Gå til innhold

Er det mer tillatt å ønske seg et kjønn når man er mann?


klattattpå

Anbefalte innlegg

Både på forumet og ellers får jeg det inntrykket. Far kan helt uten skrupler si at det ble sølv eller gull, underforstått at en sønn er gull. Om en mor har slike ønsker er det hysj-hysj, for stakkars det barnet da! Det å ønske seg et av kjønnene betyr da ikke mindre mors eller farskjærlighet for det motsatte. Hvorfor er slike ønsker akseptert i større grad når det kommer fra menn?

Fortsetter under...

Jeg har egentlig ikke følelsen av det samme som deg. I min vennekrets har jeg på følelsen av at det er fullt "lovlig" å ønske seg det ene eller det andre kjønnet. Nå har jeg til gode å høre noen som sier de blir skuffet om de får det andre da, men det skilles ikke på om det er mamma'n eller pappa'n som ønsker seg kjønnet.

Har tenkt over det samme. Syns ikke det er så veldig tydelig, men det ser ut til at endel folk tenker slik. Jeg er glad for at det virkelig ikke betyr noe for oss hva det blir (ut over en helt syyyyyyyk nysgjerrighet), for da slipper vi hele problematikken. Mora mi derimot mener helt klart at dette nok bør være ei jente, hehe, what ever tenker jeg:) Det er da en baby:) Ble litt av en digresjon det her, men ja, jeg forstår hva du mener.

Hos oss fikk vi spm om hva far ønsket seg av kjønn, og da vi skulle avsløre at det ble jente så sa folk "ååh, ble pappaen veldig skuffet??".

Vi ble helt satt ut av disse spm, og mannen min sa klart ifra at han ønsket seg et friskt barn og brydde seg katta om hva barnet hadde mellom beina, og han ble nesten sint da folk spurte om han ble skuffet over kjønnet.

Var også ei som mente at "nå var vel jeg fornøyd ja, som fikk ei jente...Men stakkar mannen min som ikke fikk seg en sønn som førstefødt".

Jeg skjønner at folk ønsker seg ei jente vis de f.eks har 3 gutter fra før, eller omvendt...Men når det er det første barnet så blir man jo glad uansett hva man får, så hvorfor kaste bort energi på å ønske seg et spesielt kjønn??

Jeg innrømmer gjerne at jeg ønsker meg ei jente.. Men vet ikke helt hvorfor. Har bare sett for meg at jeg kommer til å få ei jente først.

Men det betyr jo ikke at jeg blir skuffa om det blir en gutt.. Har venta lenge på dette, så så lenge jeg får en baby blir jeg fornøyd :)

Jeg tror mannen blir kjempeglad hvis det blir gutt. Han vil ikke si hva han har mest lyst på :)

Jeg håpet og får ei jente, men hadde ikke blitt skuffet eller lei meg hvis det hadde blitt en gutt. Det var omvendt for samboeren min. Innerst inne ønsket han en gutt, men ble ikke skuffet i det hele tatt når vi fant ut at det ble ei jente. :)

 

Men har ei bekjent som ble fryktelig skuffet og veeeeldig lei seg over at hun skulle få gutt. Hun ønsket bare å få et barn. Hun hadde det vel for seg at det ble ei jente og hadde det skikkelig på følelsen før Ul. Faren ønsket seg gutt, siden han har 3 jenter i fra før. Så han ble jo kjempe glad, men han turte liksom ikke helt å "ta" av, fordi samboeren hans var så fryktelig skuffet.

Men det gikk seg jo til da.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...