***oss over 30***

[Viiii]

Må bare slå meg sammen med de andre her inne og sende mamma-til-emma en stor trøsteklem.

Og det er ikke din feil. De spirene som vi mister i de første 12 ukene, mister vi stort sett fordi de ikke er levedyktige ja.

Så ordner kroppen opp selv.

 

Jeg har hatt alle mine spontanaborter (5 stk) i løpet av de 9 første ukene, men det har alltid vært slik at når vi først har klart å få en positiv test, så har det ikke gått mer enn en eller to mens, før vi har fått ny positiv test..

Og med den tredje som kommer i april, så forble jeg gravid etter første positive test :-) Så krysser fingre for at dette skjer hos deg også.

 

Ellers må jeg si at det imponerer meg å ha planer om Birken 2 mnd etter fødsel :-) Jeg har nok med å trille turerer etter fødselen :-) Sitte på en sykkel...auauau :-)

[Grøne]

Fortsatt i PP:

Mamma-til-Emma (4.pp, IKM 24.feb 2013) 30 år, 1 barn, Vestfold.

**Cayenne** (20.pp, IKM 4.2) Mamma til jente-04 og gutt-06.

En til, please. (11 pp, SA i oktober, IKM 23 mars).

ønsker*et*mirakel (ca. 1,5år, ikm 1.feb)

Sidney (prøvd siden juni, IKM 27.12, svak positiv test 22.12)

Kjærepære ( 7 forsøk med ass. bef. )

Valentines, prøver på nr 4, PCOS og pergotimekurer på gang.

Vææææ

Elibjo (pp11, Vestfold, gift, ingen barn fra før)

Supersnusken: prøver på nr 2! IKM ved påsketider

 

1.tri:

Ønske-spire (termin 1.okt) 30 år,venter nr to...har ei jente på 10

GeekGirl81 (termin 4.sep.) 31 år, førstegangs, Storbritannia.

m1980 termin 29 august (?)

Junimage (termin slutten av juni)

nerdybirdy (termin 23 oktober)

 

2.tri:

Bokormamma (termin 30. Mai)

Ønsker3gull (termin 17.juni.. med keisersnitt 2 uker før. Dato ikke fastsatt enda)

Hønny-bønny (termin juni) 35 mamma til 3 på 9,8,og 3. 2xSA

Asparges (termin 17juni) Bergen, mamma til to på 5 og 8

Bumblebeee (termin 26.juni) mamma til jente-08 og gutt-10.

Lykkelig_4❤❤❤❤ (termin 25 juli) mamma til tre på 5,4 og 1! Oppland.

81-mamma❤❤ (termin 17 aug). 31 år, mamma til to på 1&3. Rogaland.

Symbio (termin 17.August), 30 år, mamma til en på 2 år.

Lykketroll*morTil2? (Termin 20.aug)

Rime (termin 22 Aug). Bærer tvillinger.

 

3 trimester:

79kvinne ( termin 7 april med jente <3 )

Viiii (termin 27.april)

Tussemor5 (termin 16 mai )

Grøne (termin 28.5) 37, førstegangs

 

Født:

Tigerlise&Anton prøver igjen. Februar

 

 

 

Sjekka terminkalkulatoren for kor tid eg skal skifta trimester, og det er visst i dag. Spennande med siste trimester!! Mindre enn 3 mnd igjen å venta.

[Grøne]

Sender og ein klem til mamma-til-emma.

[Lykketroll*morTil2?]

Sender en trøste-klem til mamma-til-emma.

 

[nerdybirdy]

Trøsteklem til mamma-til-emma *klemmesmily*

 

Hurra Grøne 3 tri Ikke lenge å vente nå!

[Bumblebeee]

God klem til mamma-til-emma! Jeg henger meg på de andre og sier at dette var ikke din feil. Jeg opplevde det samme i pp1 og pp2, hadde positiv test i 5-6 dager og så kom mensen likevel. Kjipt, men det var nok naturen som ordnet opp. Eller at det var stoffskiftet som var for lavt. Eller begge deler. I pp5 fikk jeg positiv igjen og gikk og ventet på blødning i maange uker. Den kom aldri, og nå er jeg straks 24 uker på vei Neste gang er det din tur!!

[Bumblebeee]

Og gratulerer med å ha lagt bak deg to av tre trimestre Grøne

[Ønsker3gull]

Gratulerer med å hoppe over til 3. tri Grøne:)

 

Gleder meg til jeg er der om en tre ukers tid selv.

Idag: 25+2 .. og leser om hvilken rivende utvikling den neste måneden er for fosteret! En spennende tid nå. Akkurat 3 mnd. igjen til keisersnitt:) Juhuuu..

[hønny-bunny]

Gratulerer Grøne,vi er ikke så langt bak deg;-)

 

Her er jeg litt bekymret,har så veldig nedpress og smerter nedover fra lysken og nedover på innsiden av lårene. Når jeg tisser kjennes det ut som jeg er fødeklar:-( Kan ikke huske det har vært sånn tidligere,så tidlig. Kanskje fordi det er 4 mann? noen andre med lingende erfaringer? Slapp av jeg skal på kontroll til uken uannsett;-)

[Supersnusken]

Hei jenter! Litt deppa i dag, tross strålende solskinn ute. Var på jentetreff i går hvor ikke mindre enn 2 stk stod frem som gravide. En med nr 2 og en med nr 3, begge snakket masse om at det ikke var planlagt og at det blir alt for tett og slitsomt osv... Holdt nesten på å begynne å gråte der og da men klarte heldigvis å klistre på et stort smil og gratulerer... De klarte til og med å lire av seg at jeg er så smart som venter med nr 2. Vet det ikke er vondt ment altså, det bare er litt sårt å høre om 2 som altså ikke engang ønsket å blir gravide, når man selv prøver iherdig og bare mister og mister når man endelig blir gravid. Vet jo også at jeg er heldig som har en, men ble bare skikkelig deppa. Virker så urettferdig! Skulle ønske det var skikkelig drittvær ute, så kunne jeg sitte inne og sture i dag

[Lykkelig_4♥♥♥♥]

Hei jenter! Litt deppa i dag, tross strålende solskinn ute. Var på jentetreff i går hvor ikke mindre enn 2 stk stod frem som gravide. En med nr 2 og en med nr 3, begge snakket masse om at det ikke var planlagt og at det blir alt for tett og slitsomt osv... Holdt nesten på å begynne å gråte der og da men klarte heldigvis å klistre på et stort smil og gratulerer... De klarte til og med å lire av seg at jeg er så smart som venter med nr 2. Vet det ikke er vondt ment altså, det bare er litt sårt å høre om 2 som altså ikke engang ønsket å blir gravide, når man selv prøver iherdig og bare mister og mister når man endelig blir gravid. Vet jo også at jeg er heldig som har en, men ble bare skikkelig deppa. Virker så urettferdig! Skulle ønske det var skikkelig drittvær ute, så kunne jeg sitte inne og sture i dag

Huff da... det gjør vondt langt inni mammahjertet å få slike kommentarer! Noen ganger er folk litt kort-tenkte! Før jeg mødte min mann, var jeg i et forhold i over 5 år. Vi hadde høyere utdannelse, bra jobber etc. ALLE maset om barn hele tiden. Han ville overhodet ikke ha barn, så det var super vondt med alle gravide venner, barneselskap i familien etc. Synes også det var vanskelig å glede meg på andres vegne! Du har lov til å være deppa... men ikke lås deg inne i finværet. La sola varme kroppen, og tenk på at du nå går inn i den mest fruktbare delen av året! Ønsker deg morgenkvalme, strekkmerker og trange klær av hele mitt hjerte! Trøsteklem!

[Anonym bruker]

Hei jenter! Litt deppa i dag, tross strålende solskinn ute. Var på jentetreff i går hvor ikke mindre enn 2 stk stod frem som gravide. En med nr 2 og en med nr 3, begge snakket masse om at det ikke var planlagt og at det blir alt for tett og slitsomt osv... Holdt nesten på å begynne å gråte der og da men klarte heldigvis å klistre på et stort smil og gratulerer... De klarte til og med å lire av seg at jeg er så smart som venter med nr 2. Vet det ikke er vondt ment altså, det bare er litt sårt å høre om 2 som altså ikke engang ønsket å blir gravide, når man selv prøver iherdig og bare mister og mister når man endelig blir gravid. Vet jo også at jeg er heldig som har en, men ble bare skikkelig deppa. Virker så urettferdig! Skulle ønske det var skikkelig drittvær ute, så kunne jeg sitte inne og sture i dag

Huff da... det gjør vondt langt inni mammahjertet å få slike kommentarer! Noen ganger er folk litt kort-tenkte! Før jeg mødte min mann, var jeg i et forhold i over 5 år. Vi hadde høyere utdannelse, bra jobber etc. ALLE maset om barn hele tiden. Han ville overhodet ikke ha barn, så det var super vondt med alle gravide venner, barneselskap i familien etc. Synes også det var vanskelig å glede meg på andres vegne! Du har lov til å være deppa... men ikke lås deg inne i finværet. La sola varme kroppen, og tenk på at du nå går inn i den mest fruktbare delen av året! Ønsker deg morgenkvalme, strekkmerker og trange klær av hele mitt hjerte! Trøsteklem!

 

 

Folk er korttenkte? Man kan jo ikke vite hvordan alle har det, om de har mistet, prøver eller venter... Jeg har ei venninne som sliter med å bli gravid, så tenker meg om hva jeg sier før jeg gjør det... Men folk jeg ikke kjenner... D er jo litt vanskelig...

 

Men må si jeg blir litt lei meg selv.. føles som om at blir man lett gravide, kan man ikke være glad over det, og mn får ikke lov å være lei seg, ha bekymringer og slikt... Man skal være lykkelig og fornøyd, men ikke vise omverden det... Set er vansklig å vite hvordan man skal oppføre seg, når man ikke vet bak historien... Har ei anna vennine, som blir gravid på prevensjon... Som absolutt ikke ønsker å bli gravid i en alder av 20, og singel.... Vi har alle historier vi ikke deler.

 

Anonym poster: e7f5a280c20d915d977e7eaa5eead17c

[Kjærepære]

Skjønner godt hva du mener, Supersnusken. Man får inntrykk av at mange "yngler som kaniner" og blir gravide på et blunk. Eller JEG får inntrykk av det da Og i tillegg så sutrer de fordi det blir så slitsomt med flere unger.. jah.... og så går man der da, og har ørtogberti forsøk bak seg og aldri lykkes. Ikke misforstå, jeg unner alle som ønsker barn ( og kan ta vare på dem) å få barn! Føler bare at jeg begynner å bli en smule desperat, og tanken har slått meg at det kanskje aldri skjer. Orker ikke helt å tenke videre på det...

Mamma-til-emma, føler virkelig med deg! Du har IKKE gjort noe galt, det er kroppen din som har ordnet opp på egen hånd. Klem klem!!

[Ønsker3gull]

Jeg skjønner deg veldig godt Supersnusken, og andre. Men det tok meg litt tid å skjønne akkurat det.. at det ikke er bare å bestemme seg for å få barn og så skjedde det. Så bortskjemt ble jeg etter at det klaffet å bli gravid på 1. og 2. forsøk da jeg var henholdsvis 25 og 34 år. Så bestemte vi oss for at vi ville prøve å få ett barn til da jeg var i en alder av 38 år. Tok ut spiralen og hadde sex som vanlig. Det varte og det rakk, ingen spire satt. Det tok nesten 1 år.. nærmere bestemt 9 mnd. etter at spiralen var tatt ut, denne gangen. Gjett om jeg er glad for det! Gjett om jeg nå er takknemlig! Gjett om jeg nå skjønner at jeg bør gi meg nå! Gjett om jeg endelig har skjønt at det å klare å lage et barn IKKE er bare, bare!

 

Jeg håper hver eeeneste måned at flere her på denne tråden blir lagt til lista med spire i magen som sitter!

[81-Mamma<3<3]

Supersnusken, skjønner godt du blir lei deg!! Det gjør alltid vondt når andre får noe man selv ønsker så høyt! Og jeg er enig i at noen tenker litt lite over hva de sier ja! Graviditet, mager og kjønn er et tema man bør være litt forsiktig med!

[Kjærepære]

Husker jeg så på et program på tv for en tid siden. Det handlet om par som hadde en skokk unger av samme kjønn, og da ønsket et barn av det andre kjønn. På en måte ser jeg jo poenget, men kjente jeg ble en smule provosert da damene sutra og klaga over at de hadde tre/ fem/ sju gutter og at de enda ikke hadde en prinsesse de kunne kle opp i fine kjoler. Puke.

Sånn, da skal jeg ikke sutre med i dag

[Supersnusken]

Hei jenter! Litt deppa i dag, tross strålende solskinn ute. Var på jentetreff i går hvor ikke mindre enn 2 stk stod frem som gravide. En med nr 2 og en med nr 3, begge snakket masse om at det ikke var planlagt og at det blir alt for tett og slitsomt osv... Holdt nesten på å begynne å gråte der og da men klarte heldigvis å klistre på et stort smil og gratulerer... De klarte til og med å lire av seg at jeg er så smart som venter med nr 2. Vet det ikke er vondt ment altså, det bare er litt sårt å høre om 2 som altså ikke engang ønsket å blir gravide, når man selv prøver iherdig og bare mister og mister når man endelig blir gravid. Vet jo også at jeg er heldig som har en, men ble bare skikkelig deppa. Virker så urettferdig! Skulle ønske det var skikkelig drittvær ute, så kunne jeg sitte inne og sture i dag

Huff da... det gjør vondt langt inni mammahjertet å få slike kommentarer! Noen ganger er folk litt kort-tenkte! Før jeg mødte min mann, var jeg i et forhold i over 5 år. Vi hadde høyere utdannelse, bra jobber etc. ALLE maset om barn hele tiden. Han ville overhodet ikke ha barn, så det var super vondt med alle gravide venner, barneselskap i familien etc. Synes også det var vanskelig å glede meg på andres vegne! Du har lov til å være deppa... men ikke lås deg inne i finværet. La sola varme kroppen, og tenk på at du nå går inn i den mest fruktbare delen av året! Ønsker deg morgenkvalme, strekkmerker og trange klær av hele mitt hjerte! Trøsteklem!

 

 

Folk er korttenkte? Man kan jo ikke vite hvordan alle har det, om de har mistet, prøver eller venter... Jeg har ei venninne som sliter med å bli gravid, så tenker meg om hva jeg sier før jeg gjør det... Men folk jeg ikke kjenner... D er jo litt vanskelig...

 

Men må si jeg blir litt lei meg selv.. føles som om at blir man lett gravide, kan man ikke være glad over det, og mn får ikke lov å være lei seg, ha bekymringer og slikt... Man skal være lykkelig og fornøyd, men ikke vise omverden det... Set er vansklig å vite hvordan man skal oppføre seg, når man ikke vet bak historien... Har ei anna vennine, som blir gravid på prevensjon... Som absolutt ikke ønsker å bli gravid i en alder av 20, og singel.... Vi har alle historier vi ikke deler.

 

Anonym poster: e7f5a280c20d915d977e7eaa5eead17c

 

Hei anonym! Som jeg skrev så vet jeg at de jo ikke mente noe vondt med det, men jeg ble nå såret likevel. Sånn er jo livet, så det var egentlig ikke meningen å klage på venninnene mine, det er bare omstendighetene som gjør at jeg ble såret og deppa, det minnet meg jo bare så veldig om at jeg ikke klarer å bli gravid lenger og så gjerne skulle vært i deres tilstand. Er vel et snev av den ikke så edle følelsen misunnelse... Og litt ekstra sårt selvfølgelig at de ikke var så glade for det selv, mer oppgitt over å få enda en unge. Forstår jo at det kan bli fryktelig slitsomt med mange små, så de skal få lov å klage på det altså. Jeg har sikkert såret folk jeg også når jeg var gravid og lykkelig, uten å mene det. Det hele var ment som en liten utblåsning bare, alle gravide får lov å være glade, og de kan også ha bekymringer og plager selvfølgelig!

[Kjærepære]

Er vel lov å snakke fra levra her inne vi pleier jo å forstå hverandre ganske så godt

[hønny-bunny]

Vår tråd,våre sorger og gleder;-) supersnusken:opp med hodet,våren kommer og snart er du gravid midt i sommer'n og spyr bare du lukter grillmat;-)))

[Ønske-spire]

Idag sprakk lykkebobla mi....så er litt i samme deppe-modus som andre her, men av ulik årsak......fortalte storesøster på 10 år idag at hun skal bli storesøster.....hun skrek, kjeftet og er fortsatt i dårlig humør, hellig overbevist om at vi har ødelagt livet hennes.....

På en måte er jeg trist fordi hun ikke deler vår glede....

På en annen måte er jeg fortvilt over hvordan MIN unge reagerer på en slik nyhet.....

Og på en måte synes jeg synd i henne som har vært vant til å være alene unge i huset så altfor lenge.....

Håper tiden viser at jeg ikke har ødelagt livet hennes likevel....og at hun klarer å venne seg til tanken snart.....hvis ikke blir det noen trivelige mnd her i huset.......akk.....føler meg som verdens verste mor akkurat nå, ingenting jeg sier hjelper.....

[tussemor5]

Ønsker spire: sorry,men jeg fikk meg en god latter av 10 åringens reaksjon og dine tanker kjenner meg bare SÅÅÅÅ godt igjen. Vet ikke om jeg skrev det her, men 6 åringen min kom inn en natt med øreverk, etter mye om og men begynte han å hulke noe han aldri har gjort før, så kom det: "mamma, du skulle aldri ha ønsket å få baby i magen, alt var så mye bedre før..." Tjohooo...den satt gitt, men jeg velger å tro at det er sunne reaksjoner. Livet deres skal jo også forandres regner med storesøster etterhvert vil bli mega stolt!!

 

Snuske...(søren, jeg og navn/nick): åhhhh, den følelsen der er vond. Etter 2 års prøving før spira satt, var jeg gjennom plenty med lignende situasjoner. Følelser er følelser uansett...og de har vi all grunn til å ha!!! At andre ikke vet, er revnende likegyldig, det håndterer vi selv signerer hunny. Måtte grillsesongen, for din del bli fylt med kvalme

Kjærepære: hvordan går det med "isjasen"? Er fremdeles gira på å se deg i hvitt blonde forkle og støvkost

 

Puh, jeg er helt utslitt etter en hel dag med bursdagselskap og gårsdagen med kakebaking og forberedelser...takk gode gud for snille mammaer som stiller opp nesten uansett

[En til, please.]

Kjære ønske-spire..jeg har også vært i dine sko, og tror jeg har følt på noe av det samme du kjenner på nå. Jeg ble gravid med andremann da sønnen min var tretten og han gikk fullstendig i kjelleren, pubertal og godt vant med enebarntilværelsen som han var. Han gråt og gråt, var helt utrøstelig og mente han mistet meg helt som mamma og at vi aldri skulle gjøre kjekke ting sammen lenger. Jeg tror han gruet seg enormt til babyen skulle komme. Samme hvor mye jeg prøvde å berolige ham, klarte han ikke å slå seg til ro med dette(og inni meg kan jeg enda kjenne på hvor forvilet jeg selv ble). Husker hvor vondt dette var... og hvor fint det ordnet seg. Men vi jobbet aktivt i å ivareta han litt ekstra under hele prosessen . Sender deg en varm klem, og håper det løser seg på en god måte.

 

Og Supersnusken...snart ryker vi på tjukka begge to, klart det er lov å kjenne på sjalusi på andres graviditeter. Der har vi vært mange av oss, og det betyr jo ikke at vi ikke unner andre den gleden og gleder oss med dem....det er jo bare det at vi også vil ha baby i magen. Husker selv hvor sint jeg var på mammaene som trillet rundt på skrukkete babyer i badebaljer på hjul på barsel, når jeg selv var innlagt på sykehuset etter at jeg mistet min etterlengte spire(måtte gå gjennom barsel for å komme til kiosken). Klart jeg unnet dem gleden og fikk en varm klump i brystet av synet, men samtidig fikk jeg en helt irrasjonell lyst til å løpe bort til dem, filleriste dem og hvese gjennom tennene"er du klar over hvor HELDIG du er, di merr...hvorfor danser du ikke gjennom gangene og JUBLER"...skrekk og gru!

[**Cayenne**]

Idag sprakk lykkebobla mi....så er litt i samme deppe-modus som andre her, men av ulik årsak......fortalte storesøster på 10 år idag at hun skal bli storesøster.....hun skrek, kjeftet og er fortsatt i dårlig humør, hellig overbevist om at vi har ødelagt livet hennes.....

På en måte er jeg trist fordi hun ikke deler vår glede....

På en annen måte er jeg fortvilt over hvordan MIN unge reagerer på en slik nyhet.....

Og på en måte synes jeg synd i henne som har vært vant til å være alene unge i huset så altfor lenge.....

Håper tiden viser at jeg ikke har ødelagt livet hennes likevel....og at hun klarer å venne seg til tanken snart.....hvis ikke blir det noen trivelige mnd her i huset.......akk.....føler meg som verdens verste mor akkurat nå, ingenting jeg sier hjelper.....

 

Hehe, høres ut som hun trenger et - *ehm* søsken!

Hun kommer nok helt sikkert til å bli sjarmert når babyen er ute, men får håpe stemningen bedrer seg litt før det, da! Og sikkert lurt å ta en skikkelig samtale om dette når nyheten har fått synke litt inn hos henne. Det ordner seg.

 

Da tar jeg kvelden etter en laaang dag med is i rubben, natta søte dere!

[Supersnusken]

Takker for alle støttende ord! Har en bedre dag i dag faktisk, selv om jeg "koser" meg hjemme med sykt barn (omgangssyke...). Mannen tro til i går, litt overraskende egentlig, han er nemlig ikke så engasjert i nr 2 som meg..Han gruer seg nok egentlig litt til spedbarnsperioden, siden vi hadde det tøft m førstemann. Han vil ha en til altså, men skulle ønske vi kunne fått en ferdig ett-åring, he,he

Uansett, han så hvor lei meg jeg var og var veldig støttende og oppmuntrende og det var veldig bra! Så vi hadde en skikkelig hyggestund i går! Så nå er det bare å lade opp til EL igjen!

[Rime]

Jeg klarte å ramle hardt på glattisen i dag. Det knaste skikkelig i høyre armen min, men jeg ble bare bekymret for tvillingene. Ringte sjukhuset og fikk vite at de lå veldig beskyttet og skulle se det litt an, hvis jeg overhodet fikk vondt, følte meg dårlig eller begynnte å blø skulle jeg komme med en gang!

Jobbet videre på skolen og forsøkte å være rolig, og i nest siste timen satt jeg bak kateteret mens elevene jobbet med noe, og da kjente jeg det, helt tydelig, 4-5 spark i fra magen, akkurat som dem skulle si: Mamma, vi har det bra!!!! ♥ Hohohoho, gjett om jeg ble glad!!

Men herregud jeg har vondt i armen, så vidt jeg klarer å skrive på laptopen, men så lenge tvillingene har det bra så kan det værke så mye det vil i armen for min del!

 

Supersnusken, enkelte sier ting uten å tenke seg om. Og jeg har selv erfart enkelte folks uvitenhet gjennom de tre årene jeg og samboer forsøkte å få det til. Alt fra: Er det ikke deres tur snart; Nå er det vel på tide at dere får barn osv, osv, hadde de bare visst, og herregud hvor ofte jeg gikk hjem full i gråt og sinne. Men vi fikk det til til slutt vi også, så bare vent, både du, cayenne, en til please, mamma til emma, og de andre her inne som prøver får det nok til snart dere også, det er bare så utrolig trist når det tar så forbannet lang tid, for vi skulle jo så gjerne ønske at det skjedde med en gang! Håper du skjønte det her, for tror det ble litt rotete, men forsøkte å trøste