselig er vekk. Jeg var ikke fysisk eller mentalt forberedt på fødselen, så jeg trenger litt tid til å bearbeide opplevelsen....

MEN min lille prins er helt fantastisk, vi har ventet på ham i 2 1/2 år, og måtte gjennom 3 SA før det endelig gikk å gi vår eldste sønn en lillebror, så det er bare utrolig å sitte og se på vårt lille mirakel, og at alt gikk så bra, og at han er så frisk og perfekt <3

Endelig i mål <3

[Fjelljenten]

Og så må jordmoren få en del cred, det glemte jeg å skrive, for jeg fikk ikke en eneste liten rift, og det var noe av det som sjokkerte meg mest :-) Det har jo gjort en del mye enklere etterpå :-)

[karen83]

Gratulerer så mye

[Hilde35]

Gratulerer med den lille. :-)

[Alvepia *happy mum*]

Gratulerer så mye, har ventet i spenning på å høre fra deg - en tøff fødsel syns jeg ( har aldri født før selv ). Lykke til videre og god sommer

[LØVEN1]

Gratulerer så mye med lillebror!

[Augustspire<3]

Gratulerer

[Mummy to 3 little boys]

Takk for en finn fødselen historie !!! Jeg hadde lurte på hvordan det gikk med deg ;-)

 

Selv fødte andre sønnen mitt med van avgang i uke 36, det kom rask og jeg var som du sjokkert !! Du trenger tid til å hvile deg nåååå mentalt.

 

Har nå født sønen nummer tre, og denne gang skal jeg hvile meg såå mye som mulig. Jeg var ikke såå flink til å gjøre det siste gang og var trett og utslit i flere månder etter fødselen.

 

Lykke til. En "angel" etter 3 SA er en gave fra Gud :-)

[Bamsemams74]

Jeg elsker detaljerte fødselshistorier! Det er så fint når du og andre ønsker å dele det med oss:) Vi har jo ventet i spenning på å høre hvordan det gikk med deg:) Jeg fikk litt fart i sakene her hjemme da jeg forstod at du kom til å få 4 uker før...Det kan jo skje, så det er jo greit om ting er klare;)

 

Gratulerer så mye med den deilige gutten din. Så fint at han var så stor til tross for at han kom for tidlig! Lykke til videre med bearbeiding og barselstid:)

[Juliii]

Gratulerer, og takk for at du delte fødselshistorien! Synes den var kjempespennende å lese Lykke til videre!

[MammaElisabeth]

Gratulerer så mye <3 som førstegangsfødende synes jeg også detaljerte fødehistorier er spennende. Man må jo bare respektere at kroppen bestemmer hele fremgangen, man har ingenting man skal ha sagt der nei! Nå gruer jeg meg litt mindre, alt går jo bra, selv om det gjør vondt!

[Håpefull38]

Gratulerer så masse med prinsen : )

[Gullunger]

Gratulerer så mye!!! Kos deg med gutta!

[TurboJenny87]

Gratulerer så mye!! Kan tenkte meg at du ble sjokket ja, har selv 4 uker til termin og selv om jeg har alt av utstyr klart er jeg langt i fra forberedt psykisk. Tusen takk for at du delte fødselshistorien

[Fjelljenten]

Tusen takk alle sammen for rørende ord, det får en hormonell bombe som meg til å tute IGJEN, hehe... <3

 

Alvepia: Fødselen var ganske tøff ja, jeg synes det var fælt forrige gang da det tok mye lenger tid, men samtidig hadde jeg mer kontroll mesteparten av tiden da (utenom den siste biten før jeg kunne presse), så hadde jeg kunne velge neste gang hadde jg helt sikkert valgt vekk en styrtfødsel ;-) Lykke til og god sommer til deg og :-)

 

Pamela: Gratulerer med sønn nr. 3, og du har helt rett :-) Nå jobber mannen her dobbelt, og har valgt å ta de to ukene han får med permisjon etter sommeren siden han er lærer og vil jobbe den siste tiden på skolen nå før sommeren... Så det er begrenset hvor mye jeg har fått hvilt meg, MEN lille Are er veldig veldig rolig og snill og det har foreløpig gått veldig greit :-)

 

Bamsemams: Ja, jeg kommer nok til å være enda tidligere med forberedelser neste gang. Heldigvis var dte meste klart, men småting som sengehimmel, bæresele og sånn mangler, og vi hadde jo ikke vasket noe heller... Jeg hadde nettopp kjøpt inn yoga-cd for gravide som jeg skulle forberede meg med pusteøvelser og avslapningsøvelser, den fikk jeg ikke åpnet en gang :-p og jordnøttoljen som jeg skulle smøre meg med siste måneden står også uåpnet.... så neste gang begynner jeg litt før ;-)

 

Takk Julii og MammaElisabeth, og ingen grunn til å grue seg nei, man må bare forberede seg så godt man kan og ta det som det kommer ;-)

 

Lykke til alle sammen!!! og tusen takk igjen for så fine ord <3

[tre håpefulle]

Gratulere så masse.. En heftig og rask fødsel ja.. Jeg bruker selv 20 minutter fra rundt 6cm til ungene er ute. (Har to raske fødseler bak meg.. Skikkelig heftigt når det står på, men heller det enn å ligge i flere timer og aldri bli ferdig... Men jeg er spent på nummer tre nå.. =)

 

Hadde hodet festet seg, siden du ikke skulle legge deg ned og vente på ambulanse? Siden barnet var prematurt, og med tanke på navlestrengfremfall?

[Fjelljenten]

Huff, jeg ville heller hatt litt bedre tid jeg, en mellomting hadde jo vært fint, hehe ;-) Jeg spurte om det med hodet, og de sa de hadde gått vekk fra det for flere år siden, og at jeg bare skulle oppføre meg som normalt. Jeg visste jo ikke om det var festet eller ikke... Jeg var jo veldig skeptisk selv fordi han kom 4 uker før, men da jeg snakket med dem på tlf sa de at de behandlet en fødsel 4 uker før på lik linje som en vanlig fødsel, så jeg måtte jo bare slå meg til ro med det ;-)

[lykketid]

Gratulerer!

[.Lillemy.]

Gratulerer så mye med lillebror :-) kjempe kjekt at du ville dele din fødselshistorie med oss! :-)

[lin78 4herligebarn<3]

Gratulerer sååå mye Så herlig :)

[Netti***]

Gratulere så masse med lillebror.

Kjenner igjen fortvilelsen av mangle på kontroll. Hadde selv første fødsel på 36 timer. Mens nr. 2 var styrtfødsel. Tok to timer, men frustrasjon å høre man er helt umoden 40 min før ungen var ute, gjorde meg helt oppgitt fordi det bar så intens og jeg hadde null kontroll. Trodde jeg skulle bruke 3 dager. Plutselig får jeg beskjed om 5 cm åpning å at nå måtte jeg i fødesenga, 10 min etter var jeg mamma igjen.

 

Hadde også valgt bort styrtfødsel om jeg kunne. Men nr. 3 tok bare 3 timer men med full kontroll hele veien. En drømmefødsel...

 

Kos dere masse med å bli kjent med ny sjef :-)))

[tre håpefulle]

Huff, jeg ville heller hatt litt bedre tid jeg, en mellomting hadde jo vært fint, hehe ;-) Jeg spurte om det med hodet, og de sa de hadde gått vekk fra det for flere år siden, og at jeg bare skulle oppføre meg som normalt. Jeg visste jo ikke om det var festet eller ikke... Jeg var jo veldig skeptisk selv fordi han kom 4 uker før, men da jeg snakket med dem på tlf sa de at de behandlet en fødsel 4 uker før på lik linje som en vanlig fødsel, så jeg måtte jo bare slå meg til ro med det ;-)

 

Syns det høres så rart ut, for her får vi beskjed om å legge oss ned selv om vi er fullgått, om ikke hodet er festet, og i alle fall om vannet går prematurt, altså før uke 37.. Føler det er litt uforsiktig av, for selv om det stort sett går bra, så er det jo en viss fare for navlestrengfremfall, som i verste fall kan føre til at oksygen til den lille blir kuttet.

Jeg er jo mulig litt ekstra opptatt av det, siden når mormor fødte mamma kom navlestrengen først, hun var fullgått. Gikk så vidt bra. Når mamma fødte meg, skjedde det samme. Jordmor lå over magen til mamma og trykket meg ut da hun oppdaget det, jeg var uten oksygen lenge, og de viste ikke om jeg ville få varige meen..

 

Hadde de vert hjemme og beveget seg rundt slik som jordmødre enkelte steder i dag mener, så hadde verken mamma eller jeg vert til i dag.. Når vannet mitt gikk i uke 32 med første mann, var det første jordmoren sa til meg i telefonen: "Jeg håper du har lagt deg ned, og helst med en pute under baken..." Mulig de er mer forsiktige og holder på det, her på sunnmøre..

 

Men helt supert at det gikk så bra med deg. Ha en fortreffelig barseltid!! =)

[Tigerpote]

Gratulerer!