Alvorlig baby

[yummi with the tummy]

Har ei tulle på 2 med som har nettopp begynt å smile innimellom, hun slenger ikke rundt seg med smil men går ofte med alvorlig mine hele dagen. Uansett hva jeg gjør har hun alltid en rynke i pannen og det er vanskelig å skjønne hva hun egentlig liker. Er dette vanlig eller er vi veldig kjedelige? Prøver å gå på oppdagelseturer, lager masse rare lyder og ansiktsuttrykk til ho osv, men fremdeles så har hun den minen. Hun smiler hvis vi har vært på stellebordet og skiftet bleie...

[Gjest yrild]

De er jo født med sin egen personlighet :-)

Mine barn er og har vært veldig alvorlige babyer :-) Det betyr ikke at de ikke smiler, men i forhold til sånne strålende, gurglende blide babyer er de alvorlige.

 

Eldstemann er nå 3 1/2 og er en liten tullekopp som fjoller masse, så det trenger jo ikke å bety at de er alvorlige resten av livet.

[☆☆☆]

Min smiler heller ikke hele tida, bare når hun koser seg ekstra mye. Hun smiler når hun våkner om morgenen og vi tar henne opp av vogga, smiler og prater på stellebordet, og av og til avbryter hun måltidene sine med smil og prat (vel så ofte avbryter hun måltidene med furting over at melken ikke kommer fort nok). Ellers kan hun smile litt når vi koser med henne. Det har blitt mer og mer siste ukene (er 11 uker nå).

[Fru Monalisa]

Min var heller ikke raus med smila i den alderen. Nå er hun 7,5 mnd og smiler til alle. Ler ikke kjempemye, men noen ganger ler hun masse og det er bare sååååå stas

[C.L.H85]

Sånn var min også Så ut som en forurettet gammel mann, he he he Prøvde all slags tullball for å få henne til å smile, men hun bare så rett igjennom meg i en tankefull mine... Litt sånn; "Memo til meg selv, ignorer plagsom dame som sier titt, titt". Smilene og latteren kommer etterhvert. liker å tro at min var humorløs de første mnd noe hun selvfølgelig har arvet fra sin far

[Dorrimor ♂♂]

Sånn var min eldste også. Så ofte litt morsk ut, litt avventende. Smilte ikke så mye selv om jeg sang og danset, mest på stellebordet. Nå er han en veldig humoristisk gutt. Minstemann var ei blidsol helt fra han smilte første gang, smiler bare jeg sier Bø til han og er veldig blid og smilende til andre, han er nå 9mnd. Merker at d er litt morsommere å synge og flire til minsten siden jeg får mer respons, m sånn er d jo bare. De har jo ulikt temperament, og jeg tror nok at yngstemann vil være litt mer smilende på sikt enn eldsten, man vokser ikke av seg et temperament. Når d er sagt så blir de jo mer livlige og smilende når de blir eldre alikevel.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Elste her smilte nesten aldri før han ble 5 mnd, kom et lite smil av og til, men det var lange stunder mellom, uansett hva vi gjorde. Lillesøster derimot startet å smile når hun var 2-3 uker, 6 uker gammel hade hun en trillende latter og nå er hun straks 3 mnd, og ler og smiler største parten av den våkene tiden sin. Hun kan ligge i vugga/vogna/senga og smile og le for seg selv

Tror nok alt kommer ann på ungen jeg

[RødRev]

Jeg var en alvorlig baby som barn Fremdeles tar jeg ting kanskje i overkant på alvor, men jeg har til gjengjeld masse humor og er en utpreget glad person. Så det trenger ikke bety at hun blir en surpomp, hehe