Gå til innhold

***oss over 30***


Tigerlise&Anton prøver igjen

Anbefalte innlegg

Ønsker3gull: det er akkurat det som ville skjedd! Jeg har nå jobbet med henne i nesten 4 år for å få henne til å godta nr 2 som da også ble en gutt...det har ikke vært lett, men nå går det greit! Hun blir derimot snurt når eldstemann ikke blir overlykkelig for å se henne...jeg har gitt henne mange tips på hvordan komme innpå han, men jeg orker ikke mer. Mamma er super flink, å d er sååååå godt :)

Fortsetter under...

Hej jenter, lenge siden jeg har vært her inne nå. Har hatt et merkelig svangerskap. Skulle vært 9 uker i dag, men fikk bekreftet mine mistanker i går på UL.. Fosteret var dødt.. 1,5 uke siden.. Så nå går jeg og venter på blødninger..

Merkelig hvordan kroppen merker at noe er galt. Har hatt rare følelser helt fra starten, så har virkelig ikke nytt de siste mnd.. Veldig trist nå..

 

Orker ikke vente, så jeg skal ha møte med gyn imorgen, skal få abortpille (tror jeg).. Vil bare ha det ut nå så vi kan begynne på nytt. Tror det vil være terapi, istedet for å gå på hold..

 

Noen med lignende erfaring som vil dele?

Hej jenter, lenge siden jeg har vært her inne nå. Har hatt et merkelig svangerskap. Skulle vært 9 uker i dag, men fikk bekreftet mine mistanker i går på UL.. Fosteret var dødt.. 1,5 uke siden.. Så nå går jeg og venter på blødninger..

Merkelig hvordan kroppen merker at noe er galt. Har hatt rare følelser helt fra starten, så har virkelig ikke nytt de siste mnd.. Veldig trist nå..

 

Orker ikke vente, så jeg skal ha møte med gyn imorgen, skal få abortpille (tror jeg).. Vil bare ha det ut nå så vi kan begynne på nytt. Tror det vil være terapi, istedet for å gå på hold..

 

Noen med lignende erfaring som vil dele?

 

 

Kjære deg! Jeg har ikke skrevet her tidligere, men har fulgt tråden en stund. Min historie får komme senere. Jeg opplevde ca det samme som deg for ca to år siden. Syntes det var veldig belastende. Ble utrolig trist, og reagerte langt sterkere enn jeg hadde trodd. For meg var det slik at jeg en kveld ikke følte meg gravid lenger. Ikke trett, ikke ømme pupper. Var sikker på at det ikke var som det skulle i maven. En liten stund etterpå skulle jeg på første kontroll - har risikosvangerskap, så følges tett på Ullevål. På ul ble det konstatert at fosteret var dødt for en til to uker siden. Kroppen ordnet opp selv etterhvert. Ble gravid ca to måneder etterpå, og babyen er ett år hvert øyeblikk.

 

Syntes det verste egentlig var ventingen - ved siden av selve det at fosteret døde, selvfølgelig. Sikkert lurt å gå til gyn tidlig. Føler med deg - tillat deg selv å være trist. Helt naturlig og lov.

Annonse

Stor, varm, god klem til deg Sidney...slike ting er bare vondt og trist. Jeg mistet i mars, men jeg var ikke klar over at jeg var gravid før jeg begynte å blø midt i en syklus. Lykke og uendelig sorg på samme døgn...en bærer vel med seg de man mister for alltid, men hjertet har heldigvis plass til mange ;) håper du slipper å gå å vente så lenge...

Sidney, føler så utrolig med deg! Vet hvor vondt det er. Hadde selv en Ma for 2,5 år siden. Oppdaget det da jeg var 12 uker på veg for jeg fikk blod på papiret og følte noe var galt, så fikk ul. Der konstanterte de at fosteret adde vært dødt siden uke 6 sånn ca. Syntes det var så tungt også fordi jeg ikke hadde vært klar over det, men kroppen er merkelig enkelte ganger! Fikk noen tabletter som jeg skulle føre opp i skjeden slik at alt åpnet seg og alt kunne komme ut! Ikke for å skremme deg, men jeg fikk veldig vondt, har hørt at noen ikke får vondt, men jeg hadde ønsket jeg var litt forberedt, for da hadde jeg ikke tatt tablettene på kvelden!

 

Lykke til kjære deg, og håper du snart vil føle deg bedre! Stor klem fra meg

Tusen takk for fine ord og deres opplevelser! Veldig trist å oppleve dette.. Får forberede meg på litt smerter i morgen og håpe kroppen rydder raskt opp! Trist å høre deres historier også. Føles jo så tomt og rart! Spesielt å vite at min kjære baby ligger død inni meg.. Kjenner at jeg ønsker sterkt å bli gravid igjen!

Å Sidney!! Så trist å høre :( Håper den fysiske biten ordner seg raskt, følelsene må du sikkert gi litt mer tid. Krysser fingrene for snarlig ny spire. God klem!

 

Tussemor: jeg het skrekkblandet fryd den gang tråden var ny. Ble med på tråden like før jeg fylte 30 år...he he, det er noen år siden nå :D Dagen i dag har vært fin, jeg og ungene var hos mine foreldre i ettermiddag siden mannen var bortreist. Han skulle komme hjem i kveld. Da vi holdt på med kveldsstellet ringte det på døra, dobbeltring, så jeg trodde det var mannen som kom. Da han ikke låste seg inn slik han pleier, men ringte på flere ganger tenkte jeg at han hadde glemt husnøkler. Men utenfor sto en fremmed mann fra interflora :D Med den vakreste bukett røde og rosa roser! En hel haug! Og et nydelig kort fra mannen min. Et kvarter senere kom prinsen selv hjem, og han hadde jammen meg kjøpt en Samsung galaxy tab2 til meg, hvit, som jeg har ønsket meg lenge. Snille mannen min <3

 

Og nå er det helg! :)

...prinsen snorker ved siden av meg, så nå skal jeg lete frem øreproppene og drømme meg bort med et par sider Innhaugfolket før Jon Blund kommer.

 

Annonse

Gratulere med dagen! :)

 

Her var det mange råd gitt, vet bare ikke om jeg kan bruke malteksrakt siden jeg har cøliaki, men det skal jeg finne ut! :) Har ikke tid til å skrive mer, må springe ! :)

 

Malt exstrakt inneholder nok gluten (det står ikke på glasset, men mener at vi sjekket det opp når vi skulle gi eldstemann i MME), så med cøliaki kan du nok ikke spise det!!

 

Men til dere andre så kan malt extrakt kan brukes før, under og etter graviditet. Gis til babyer i MME dersom de blir trege i magen når de for erstatning i stedet for morsmelk :) Jeg har vært så fin i magen lenge nå, så jeg har vært litt sløv med å spise dette...men nå må jeg ta opp igjen rutinene mine :)

Hej jenter, lenge siden jeg har vært her inne nå. Har hatt et merkelig svangerskap. Skulle vært 9 uker i dag, men fikk bekreftet mine mistanker i går på UL.. Fosteret var dødt.. 1,5 uke siden.. Så nå går jeg og venter på blødninger..

Merkelig hvordan kroppen merker at noe er galt. Har hatt rare følelser helt fra starten, så har virkelig ikke nytt de siste mnd.. Veldig trist nå..

 

Orker ikke vente, så jeg skal ha møte med gyn imorgen, skal få abortpille (tror jeg).. Vil bare ha det ut nå så vi kan begynne på nytt. Tror det vil være terapi, istedet for å gå på hold..

 

Noen med lignende erfaring som vil dele?

 

Huffhuff så trist, Sidney!

Har hatt flere SA, men siste gang meg mistet endte det i MA for drøye to år siden. Ble oppdaget i uke 9 akkurat som deg. Ble da henvist til gyn.pol. Fikk en sånn pille satt inn og måtte ligge helt rolig ett par timer. Ble etterpå lagt i lett narkose og fikk utskrapning.

 

Det er veldig trist når det skjer, men som en gynekolog sa til meg første gang jeg mistet - så er det som oftest kroppen som støter fra seg et foster som ikke er friskt når abort skjer...det er rett og slett ikke levedyktig....dette har vært vår store trøst...

 

Vi har alltid valgt å prøve på nytt ganske kjapt. Det har vært vår terapi og vi har alltid vært heldige med at vi har truffet rimelig raskt igjen etter en SA/MA.... Vi har fått ei lita snuppe siden den gang, og er nå 28+2 med 3. mann.....

 

Stoor klem til deg

God morgen jenter...

Lurer på en ting....sjefen snakket på morgenmøtet i dag om at det nærmer seg tid for å planlegge ansettelser for neste skoleår (er lærer)....dvs utlysninger skal ut snart....

Igrunn er det jo egentlig flere mnd til jeg må søke om permisjon....men, siden jeg bare skal jobbe en knapp mnd til høsten før jeg skal ut i permisjon må de jo ha det i tankene når de ansetter - så hva bør jeg gjøre? Fortelle det til sjefen, eller vente en stund til?

Har overhodet ikke tenkt å spre nyheten til hverken kollegaer eller venner på en stund, så har ikke lyst at det skal komme ut.....og det skal sies at han her sjefen er kanskje ikke verdens beste på personalsaker, så dermed kvier jeg meg litt for å vente også - han kan potensielt bli sur dersom han plutselig må ut med ny utlysning.....ææææærgh.....pyton start på dagen og helga å måtte forholde seg til sånne tanker så tidlig....

Skulle dette gå galt må jeg jo ha jobben min selv uansett.....såååå....hva skal jeg gjøre?

Vet du ønsker. Jeg slet med dette etter forrige svangerskap. Sjefen min klarte ikke holde kjeft, så jeg bestemte meg denne gangen for ikke å si noe før jeg var nødt!! Faktisk trenger du ikke si noe før 3 mnd før termin. Hold på rettighetene dine og la sjefen bli sur om han vil bruke energi på det...det blir hans problem, ikke ditt!!! Du kan slå i bordet med rettighetene dine!! Nyt helga i stede for å bekymre deg!!

Dette er ikke enkelt..

Jeg har heldigvis hatt en fin sjef på dette området - han har kanskje ikke holdt helt kjeft...men da har han bare nevnt det for en eller to personer som kanskje burde fått vite det....

 

Jeg har alltid valgt å si i fra tidlig på grunn av at vi har mistet så mange ganger og jeg har fått slike kraftige og langvarige migreneanfall etter abortene.....og sjefen min har stor respekt for migrene min.....

 

Og på grunn av at vi denne gangen plustelig var 2 som var gravide på ei avdeling mi og planene til sjefen min var at jeg skulle overta noe av hun andre sine oppgaver, så valgte jeg å si det så tidlig som i uke 6-7. Etterhvert fikk også 2 av mine andre kollegaer vite det. Hun ene pleier å vikariere for meg når jeg er borte og hun andre var det som var gravid.....

 

Men om sjefen hadde vært ei sladrebøtte, så hadde jeg valgt å tie stilt.....selv om jeg alle 3 gangene har hatt problemer med å skjule det etter uke 10-12...magen har alltid vist tidlig....:)

 

Hold på rettighetene dine du - vent til du føler deg klar for å si i fra!

 

Sier som Tussemor5 - nyt helga!!

Sidney: så trist :( :( håper kroppen blir seg selv igjen raskt, og at du snart blir gravid igjen!

 

Jeg søkte faktisk på et 6 md vikariat sist, og da gav jeg beskjed om at jeg var gravid når jeg søkte (uke 6). Det ble tatt helt fint.

Hvis du sier det så kan du presisere at du sier det for å gi sjefen bedre tid, og at du ønsker det skal bli mellom dere. Hvis han blir sur kan du fortelle at du vurderte å vente med å si noe, men at det faktisk hadde blitt verre for ham. Men hvis du ikke har lyst å si noe, da venter du bare! (Husker ikke hvilken uke du er i nå..)

 

Jeg har vært hos en ryggspesialist i dag, pga mine langvarige bekkenproblemer. Hun kunne ikke finne noe galt med meg, og mente jeg burde bruke "kognitiv terapi" og prøve å presse meg mer. Så sitter jo igjen med inntrykk av at hun tror det er psykisk. Skikkelig irriterende! Jeg er ikke typen som setter meg ned uten grunn! Jeg elsker å være aktiv å gjøre ting. Så jeg skulle gjort det om det var mulig! Alle andre jeg har snakket med mener jo at man ikke skal presse seg, men ta hensyn til smertene hele tiden. Og all erfaring sier jo det. Presser jeg meg litt for mye en dag- da er det vondt en uke eller to etterpå. Skal tilbake til den legen senere, men det frister igrunnen ikke... Kjenner jeg mister litt motet når jeg føler jeg ikke blir trodd!

 

Uff Mamma 81, driver å vurdere om jeg skal ta en utrensning av lege og kiropraktor. Flyttet men jobber på samme sted, bare ny bostedskommunen. Ha måtte pushe legen på alt, eneste positive æ at han støttet meg mot bedriftshelsetjeneste på første dialog samtale. Kjenner jeg blir irritert når han mener det motsatte av fysioterapeuter og kiropraktor. Fikk pressa igjennom en rekvisisjon til nervolog etter lang diskusjon. MR har kommet etter de to som mener jeg feiler noe.

 

Tok karen en hel mnd å skrive henvendelse til st Olav. Legen til mannen min æ alternativet. Fundere på om vi har samme lege gjør ting raskere...

 

Kiropraktoren tru jeg at jeg gir opp, 9 min sist for 370 kr. Glemte nakken :(

81-mamma, klarer du å sykle? Jeg har alltid hatt litt trøbbel med knærne, og får fortsatt vondt i bekkenet om jeg løper langt eller løper på asfalt, men sykling fungerer helt supert! Tror det også styrker musklene og stabiliserer bekkenet.

 

Tok forresten en blendahvit test i stad. 12 dpo, så går vel mest sannsynlig inn i neste pp.

 

Nei, nå skal ungene snart legges, eller iallfall om et par timer, og da skal jeg trøstespise sjokolade til den store gullmedalje! :D

Ønske-spire, om sjefen ikkje kan halda munn syns eg du skal gjera det du er mest komfortabel med. Vent til du føler det er trygt å seia frå.

Eg har heldigvis ein flink sjef sånn, så eg gav beskjed i veke 12 og ingenting vart sagt høgt om det på jobb før no over jul - veke 20. Det var fint syns eg.

Litt av grunnen til at eg sa det så tidleg er at eg har vore mykje sjukemeld det siste året, og skulle no prøva å gå opp igjen i stilling - og det måtte eg jo gje opp ganske kjapt i haust - og då var det greitt for meg at han visste og ikkje prøvde å planleggja ut frå at eg skulle opp i stilling..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...