Mange gravide over 40 her?

[jomfru1964]

11 uker idag...Kjenner at det begynner å bli vanskelig å holde nyheten for seg selv.Gruer meg litt til å fortelle det til familien og venner.Min mor fikk nettopp sitt første oldebarn,og venter nok på flere oldebarn og ikke barnebarn;-) Men jeg kjenner jo at jeg begynner å glede meg mer og mer,og da bryr jeg meg også mindre om negative bemerkninger.Men en er jo sårbar,og ønsker støtte på valget en tar. Jeg har jo selv brukt dager og netter på å komme frem til det valget jeg nå går for.Det er et valg for hele livet.

 

Ha en fin søndag.Endelig skinner solen her på kysten i Rogaland.Så den skal nytes så lenge den er der:-))))

 

Jeg gruet meg også veldig for å fortelle det, spesielt til mine foreldre, trodde nesten mamma skulle bli sint, men heldigvis gikk det bra, og fikk en morsom historie ut av det Mine foreldre var på besøk og jeg ba dem sette seg i sofaen for jeg hadde noen bilder å vise dem. De ventet spent på feriebilder, men jeg ga dem ultralydbildene...

 

De satt lenge og tittet uten å si noe, så sier pappa, "har dere tatt bilder fra inne i fuglekassa!? Spennende!" haha Men mamma så til slutt hva det var og de ble kjempeglade, en god grunn til å holde seg unge og spreke sa de, de er 75 og 78 år...

 

Eldstemann på snart 16 tok det pent når vi fortalte det, men har etterhvert blitt skikkelig flau over at jeg går gravid, for det betyr jo at vi fremdeles "gjør det". Han bor derfor mest hos pappa'n sin nå, men regner med at det roer seg når lillesøster kommer i august, for han er veldig glad i småbarn

 

Vi fortalte det rundt uke 15, for det var først da vi fikk svaret på duotesten, lillesøster på snart 12 synes det går såååå seint, så jeg er nesten glad for at vi ikke sa det tidligere

 

Lykke til med å spre det glade budskap jomfru1964, det går nok mye bedre enn du aner Som du sier, du har brukt tid på å komme fram til dette valget...

 

 

Hei:-)

 

Godt å høre at andre også strever litt med å fortelle nyheten!

Ja,det er jo nesten litt rart.Jeg blir 48 år,og gruer meg til å fortelle det til min mor spesielt,og nok også min søster.Hun er yngre enn meg,og har nettopp blitt mormor. Jeg bruker litt tid på å tenke hvordan jeg skal si det,hehe..............Mine to yngste på 14 og 16,(jenter) vil bli glade.De to eldste(gutter) som har flyttet ut,vil nok bli svært overrasket.Og jeg vet ikke helt hvordan de stiller seg. Og det er som du sier,at barna ser ikke for seg at vi "gamle" har et sexliv,det burde jo vært et tilbakelagt stadie:-)

Har også nettopp begynt i ny jobb,og de var så fornøyde over å få en godt voksen sykepleier.For det hadde vært så mange av de nyansatte unge som ble gravide,og gikk fort ut i permisjon.Så der må jeg også ta sats,når det skal fortelles!!!

Kjenner at det skal bli godt å få det sagt.For jeg bruker unødig energi på tankene rundt det!! Men jeg venter også til jeg får svar på duotesten om 2 uker. Evt lenger om jeg tar fostervannsprøve el morkakeprøve.

[Vinterblomst]

Jeg er 40, men ikke gravid. Lurer på om dere som har klart det gjorde noe spesielt for å bli gravid (eks. trene mye, spise ekstremt sunt e.l.) og hvor lang tid det tok?

Setter stor pris på svar!

Jeg er 41 og har ingen fra før. har ønsket lenge men har ikke hatt fast partner:-) Det har jeg nå:-)

før jul tok jeg en test som måler eggreserver(antimüllerhormon) og denne var meget dårlig, og jeg hadde liten mulighet for å bli svanger. Det ble en trist kveld med gråt å rødvin, men kjæresten overbeviste meg om at det kan gå. Dette gjorde nok til at jeg skiftet mentalt fokus og brukte ikke tid på gravid-forum eller på å snakke om det. Testet positiv e.l i februar og etpar uker etterpå testet jeg positivt! :-) Var rimelig overrasket! Lykkelig gravid 20 uker!

 

Gratulerer med spiren Aquagrownup Det er stort

Takk takk :-) ja det er det virkelig..

[Vinterblomst]

Jeg er 40, men ikke gravid. Lurer på om dere som har klart det gjorde noe spesielt for å bli gravid (eks. trene mye, spise ekstremt sunt e.l.) og hvor lang tid det tok?

Setter stor pris på svar!

Jeg er 41 og har ingen fra før. har ønsket lenge men har ikke hatt fast partner:-) Det har jeg nå:-)

før jul tok jeg en test som måler eggreserver(antimüllerhormon) og denne var meget dårlig, og jeg hadde liten mulighet for å bli svanger. Det ble en trist kveld med gråt å rødvin, men kjæresten overbeviste meg om at det kan gå. Dette gjorde nok til at jeg skiftet mentalt fokus og brukte ikke tid på gravid-forum eller på å snakke om det. Testet positiv e.l i februar og etpar uker etterpå testet jeg positivt! :-) Var rimelig overrasket! Lykkelig gravid 20 uker!

 

Gratulerer! Så kjekt å høre at det går an! Men hva mener du med at du skiftet fokus - at du klarte å tenke på helt andre ting? Føler jeg er på vei dit nå, men er fortsatt på forum da..

Ofte er vi så fokusert på å klare enkelte ting at det simpelthen ikke lar seg gjennomføre... spesielt ser det ut til å gjelde "mål" som er litt utenfor vår kontroll. Tenker da på at det å bli gravid ofte er et lotteri hvor utrolig mange ting må stemme.

å være superfokusert og adrenalin giret på et hinderløp er jo et must for å komme i mål og å vinne, men å bli gravid...da må en være i balanse med seg selv, uten forstyrrende hormorner og negative tanker, og en bør ikke ville for mye hehe... tenk bare på de som setter igang med adopsjon fordi det ikke har latt seg gjennomføre hverken naturlig eller i petriskåler! Svupp så sitter spiren der. Fordi en endret fokus og tenker positivt.. Tror jeg:-)

[**Cayenne**]

Tusen takk for svar. Håper det stemmer. Tror jeg er kommet dit at jeg ikke er desperat lenger. Begynt å fokusere på å få kroppen i tipp topp stand i stedet. Og kose meg med de to herlige barna jeg har. Håper det hjelper

[**Cayenne**]

Flere som har noen gode råd om hvordan man blir gravid når man er over 40? Noen som brukte noen form for naturpreparater f. eks.?

[sopeachy]

Jeg er 40, men ikke gravid. Lurer på om dere som har klart det gjorde noe spesielt for å bli gravid (eks. trene mye, spise ekstremt sunt e.l.) og hvor lang tid det tok?

Setter stor pris på svar!

Jeg er 41 og har ingen fra før. har ønsket lenge men har ikke hatt fast partner:-) Det har jeg nå:-)

før jul tok jeg en test som måler eggreserver(antimüllerhormon) og denne var meget dårlig, og jeg hadde liten mulighet for å bli svanger. Det ble en trist kveld med gråt å rødvin, men kjæresten overbeviste meg om at det kan gå. Dette gjorde nok til at jeg skiftet mentalt fokus og brukte ikke tid på gravid-forum eller på å snakke om det. Testet positiv e.l i februar og etpar uker etterpå testet jeg positivt! :-) Var rimelig overrasket! Lykkelig gravid 20 uker!

Grattis, Aquagrownup! Inte lätt att förstå hur kropp och sinn hänger ihop. Ibland undrar jag om jag hade varit gravid nu om jag fått besked om att jag hade massor av ägg kvar och att det var goda chanser... Båda gångerna jag blev gravid "glömde vi bort" att pröva i en period; första gången för att vi båda hade otroligt mycket att göra på jobb, samt att mensen var totalt oregelbunden. Andra gången då jag blev upptagen med att kurera stoffskiftet...

[Vinterblomst]

enda et eksempel:-))

[Cmoi]

Hei

Så herlig å lese om alle som er voksne og gravid, håper jeg også kan komme inn hit snart, mistet i 11+5 i januar

Ikke noe hell etter det, nå tar vi sommerferie og håper å komme tilbake til høsten

 

Lykke til damer

[bamby]

11 uker idag...Kjenner at det begynner å bli vanskelig å holde nyheten for seg selv.Gruer meg litt til å fortelle det til familien og venner.Min mor fikk nettopp sitt første oldebarn,og venter nok på flere oldebarn og ikke barnebarn;-) Men jeg kjenner jo at jeg begynner å glede meg mer og mer,og da bryr jeg meg også mindre om negative bemerkninger.Men en er jo sårbar,og ønsker støtte på valget en tar. Jeg har jo selv brukt dager og netter på å komme frem til det valget jeg nå går for.Det er et valg for hele livet. Ha en fin søndag.Endelig skinner solen her på kysten i Rogaland.Så den skal nytes så lenge den er der:-))))

Jeg gruet meg også veldig for å fortelle det, spesielt til mine foreldre, trodde nesten mamma skulle bli sint, men heldigvis gikk det bra, og fikk en morsom historie ut av det Mine foreldre var på besøk og jeg ba dem sette seg i sofaen for jeg hadde noen bilder å vise dem. De ventet spent på feriebilder, men jeg ga dem ultralydbildene... De satt lenge og tittet uten å si noe, så sier pappa, "har dere tatt bilder fra inne i fuglekassa!? Spennende!" haha Men mamma så til slutt hva det var og de ble kjempeglade, en god grunn til å holde seg unge og spreke sa de, de er 75 og 78 år... Eldstemann på snart 16 tok det pent når vi fortalte det, men har etterhvert blitt skikkelig flau over at jeg går gravid, for det betyr jo at vi fremdeles "gjør det". Han bor derfor mest hos pappa'n sin nå, men regner med at det roer seg når lillesøster kommer i august, for han er veldig glad i småbarn Vi fortalte det rundt uke 15, for det var først da vi fikk svaret på duotesten, lillesøster på snart 12 synes det går såååå seint, så jeg er nesten glad for at vi ikke sa det tidligere Lykke til med å spre det glade budskap jomfru1964, det går nok mye bedre enn du aner Som du sier, du har brukt tid på å komme fram til dette valget...

Hei:-) Godt å høre at andre også strever litt med å fortelle nyheten! Ja,det er jo nesten litt rart.Jeg blir 48 år,og gruer meg til å fortelle det til min mor spesielt,og nok også min søster.Hun er yngre enn meg,og har nettopp blitt mormor. Jeg bruker litt tid på å tenke hvordan jeg skal si det,hehe..............Mine to yngste på 14 og 16,(jenter) vil bli glade.De to eldste(gutter) som har flyttet ut,vil nok bli svært overrasket.Og jeg vet ikke helt hvordan de stiller seg. Og det er som du sier,at barna ser ikke for seg at vi "gamle" har et sexliv,det burde jo vært et tilbakelagt stadie:-) Har også nettopp begynt i ny jobb,og de var så fornøyde over å få en godt voksen sykepleier.For det hadde vært så mange av de nyansatte unge som ble gravide,og gikk fort ut i permisjon.Så der må jeg også ta sats,når det skal fortelles!!! Kjenner at det skal bli godt å få det sagt.For jeg bruker unødig energi på tankene rundt det!! Men jeg venter også til jeg får svar på duotesten om 2 uker. Evt lenger om jeg tar fostervannsprøve el morkakeprøve.

 

Kjenner meg igjen i den følelsen av fortelle det til familie selv! Men det pleier gå veldig fint hvordan gikk duotesten for din del?

[G&G]

Hei hei. Hiver meg på her jeg også. Er dere klare for livshistorien min?!? Ikke gravid pr tiden, hadde nettopp en MA, men tenker å prøve igjen når kroppen er tilbake i normalen. Jeg er nå ehh...la meg se...43;-) og fikk mitt første barn 11 dager før jeg fylte 42. Hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ha barn, da jeg syntes "gæmliser" som meg burde la vær....*kamel nr 1* ..hehe...men så ble "gubben(som et 10 år yngre) verpesjuk gitt. Etter mange, lange diskusjoner om fordeler og bakdeler ble vi enige om å prøve. Dette var vel tidlig sommeren 2009. Jeg hadde sagt klart fra at noe prøverør/IVF ikke var på tale, så det ble med naturmetoden. I desember uteble mens men alle tester testet negative, så da bestilte jeg time til lege for å sjekke litt hormoner. Alt var fint forøvrig. Fastlegen min er en snedig skrue, å da han hørte vi prøvde ble han i hundre. Anbefalte på det sterkeste utredning på Medicus, og sendte henvisning. Så var det hjem for nye diskusjoner, gubben litt bekymret siden jeg hadde sagt klart fra at jeg ikke orket noe "styr", og at hvis det skjer så skjer det:-) men siden barn var ett sterkt ønske hos han, og etterhvert meg også selvfølgelig, ble vi enige om dette også....*kamel nr 2*... Startet utredning i feb/mars, alt gikk veldig fort husker jeg (og kostet en fot og ei arm) og skulle begynne med hormonsprøyter første dag i mens i april/mai. Jeg er som ei klokke så fredag, senest lørdag skulle tr være på plass. Sprøyter klare, gubben instruert av nabo'n som er sykepleier men ingen mens. Ikke fredag, ikke lørdag og ikke søndag morgen. Hadde jo noen tester liggende og tenkt jeg måtte sjekke....å jammen var den ikke positiv! Jeg hadde ett lett svangerskap, ikke syk, kanskje kvalm i 5 minutter totalt. Jobbet fullt til tre uke før permisjon, da fikk jeg 50% sykmelding. En relativt rask og smertefri fødsel, som endte i hastekeisersnitt men det er en annen historie, men så absolutt gjennomførbart. Da lillesnuppa var 3-4 mnd begynte gubben å snakke frampå om en til...IKKE F...N var svaret, men etter ett halvt år var mor på snuoperasjon igjen vettu...hehe...*kamel nr 3*... å vi har nå prøvd, mer eller mindre aktivt siden oktober 2011. Var bittelitt gravid jula 2011, fire dager over IKM. Testet positiv torsdag, begynte å blø fredag så jeg føler ikke den teller;-) så ble vi gravide igjen nå i april men hadde altså en MA rett rundt 12 uker. Dette er ikke verdens undergang, selv om det er sårt og trist, så vi kjører på med friskt mot etterhvert:-) jeg lever som vanlig, ingen hormoner eller naturpreparater, er en smule overvektig(har vært hele tiden), betaler min støtte til 3T, spiser god mat og koser meg med min vin. Må forresten legge til at jeg har fått smaken på kameler etterhvert;-)

Oida, dette ble rene novellen, men håper jeg blir tilgitt siden det er bare snille, flotte damer i samme bås her inne...:-D

[Sommer73]

Ja jeg er da 39 år men håper det går greit? Vi er gravide i 5 uke og håper at den lille blir der h*n blir i hulen da vi har i løpet av to år mistet 2 ganger allerede. Vi er kjempe heldige på alle måter med at vi tilsammen har 7 sønner men vil gjerne ha ett felles barn også:-) Så håper og krysser allt vi har att det vil gå godt denne gangen!!

[jomfru1964]

11 uker idag...Kjenner at det begynner å bli vanskelig å holde nyheten for seg selv.Gruer meg litt til å fortelle det til familien og venner.Min mor fikk nettopp sitt første oldebarn,og venter nok på flere oldebarn og ikke barnebarn;-) Men jeg kjenner jo at jeg begynner å glede meg mer og mer,og da bryr jeg meg også mindre om negative bemerkninger.Men en er jo sårbar,og ønsker støtte på valget en tar. Jeg har jo selv brukt dager og netter på å komme frem til det valget jeg nå går for.Det er et valg for hele livet. Ha en fin søndag.Endelig skinner solen her på kysten i Rogaland.Så den skal nytes så lenge den er der:-))))

Jeg gruet meg også veldig for å fortelle det, spesielt til mine foreldre, trodde nesten mamma skulle bli sint, men heldigvis gikk det bra, og fikk en morsom historie ut av det Mine foreldre var på besøk og jeg ba dem sette seg i sofaen for jeg hadde noen bilder å vise dem. De ventet spent på feriebilder, men jeg ga dem ultralydbildene... De satt lenge og tittet uten å si noe, så sier pappa, "har dere tatt bilder fra inne i fuglekassa!? Spennende!" haha Men mamma så til slutt hva det var og de ble kjempeglade, en god grunn til å holde seg unge og spreke sa de, de er 75 og 78 år... Eldstemann på snart 16 tok det pent når vi fortalte det, men har etterhvert blitt skikkelig flau over at jeg går gravid, for det betyr jo at vi fremdeles "gjør det". Han bor derfor mest hos pappa'n sin nå, men regner med at det roer seg når lillesøster kommer i august, for han er veldig glad i småbarn Vi fortalte det rundt uke 15, for det var først da vi fikk svaret på duotesten, lillesøster på snart 12 synes det går såååå seint, så jeg er nesten glad for at vi ikke sa det tidligere Lykke til med å spre det glade budskap jomfru1964, det går nok mye bedre enn du aner Som du sier, du har brukt tid på å komme fram til dette valget...

Hei:-) Godt å høre at andre også strever litt med å fortelle nyheten! Ja,det er jo nesten litt rart.Jeg blir 48 år,og gruer meg til å fortelle det til min mor spesielt,og nok også min søster.Hun er yngre enn meg,og har nettopp blitt mormor. Jeg bruker litt tid på å tenke hvordan jeg skal si det,hehe..............Mine to yngste på 14 og 16,(jenter) vil bli glade.De to eldste(gutter) som har flyttet ut,vil nok bli svært overrasket.Og jeg vet ikke helt hvordan de stiller seg. Og det er som du sier,at barna ser ikke for seg at vi "gamle" har et sexliv,det burde jo vært et tilbakelagt stadie:-) Har også nettopp begynt i ny jobb,og de var så fornøyde over å få en godt voksen sykepleier.For det hadde vært så mange av de nyansatte unge som ble gravide,og gikk fort ut i permisjon.Så der må jeg også ta sats,når det skal fortelles!!! Kjenner at det skal bli godt å få det sagt.For jeg bruker unødig energi på tankene rundt det!! Men jeg venter også til jeg får svar på duotesten om 2 uker. Evt lenger om jeg tar fostervannsprøve el morkakeprøve.

Kjenner meg igjen i den følelsen av fortelle det til familie selv! Men det pleier gå veldig fint hvordan gikk duotesten for din del?

 

 

Hei!

 

Duotesten gikk fint.Men jeg valgte alikevel å ta morkakeprøve.Den gikk og veldig fint,så nå har jeg begynt å spre det glade budskap.Får litt blandet mottagelse (som forventet)Men jeg kjenner at skuldrene har kommet på plass,og at jeg puster med magen,hehe...........!Nå prøver jeg å orientere meg i jungelen av alt en "trenger".Det er 14 år siden sist,og mye er forandret. Har lovet døtrene mine på 14 og 16 år,at vi velger vogn sammen.Siden de skal trille endel,så er det viktig med en "kul" vogn!!

[bamby]

11 uker idag...Kjenner at det begynner å bli vanskelig å holde nyheten for seg selv.Gruer meg litt til å fortelle det til familien og venner.Min mor fikk nettopp sitt første oldebarn,og venter nok på flere oldebarn og ikke barnebarn;-) Men jeg kjenner jo at jeg begynner å glede meg mer og mer,og da bryr jeg meg også mindre om negative bemerkninger.Men en er jo sårbar,og ønsker støtte på valget en tar. Jeg har jo selv brukt dager og netter på å komme frem til det valget jeg nå går for.Det er et valg for hele livet. Ha en fin søndag.Endelig skinner solen her på kysten i Rogaland.Så den skal nytes så lenge den er der:-))))

Jeg gruet meg også veldig for å fortelle det, spesielt til mine foreldre, trodde nesten mamma skulle bli sint, men heldigvis gikk det bra, og fikk en morsom historie ut av det Mine foreldre var på besøk og jeg ba dem sette seg i sofaen for jeg hadde noen bilder å vise dem. De ventet spent på feriebilder, men jeg ga dem ultralydbildene... De satt lenge og tittet uten å si noe, så sier pappa, "har dere tatt bilder fra inne i fuglekassa!? Spennende!" haha Men mamma så til slutt hva det var og de ble kjempeglade, en god grunn til å holde seg unge og spreke sa de, de er 75 og 78 år... Eldstemann på snart 16 tok det pent når vi fortalte det, men har etterhvert blitt skikkelig flau over at jeg går gravid, for det betyr jo at vi fremdeles "gjør det". Han bor derfor mest hos pappa'n sin nå, men regner med at det roer seg når lillesøster kommer i august, for han er veldig glad i småbarn Vi fortalte det rundt uke 15, for det var først da vi fikk svaret på duotesten, lillesøster på snart 12 synes det går såååå seint, så jeg er nesten glad for at vi ikke sa det tidligere Lykke til med å spre det glade budskap jomfru1964, det går nok mye bedre enn du aner Som du sier, du har brukt tid på å komme fram til dette valget...

Hei:-) Godt å høre at andre også strever litt med å fortelle nyheten! Ja,det er jo nesten litt rart.Jeg blir 48 år,og gruer meg til å fortelle det til min mor spesielt,og nok også min søster.Hun er yngre enn meg,og har nettopp blitt mormor. Jeg bruker litt tid på å tenke hvordan jeg skal si det,hehe..............Mine to yngste på 14 og 16,(jenter) vil bli glade.De to eldste(gutter) som har flyttet ut,vil nok bli svært overrasket.Og jeg vet ikke helt hvordan de stiller seg. Og det er som du sier,at barna ser ikke for seg at vi "gamle" har et sexliv,det burde jo vært et tilbakelagt stadie:-) Har også nettopp begynt i ny jobb,og de var så fornøyde over å få en godt voksen sykepleier.For det hadde vært så mange av de nyansatte unge som ble gravide,og gikk fort ut i permisjon.Så der må jeg også ta sats,når det skal fortelles!!! Kjenner at det skal bli godt å få det sagt.For jeg bruker unødig energi på tankene rundt det!! Men jeg venter også til jeg får svar på duotesten om 2 uker. Evt lenger om jeg tar fostervannsprøve el morkakeprøve.

Kjenner meg igjen i den følelsen av fortelle det til familie selv! Men det pleier gå veldig fint hvordan gikk duotesten for din del? Hei! Duotesten gikk fint.Men jeg valgte alikevel å ta morkakeprøve.Den gikk og veldig fint,så nå har jeg begynt å spre det glade budskap.Får litt blandet mottagelse (som forventet)Men jeg kjenner at skuldrene har kommet på plass,og at jeg puster med magen,hehe...........!Nå prøver jeg å orientere meg i jungelen av alt en "trenger".Det er 14 år siden sist,og mye er forandret. Har lovet døtrene mine på 14 og 16 år,at vi velger vogn sammen.Siden de skal trille endel,så er det viktig med en "kul" vogn!!

 

Så flott!!! var på den ordinære UL idag, alt ser fint ut med jenta mi og! lykke til videre med graviditeten, synes du er tøff jeg! og det med at ting er annerledes er sikkert, har ei jente på 5 år i år, mye er glemt

[bamby]

Hei hei. Hiver meg på her jeg også. Er dere klare for livshistorien min?!? Ikke gravid pr tiden, hadde nettopp en MA, men tenker å prøve igjen når kroppen er tilbake i normalen. Jeg er nå ehh...la meg se...43;-) og fikk mitt første barn 11 dager før jeg fylte 42. Hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ha barn, da jeg syntes "gæmliser" som meg burde la vær....*kamel nr 1* ..hehe...men så ble "gubben(som et 10 år yngre) verpesjuk gitt. Etter mange, lange diskusjoner om fordeler og bakdeler ble vi enige om å prøve. Dette var vel tidlig sommeren 2009. Jeg hadde sagt klart fra at noe prøverør/IVF ikke var på tale, så det ble med naturmetoden. I desember uteble mens men alle tester testet negative, så da bestilte jeg time til lege for å sjekke litt hormoner. Alt var fint forøvrig. Fastlegen min er en snedig skrue, å da han hørte vi prøvde ble han i hundre. Anbefalte på det sterkeste utredning på Medicus, og sendte henvisning. Så var det hjem for nye diskusjoner, gubben litt bekymret siden jeg hadde sagt klart fra at jeg ikke orket noe "styr", og at hvis det skjer så skjer det:-) men siden barn var ett sterkt ønske hos han, og etterhvert meg også selvfølgelig, ble vi enige om dette også....*kamel nr 2*... Startet utredning i feb/mars, alt gikk veldig fort husker jeg (og kostet en fot og ei arm) og skulle begynne med hormonsprøyter første dag i mens i april/mai. Jeg er som ei klokke så fredag, senest lørdag skulle tr være på plass. Sprøyter klare, gubben instruert av nabo'n som er sykepleier men ingen mens. Ikke fredag, ikke lørdag og ikke søndag morgen. Hadde jo noen tester liggende og tenkt jeg måtte sjekke....å jammen var den ikke positiv! Jeg hadde ett lett svangerskap, ikke syk, kanskje kvalm i 5 minutter totalt. Jobbet fullt til tre uke før permisjon, da fikk jeg 50% sykmelding. En relativt rask og smertefri fødsel, som endte i hastekeisersnitt men det er en annen historie, men så absolutt gjennomførbart. Da lillesnuppa var 3-4 mnd begynte gubben å snakke frampå om en til...IKKE F...N var svaret, men etter ett halvt år var mor på snuoperasjon igjen vettu...hehe...*kamel nr 3*... å vi har nå prøvd, mer eller mindre aktivt siden oktober 2011. Var bittelitt gravid jula 2011, fire dager over IKM. Testet positiv torsdag, begynte å blø fredag så jeg føler ikke den teller;-) så ble vi gravide igjen nå i april men hadde altså en MA rett rundt 12 uker. Dette er ikke verdens undergang, selv om det er sårt og trist, så vi kjører på med friskt mot etterhvert:-) jeg lever som vanlig, ingen hormoner eller naturpreparater, er en smule overvektig(har vært hele tiden), betaler min støtte til 3T, spiser god mat og koser meg med min vin. Må forresten legge til at jeg har fått smaken på kameler etterhvert;-) Oida, dette ble rene novellen, men håper jeg blir tilgitt siden det er bare snille, flotte damer i samme bås her inne...:-D

 

Morsomt forklart på en positiv måte! kjekt lese om deg lykke til med babyprøvingen!

[4Smil]

Heisann,

 

Jeg hiver meg med her jeg også fordi her var det mange flotte og spennende historier fra både dere som er gravide og dere som prøver

 

Jeg er selv 42 år og venter barn nr. 4 - med samme mann og det grenser jo nesten til det kjedelige. ( :-) ) Vi har en datter på 15 år, en sønn som blir 12 i november, enda en sønn som blir 4 år om noen dager, og nå blir det visst enda en sønn som kommer i november. Nå har vi aldri vært så flinke med å planlegge disse barna og den eneste som er planlagt er sønnen på 4 år. :-D

 

Kjenner meg jo igjen en del i historien til jomfru1964, selv om det er en del annerledes også. Jeg startet i ny jobb i februar i år, og etter 3 uker i ny jobb reiste mannen og jeg på ferie til Tokyo - uten barn og kun oss to. Det er visst en veldig god ting å ha tid for seg selv og ikke tenke på noe annet for å bli gravid, Cayenne. :-) Jeg har i alle fall mange grunner til at det er vanskelig å bli gravid - lavt stoffskifte, PCOS med tilhørende uregelmessige menstruasjoner, bakoverliggende livmor, alder for å nevne noe. Det ble ikke mange dager etter vi kom hjem fra Tokyo før jeg begynte å mistenke graviditet pga. ømme bryster. Ventet vel ca. en uke ekstra før jeg tok en test som viste positivt. Sendte bilde av denne til mannen hvorpå jeg fikk i svar: "En japaner?".

 

Det var en sjokkartet opplevelse i begynnelsen, men nå har vendt oss til det og gleder oss til junior skal komme. Det er godt å vite at alle ungene gleder seg også. Min mor, som for øvrig er oldemor til 2, ble selvfølgelig sjokkert til å begynne med, men hun gleder seg også. Jeg tror kanskje svigerforeldrene mine syntes jeg var gal som ville igjennom dette en gang til, og tror de glemte litt av vi var to som ville det.

 

Jeg var tidlig ute og fortalte om at jeg var gravid på jobben, både fordi jeg går til tette kontroller pga. at jeg har diabetes samt at jeg har vært litt sykemeldt. Det var jo selvfølgelig litt flaut å fortelle at jeg var gravid, men jeg har bare møtt stor forståelse der.

 

Det har vært veldig kjekt å lese deres historier, og jeg gleder meg til fortsettelsen :-) Lykke til alle sammen!

[**Cayenne**]

Så herlig å høre, 4Smil - gratulerer! Er bare en veeeldig kort tur innom bim - satser på at det hjelper å holde seg unna forumet i tillegg til å løpe rundt i skogen og nyte regnet og ferien uten el-tester etc. etc.

[jomfru1964]

Hei!

 

Sitter og nyter en velfortjent fridag,etter en travel jobbehelg.Klarte for en gang skyld å sove 9 timer i strekk,vidunderlig.Jeg er egentlig frisk og rask,men sover dårlig.Våkner ofte klar våken kl 04.30,og er jo helt utslitt igjen kl 09.....I tillegg er blodtrykket altfor lavt,så jeg føler innimellom at jeg går på bomull.Men,men ikke er jeg kvalm,bekkenet er snilt enda og hormonene er enda snillere,gråter bare veldig over "gladhistorier",hehe.

Min mor har omsider kapitulert,og spør nå forsiktig om jeg har det greit!Mine barn gleder seg,spesielt sønnene på 21 og 24! De vil gjerne stille opp som reserve pappa'er.Da det desverre ser ut som pappa'n trekker seg mer og mer tilbake.Han orker ikke tanken på alt "styret og ansvaret".Det sier jo mye om han,og synd jeg ikke oppdaget det før.Men på den andre siden har jeg en flott og kjærlig familie som omringer meg,som mine barn,søster og tante.Og jeg orker ikke tanken på å bruke all min energi på en negativ mann,som bare ser problemer.Og som ikke akter å støtte meg,som synes jeg er "gal" som velger barnet.

Dette har selvfølgelig stresset meg noe.Men jeg nekter å la det ødelegge svangerskapet.Så jeg gleder meg sammen med de som bryr seg om meg:-) Jeg føler meg svært rik,med alle mine barn.Og tenker at jeg har da klart å gjør mye bra,når barna er omsorgsfulle og ansvarlige.Så jeg skal nok få det til med 5 mann også!!

[5barnsmamma?]

Hei alle sammen

 

Nå nærmer det seg med stormskritt her, 6. august har vi fått time til planlagt keisersnitt...

 

Formen har vært veldig bra inntil for ca. 1 uke siden, nå begynner det å bli tungt og har masse kynnere og vondt i korsryggen. Jeg håper bare hun holder seg inne til 6. så jeg kan oppleve et "normalt" keisersnitt denne gangen.

 

Er på oppfølgning av vekst hver uke på sykehuset, for hun hadde vokst litt lite en periode, så fikk beskjed om å stresse ned og ikke styre for mye de siste ukene. Jeg slapper av 3 ganger om dagen og spiser god mat, så satser på at dette blir bra

 

Må si jeg gleder meg litt til å få kroppen min tilbake fra "krigen", selv med litt "skader" Hvordan går det med dere andre som ruger?

[Cinnamon4]

Hei!

Jeg blir 41 i oktober og vi har nettopp sluttet med p-pillen for å prøve på fjerdemann. Jeg har to fra tidligere, 12 og 7 år og så har vi en sammen på 15 mnd. Er helt syk av savn etter nr 4, gleder meg og håper det klaffer! Flokken er ikke komplett før vi teller 4 barn og 2 voksne + 1 hund ))

 

Blir også veldig glad for å lese hvor mange på min alder og eldre som er småbarnsmødre og gravide. Herlig lesing!!

 

Lykke til alle sammen og håper det snart sitter her også

[Flere barnsmamma'n]

Her var det mange modne mødre, jeg er selv over 40 år, har flere større barn og venter en til i september :-))

[mor med liten skatt]

Er 43 år, har et barn født i 2010 og venter et til barn til høsten:-)