Noen som kan hjelpa..er i vanskelig situasjon=(

[Gladjente00]

Jeg har da blitt gravid som sakt tidligere.. har vert å fått time til evt abort for jeg vet ikke om jeg vil klare dette..men klarer ikke å lå meg til ro med dette valget heller.. føler jeg velger feil, men er så redd for å ikke klare dette pga stress psykisk osv.. er det noen her inne som kan vær så snill å hjelpa meg

? jeg er så deperat.. =(

 

Jeg er født: 29.08.84

 

Mvh Lene

[Gjest SweetMommy <3]

jeg kan ikke spå, men har akkurat varit i din situasjon.

 

Jeg visste ikke om jeg skulle ta abort eller ikke, men var gang jeg tenkte på abort så blev jeg så lei meg=(

jeg bestemte meg for abort å angret meg flere ganger frem å tilbake.

 

Men innerst inne hvet du om du klarer å ta abort eller ikke.

Du må se hva du kunde leve best med,

Om du tar abort,vil du klare å leve med det etterpå?

Om du beholder babyen, vil du klare det? du må prøve å se det positive med båda valgene og sen se på de negative med båda valgene...du komme finne ut av hva som er best for deg=) Jeg lover...

 

Lykke til...

[Gladjente00]

jeg kan ikke spå, men har akkurat varit i din situasjon.

 

Jeg visste ikke om jeg skulle ta abort eller ikke, men var gang jeg tenkte på abort så blev jeg så lei meg=(

jeg bestemte meg for abort å angret meg flere ganger frem å tilbake.

 

Men innerst inne hvet du om du klarer å ta abort eller ikke.

Du må se hva du kunde leve best med,

Om du tar abort,vil du klare å leve med det etterpå?

Om du beholder babyen, vil du klare det? du må prøve å se det positive med båda valgene og sen se på de negative med båda valgene...du komme finne ut av hva som er best for deg=) Jeg lover...

 

Lykke til...

Ja det er å vanskeligt at jeg drømmer om tenkingen også..hver bidige natt..kjenner det tærer på meg sinnsygt! Vil ha ungen , men legen sa også at det kunne bli veldigt tøft og gjennomføre + jeg kunne havne langt nedpå igjen der jeg nettopp har omtrent komt meg oppå igjen.. er så urettferdigt synest jeg!! =(

[Mamma til tre gutter]

du kan havne langt langt langt nedpå viss du fjerner babyen også... eg er ikkje i mot abort men tenk deg nøye igjennom... eg ville aldri ha gjort det.. det kan jo være denne babyen gjere deg godt.. for da har du noe positivt og godt i live ditt... eg elsker mine barn så høgt at eg kan gjere alt for dei og ville aldri ha velgt dei bort... så tenk deg nøye om.. eg vil tru at dette vil ordne seg og at den deilige lille babyen din vil gjere livet ditt godt... kan desverre ikkje spå... men måtte bare inn å skrive noe.. masse lykke til

[Raili]

Det er litt vanskelig å spå i en slik situasjon, fordi jeg ser helt klart for meg deg med en baby, men om det er fordi jeg håper at det er utfallet eller om det er det faktiske utfallet i dette tilfellet, klarer jeg ikke å se. Til det er jeg for usikker. Jeg vil derfor stille deg et spørsmål i stedet.

 

Hvordan tror du at du vil klare deg psykisk om du tar abort? Bedre enn om du beholder det? (Og bare for å ha sagt det, så er jeg ikke imot abort. Det mener jeg må være opp til hver enkelt.)

 

Jeg får for meg at du beholder barnet og at du ikke kommer til å angre på det.

Men, ja, det blir tøft og du kommer til å være sliten. Men det kommer til å gå mye mye bedre en du forestiller deg. Du vil få god hjelp og trygghet av mennesker rundt deg. Men det er viktig at du husker at du ikke er alene om dette. Ta i mot hjelp når den bys deg. Det er ikke nederlag å innrømme at du er sliten. Det er lov å sitte og grine litt på badegulvet :-)

Du har vært langt nede før, men du har kommet det opp igjen. Det er fordi du er sterk! Dette klarer du! Ikke tvil på deg selv og magefølelsen din. Du kommer sterkere ut av dette.

[Gladjente00]

Det er litt vanskelig å spå i en slik situasjon, fordi jeg ser helt klart for meg deg med en baby, men om det er fordi jeg håper at det er utfallet eller om det er det faktiske utfallet i dette tilfellet, klarer jeg ikke å se. Til det er jeg for usikker. Jeg vil derfor stille deg et spørsmål i stedet.

 

Hvordan tror du at du vil klare deg psykisk om du tar abort? Bedre enn om du beholder det? (Og bare for å ha sagt det, så er jeg ikke imot abort. Det mener jeg må være opp til hver enkelt.)

 

Jeg får for meg at du beholder barnet og at du ikke kommer til å angre på det.

Men, ja, det blir tøft og du kommer til å være sliten. Men det kommer til å gå mye mye bedre en du forestiller deg. Du vil få god hjelp og trygghet av mennesker rundt deg. Men det er viktig at du husker at du ikke er alene om dette. Ta i mot hjelp når den bys deg. Det er ikke nederlag å innrømme at du er sliten. Det er lov å sitte og grine litt på badegulvet :-)

Du har vært langt nede før, men du har kommet det opp igjen. Det er fordi du er sterk! Dette klarer du! Ikke tvil på deg selv og magefølelsen din. Du kommer sterkere ut av dette.

Jeg har ei lita ei på 11 mnd fra før av + ei på 5 år.. og hun på 5 år opplevdte mye hun ikke skulle ha gjort under sist graviditet.. er derfor jeg kvir meg slikt ang denne.. + det er mye som skjer fremover og kjenner jeg blir helt annpusten når jeg tenker en til unge allerede nå og kjenner panikken tar meg siden det er så ferskt alt jeg opplevdte sist gang.. var så langt nede at jeg traff grunnen rimeligt hardt.. måtte sykemelde meg fra mammapermisjonen min i begynnelsen og at x-en overtok annsvaret for ungen.. jeg måtte sove hele natta.. hadde mye uro i kroppen samt skyhøyt blodtrykk som var utfallet av alt det jeg opplevdte sist graviditet.. det er så ferskt ennda at jeg kvir meg slik.. hadde dette vert for ett halvt år siden så hadde det ikke vert noe tvil om jeg hadde beholdt..da hadde det ikke vert noe uaktuelt med noe annet!! Jeg vil bare ikke ned dit eg var sist gang og jeg har ikke kommet meg helt opp ennda.. så fallet er ikke så langt liksom =(