Jeg kommer ikke til å klare eksamen i morgen

[Anonym bruker]

Jeg sal ha en muntelig eksamen i morgen (universitetet). Jeg skulle egentlig hatt den til jul, men ble sykemeldt fordi jeg hadde det knalltøft i privatlivet. Jeg sliter fremdeles, og har veldig, veldig store problemer med både konsentrasjon og hukommelse. Har lest og lest og lest, men det er som om ingen ting går inn i hodet mitt.

 

Jeg orker ikke tanken på å stryke. Jeg tror rett og slett ikke jeg orker den ydmykelsen nå, hvis jeg skal klare å psyke meg opp til å komme videre med studiet.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for dette går ikke. Kan jeg trekke meg fra eksamen etter at jeg har kommet inn, dersom jeg merker at det ikke går? Skjønner at da har jeg brukt opp forsøket mitt, men jeg gjør heller det enn å stryke.

[Anonym bruker]

Det vet jeg ikke, men lykke til!

[Anonym bruker]

Takk. Dessverre tror jeg ikke det kommer til å hjelpe. Hodet mitt har låst seg fullstendig. jeg har aldri opplevd noe slikt før, det er helt grusomt. Jeg har alltid vært en flink student, har jobbet hard og fått igjen for det. Nå har jeg jobbet hardt, og det føles som om jeg ikke har åpnet en bok. Går til psykolog, han sier at det skyldes stress. Jeg er sliten hele tiden, sover 10-12 timer pr natt og våkner utslitt hver morgen. Har hodepine hele tiden.

 

Tanken på å måtte sitte ansikt til ansikt med noen og vise alt jeg ikke kan er så forferdelig ydmykende. Og tanken på stryk er så grusom. Jeg har jobbet så hardt, det blir å få en bekreftelse på hvor mislykket jeg er.

 

Er det noen som vet om det går an å gå fra en eksamen? Si at man trekker seg, og ikke vil ha karakter?

 

HI

[Isola&Lille+julegave]

Jeg har hatt veldig mange muntlig eksamener i mitt liv. Og en ting har jeg lært: det er utrolig hva man husker når man sitter der og skal prestere. Ting man ikke viste man kunne!

Ta det som en læring. Dra på eksamen for å øve deg og se hvordan det er. Ta det som en bonus hvis du står! I verste fall må du bare ta eksamen en gang til. Og det gjør ingen ting! Tenk HVIS du står?? Hvor deilig det hadde vært!!

Det var noen ganger jeg trakk meg jeg også. Angret alltid.

Gå! Prøv! Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal prøve! De hjelper deg på en muntlig, står du fast rettleder de deg eller så spør de om noe annet. Og hvis du bare satser på å stå nå så har du bestått faget, så kan du heller ta det opp igjen senere. Jeg ville snakket med en som bare kan høre litt på deg, også snakker du om det du kan. Det hjelper ofte for meg, å ha sagt noe om faget høyt til andre før muntlig. Lykke til!

[Gjest sug lut]

Du kan uansett ikke trekke deg underveis, da får du selvsagt stryk uansett. Er du syk ordner du lege-erklæring.

[Netti***]

Håper det er en del eksamens nærver, det er bra. Det er de eksamener du føler går til h... Som er de beste.

Når du føler du ikke kan nok, kan du allerede en del for ellers hadde du ikke vist at det er en del du ikke kan.

 

Gi faen, hva er det værste som kan skje. Ta eksamen men ikke tenk på den som verdens undergang. Gå inn rak i ryggen og gjør det du kan. Skulle det gå dårlig får du samme følger som om du ikke drar på den. Du må ta den igjen. Masse lykke til..:-)

[Anonym bruker]

Takk, dere er så snille! Akkurat nå betød faktisk noen vennlige ord veldig mye.

 

Jeg skal møte og prøve. Det er jo ikke annet å gjøre. Men jeg er så ødelagt i hodet av alt som har skjedd, klarer ikke å konsentrere meg, klarer ikke å huske. Jeg har jo erfaring fra tidligere eksamener, og vet at man kan huske det utroligste når man først er til pers. Men muntlig er verst, da har man ikke tid til å samle tankene, og det er utrolig stressende å måtte sitte rett overfor en annen person og stå til rette for det man ikke kan. Mye lettere med en ekstern og anonym sensor på skriftlig.

 

Jeg forstår jo at det blir det samme som stryk dersom jeg trekker meg. Men ydmykelsen blir mindre, og akkurat nå føler jeg meg så hudløs, som om jeg ikke vil tåle den ydmykelsen en stryk blir. Hadde jeg enda kastet bort hele senesteret, men det har jeg jo ikke!

 

Jeg har vurdert å få en legeerklæring. Hadde helt sikkert fått en uttalelse fra psykologen. Men jeg er jo ikke syk, bare blåst i hodet.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg var i din situasjon for noen år tilbake. Så virkelig ingen vits i å ta den eksamen, for jeg hadde ikke fått lest nok heller (selv om jeg normalt er en god student), og jeg visste jeg hadde store hull. Men så bestemte jeg meg for å gå likevel, det verste som kunne skje var at jeg strøk eksamen. Jeg følte at hvis jeg valgte å ikke ta eksamen så ville jeg ha fått enda større problemer neste gang jeg måtte ta den eller en annen eksamen - redselen for å stryke da ville på en måte økt. Jeg fant ut at jeg kan tåle å ta eksamen og så stryke - for jeg visste at det var gode grunner til at det var som det var.

 

Da jeg kom til eksamen sa jeg fra (før eksamineringen begynte) at jeg hadde hatt en kjempetøff periode som hadde gjort at jeg ikke hadde lest så mye som jeg normalt ville gjort. Jeg sa at jeg visste de ikke kunne ta hensyn til det, men at jeg ville de skulle vite at hvis det gikk veldig dårlig så var det ikke fordi jeg ikke hadde giddet å lese, men at det var gode grunner til det. Sa også at jeg var veldig nervøs pga dette og var redd for å få hjernteppe. (jeg sa det omtrent så kort som jeg her skrev det, tror det er viktig å være kort og ikke legge ut detaljer i denne settingen.)

 

Vet du - den eksamenen ble faktisk en fantastisk positiv erfaring!!! Jeg var i utgangspunktet fornøyd bare med at jeg hadde greid å møte opp, hadde ingen forventninger til resultat, var helt sikker på at jeg skulle stryke. Men - jeg bestod!

 

Viktig å huske at eksaminatorene ikke er ute etter å "ta" deg i det du ikke kan. De ønsker å finne ut hva du kan! Står du fast vil du få spørsmål som kan hjelpe deg i gang igjen, de ønsker å lokke ut av deg det de tror du kan. Du skriver jo at du har lest mye, så du har kunnskapen. Alt det du har lest til denne eksamen finnes inne i hjernen din. Du kan det!

 

Jeg oppdaget at når jeg sa det jeg sa før eksamen begynte så reduserte det stressnivået mitt veldig på forhånd. Det var nesten som om jeg hadde advart dem på forhånd om at jeg kom til å stryke, og at det da ikke ville være en overraskelse for dem - overraskelsen ble at de fant ut at jeg kunne mye mer enn jeg selv trodde jeg kunne huske.

 

Still opp i morgen, jeg tror ikke du vil angre!

 

Lykke til i morgen!

[Koala *g07*]

Jeg sier bare. Still opp. Ta erfaringen, stryker du så har du uansett vært i den muntlige sitausjonen, så når konten kommer, så har du mulighet for å gjøre det strålende!

For alt du vet, gjør du det mye bedre enn hva du føler her og nå.

 

Hev hodet! Rak rygg! Dette går bra. Lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk, damer, dere har gitt meg litt mot!

 

Jeg skal møte opp i morgen. Blir sikkert grusomt, men skal prøve. Skal også gjøre slik en her beskriver, si at jeg er dødsens nervøs og hvorfor. Da blir i alle fall ikke ydmykelsen like stor, når de vet at jeg ikke er så dårlig fordi jeg er en lat slask. Dessuten blir det kanskje mindre stressende når jeg har sagt at jeg trenger tid til å tenke siden jeg er så nervøs?

 

Tusen takk, flotte dib-damer! Hvem sier at det bare er drittkasting her inne?!

 

HI

[Isola&Lille+julegave]

Krysser fingrene for deg!!! Gi oss en oppdatering!