"Tålmodighet er en dyd" sies det....

[Sensai]

Det sier at tålmodighet er en dyd, men i disse vente-tider merker jeg at jeg ikke videre føler meg særlig "dydig". Ihvertfall ikke når fryseforsøk for andre gang ser ut til å bli avbrutt.

 

Hvilke tips har dere for å få ventetiden til å bli litt mer håndterlig og hyggelig?

[Poteta]

Si ifra hvis det kommer noen gode ideer... For jeg aner ikke... Lite "dyd" her og....

[all i want is u]

Skulle gjerne hatt svaret på det spørsmålet der!

 

Det eneste jeg har å komme med er....

 

Jeg har lært... at hvis jeg tenker etter så var det jo nettopp januar.

Tida flyr, egentlig...

Det bare føles ikke sånn akkurat Nå i dette skrivende øyeblikk. Akkurat nå føles det som en evighet til jeg kan begynne på hormonsprøytene igjen, og det er om 1 uke. Ei uke føles akkurat Nå ubeskrivelig lenge, men når det er gått 1 måned fra nå av så gikk denne ene uka egentlig veldig raskt...

 

Så, der har dere min lille taktikk. Jeg prøver å minne meg selv på å tenke etter hvor "nært" et halvt år bakover i tid føles. Fremover i tid er helt uutholdelig. Men bakover i tid! DET er min bittebittelille oppmuntring når tårene strømmer...