***oss over 30***

[Rime]

Spennende mamma til Emma! Kanskje der er en liten spire

 

Bumblebee, så kjekt med hjerteaktivitet.

 

Enig med dere damer, jeg må slutte å presse meg selv. Fikk en liten alvorsprat fra mannen i går også, han er bekymret for jeg ser blek og sliten ut og han har vel mer eller mindre beordret meg til å sykemelde meg i noen uker.

Skal på ul på mandag, og da skal jeg ta å ordne meg en sykemelding også, for det her er ikke noe godt, går jo rundt å bare vil gråte og sove fordi jeg er så sliten, huff høres ut som den pingla. jeg er en person som har masse energi og masse ståpåvilje ellers, så aner ikke hvor det har tat veien

 

men ellers har jeg det veldig bra,

 

bor i Tromsø

[Ønsker3gull]

Bor på Østlandet. Akershus:) jeg kommer på barseltreff med knøttet jeg! Vi tar flyet og opplever gjerne noe annet enn østlandet:)

 

Rime.. tror det er veldig lurt å ta det med ro nå! Stress er heller ikke bra for babyene du går og vugger på vet du.

Hvis du gråter fordi du er så sliten så er det tegn nok på at du ikke har det bra. Sykemeld deg, hvil, sov, kos deg og tenk på deg selv og spirene i magen! Flinke mannen din som fanger opp slikt og passer på deg synes jeg:)

 

Mamman-til-Emma: jeg har også alltid kjent når jeg har hatt eggløsning.. og tatt tester for å se at det har stemt i syklusen, og det har det. Likevel klaffet det først den pp hvor jeg hoppet på mannen rett etter at tanta forsvant og holdt på med det et par dager etter at jeg trodde jeg kjente el (da testet jeg ikke). Nå tror leger og jordmødre på hver eneste kontroll og ul at jeg er noen dager lenger på vei.. så det KAN være at du har hatt eggløsning noe senere! Jeg hadde det tydeligvis litt tidligere. Sååå glad jeg er for at jeg la bort el-tester og bare hoppet på mannen da tanta forsvant og holdt det gående.. derfor sitter jeg med et knøtt i magen nå!

 

Nå skal vi på ordinær ultralyd imorgen og får vite den eksakte terminen da. Det blir litt artig, for da kan jeg raskt regne meg tilbake til eggløsningsdag og se om jeg hadde rett eller ikke.

 

Tussemor, du er tøff! Jeg var også tøff engang og forlot pappaen til eldste. Smart av meg! Selv om det er slitsomt å oppdra barn alene og å ta alle avgjørelser, henting, bringing, handling, arbeidsoppgaver og må stå opp i helgene tidlig hver gang.. så er det helt klart verdt det! Enten finner dere tilbake til hverandre, eller så klarer du det ganske så elegant selv tenker jeg:) Det er lov å gråte.. jeg gråt masse den gangen jeg. Følte jeg splittet en familie. Men guri som jenta mi blomstret opp! Hun slapp å ha to foreldre som skulet på hverandre, var nebbete mot hverandre og en pappa som skrek til mammaen hennes!

 

Hihi bokormamma.. kan formelig se for meg seksåringen din som nekter å være tospråklig:D jaja.. de blir vant med det etterhvert, og da er de veldig glade for at vi var pirkete:)

 

Huff 79kvinne:( det høres vondt og slitsomt ut. Du har vært sånn lenge nå, har du ikke?

 

Idag er jeg så utrolig fornøyd. Kunne gå tidligere fra jobben så var hjemme ved ett-tiden. Jeg bestemte meg for IKKE å hente vesla i barnehagen tidlig idag, fordi jeg trenger litt alenetid jeg også. Jeg fortalte henne det imorges at hun kom til å bli hentet senere idag, da hun utbrøt" herlig, da kan jeg leke lenger". Så tror ikke det var feil hverken for henne eller meg.

Nå er det stille i huset her, mor får surfet og skrevet litt her inne.. og nå skal jeg faktisk varme meg en kanelbolle og kose meg på sofaen!

Imorgen har jeg tatt helt fri fra jobb. Vi har et stykke å kjøre, og jeg har ikke lyst på stress på en dag som det. Da skal mannen og jeg kose oss og spise lunsj ute tenker jeg:)Nei.. forresten.. vi har nyttårsforsett vi.. vi skal ikke bruke penger på kafè, restauranter, kino, take-away, klær, duppedingser.. altså.. ikke noe shopping helt frem til sommeren! Det har gått fint i januar altså. Har ikke merket behovet. Vi har egentlig alt vi trenger.

Det eneste vi skal unne oss er litt hobbyting som snekring for ham og håndarbeidet for meg.. når ungene kjeder seg så kan vi ta dem med på slikt. De elsker både snekring og håndarbeidet!

SÅ.. da får jeg lage en goood lunsj til oss, så får vi rusle gatelangs istedet.. og vindus-shoppe.

Vi er likevel enige om at babyklær skal man få lov til å shoppe litt etter ultralyd. Så det kan jo bli moro imorgen:)

 

Kanelbolle venter:) "See" you:)

[hønny-bunny]

Mamma til emma:spennende,jeg testet på IKM og den var negativ,tok en noen dager senere og da var den positiv;-) Krysser alt for deg:-)

Her krabbet jeg opp på vekten, er straks 18 uker,gått opp 4 kg og føler meg som en hval,kondisen og styrken min er som vanlig,den bare dekkes av følsen av å bli stor og kvapsete,hater den følsen. Føler at "alle" andre er snertene gravide,men jeg alltid blir en hval:-( Legger ikke alltid så mye på med 10-12 kg,men det kjennnes voldsomt,andre som føler det sånn? eller er det bare hormonene mine som gjør meg sippete? hmmm?

[tussemor5]

Hønny, du er IKKE alene!!!!!! Jeg føler meg som en overvektig hval, tiltross for at (jeg siste jeg var på vekten) kun hadde gått opp 1kg (det var ca uke 21), MEN tror ikke vekten viser det sammen nå. Lille trille vokser i værtfall og gjør bevegelsesfriheten min om til det stikk motsatte....Jeg må virkelig ned i kjellern å hente pust i blant

 

Ønsker3gull; tusen takk for de ordene...selv om jeg ikke synes det var noe kjekt å høre at du har vært i den situasjonen!!!!! Jeg har en filosofi om at jeg kan klare ALT bare jeg vil...så er det den viljen da Alt handler vel i bunn og grunn om å være yderst strukturert og planlegge godt, slik at hverdagene glir på best mulig måte for alle og enhver. I dag fikk jeg beskjed av ungene at de ikke var interessert i å se etter pappan sin, de skulle heller kose seg med noe annet i bilen da vi kjørte hjem fra kafe. Det gjorde både godt og vondt...

 

Jeg må virkelig få tatt en skikkelig prat med dette mannebeinet. Jeg kommer jo til å eksplodere noe så voldsomt snart. Orker ikke å være i samme rom som han omtrent, mens han smiler og ler og "later" som om at alt er så jævlig bra...Vurderer å be han holde seg unna neste helg, da får jeg besøk av ei god venninde og da har han fint lite her å gjøre, så kan han heller dille rundt med seg og sitt i huset til bestemora si....Jeg tar meg faktisk i å planlegge pakking for at jeg og ungene skal flytte osv...ikke

bra...

 

79kvinne: Huff, så vondt jeg har av deg. Hvis det er en trøst ser det ut som en krigsherjet svinesti hos meg. Ikke har vi tatt ned jula, hybelkaninene har formeringslek så det holder, men når ikke gubben tar i en vaskeklut, så får det bare bli ett steg i gangen på meg

 

En til plese: Hvordan går det med deg?????

 

Hvordan går det med dere testedamer??????

 

Jeg har gjerne barselgruppe jeg, hiver gubben ut og reier opp de sengene jeg har, jeg Huset er stort, så vi kan lage til maaaaaaaange senger

 

Nei, får vel ta meg av mine lykkelige 2 små som sitter å ser spiller nye Albert Åberg filmer som mor plutselig fant da hun ryddet De har nytt dagen max med å være hjemme fra barnehagen og bare ha mamma for seg selv!!!!!!

 

Ha en strålende ettermiddag!!!!!!!!

[En til, please.]

Hei hei Superladys her kommer et skikkelig ego inlegg. Sjekker status mellom møtevirksomhet og scoring av kartlegging...og et dypdykk i en ubevoktet Kong haakon(sukk). Vet ikke om jeg har mest dårlig samvittighet for sjokoladetyveri eller forumbesøk i arbeidstiden...jo forresten, sjokoladen definitivt.

 

Gøy å høre hvordan det er å være forelder til tospråklige barn siden mitt første språk var engelsk etterfulgt av trømsøværing. Jeg har alltid snakket engelsk med min far og norsk med min mor, men når pappen min var tilstede snakket vi alle engelsk. Det falt seg bare naturlig slik. Men jammen kunne det bli litt av et sammensurium noen ganger med halvnorske og kvasiengelske ord innimellom når mye skulle fortelles på kort tid.Petter Solberg hadde vært helt inneforstått, hahaha... Språk er jo mer enn bare kommunikasjon og den tilbakelente holdningen fra mine foreldre kan hende bidro til at jeg følte en trygghet i språket og at det jeg derfor snakket mest engelsk hjemme...bare en liten kommentar fra et brukerperspektiv hehe...

 

Også jeg har jeg forlatt faren til min førstefødte da han var to år og vært enslig forsørger og student i mange år. Så Tussemor, selv om jeg ikke kan påberope meg å si at jeg vet hvordan du har det, så har jeg engang vært i dine sko og føler så med deg. Håper inderlig dere finner en god løsning. Selv om jeg har føler jeg lykkes i mitt livsprosjekt, tatt en god utdannelse og gitt barnet mitt en ivaretakende barndom, har det langt fra vært noen dans på roser. Faren var svært sporadisk i omsorgen for gutten vår. Barnet savnet pappaen mye og tror han lenge har følt et sinne mot meg som "stjal" han fra faren. Jeg hadde hele tiden fokuset på at han ikke skulle komme i lojalitetskonflikt og sa aldri noe stygt om far så han hørte det, men jammen har jeg kokt i fortvilelse og sinne over hvor kjip og egoistisk faren kunne være mot sønnen vår. Jeg trodde hele tiden at så lenge jeg var en god mor ville alt være såre vel, men i etterpåklokskapens lys undervurderte jeg viktigheten av fars (manglende) interesse og deltakelse i hans liv. Men alle historier er ulike, dette var vår erfaring og det er nå utrolig hvor rart og ikke minst befriende det er å kunne snakke med 18 åringen om dette som voksen til voksen. Og særlig når han nå kan forklare for meg at " det var ikke deg mamma som ikke stilte opp, men jeg håpet jo alltid at pappa skulle ville være med meg og da trengte jeg noen å øse skuffelsen ut over...og det ble deg". For min egen del har jeg aldri angret på at jeg forlot faren, men skulle ønske jeg var mer forberedt på viktigheten av et godt samarbeid. Kan jeg skylde på alder her, hehehe...var bare 20 år da jeg tok med meg poden og satte nesen mot universitetet og mitt nye liv.

 

 

Fra det ene til det andre...er i DPO-land og aksjer lagt, rødvin drukket og ja, dere vet det siste(rødme). Ellers er livet utrolig delig for tiden, flyter på en deilig bølge av opptur og gode hverdagsopplevelser...deriblandt den forlatte Kong Haakonen.

[79kvinne]

Kjenner den hval følelsen din Hønny ;-) har ikke gått opp så mye jeg jeller egentlig. Ca 8-9 kg og 29 uker i morgen. Blir tungt når magen kommer i veien. Høres ut som en hval bare jeg går opp trappa, hehe

 

Formen og bekkenet har vært slik siden uke 7 ;-) skal være glad når jeg kan begynne på medisinene mine igjenn :-) tar det ikke så tungt egentli, bare somme dager er ekstra ille og begret renner over, som idag ;-)

Her er det bare jeg som gjør husarbeid også, så det får bli som det blir. Samboeren klager ikke så ;-)

 

 

[79kvinne]

Hitra her foresten ( sør trøndelag )

[vææææ]

Her nærme det seg ny prøve periode. Pergo kuren er fortært og i dag tok jeg faktisk min første El test. Skal egentlig ikke være før søn, men tørr ikke ta sjansen på at den misses.

 

Helt utslått her og jeg er ikke gravid en gang. Vært på jobb noen timer i to dager på rad Nakkeprolaps med stråling i høyre hånd som forlyster min dag om dagen. Sofa dag i dag.

 

Vi legger inn litt aksjer kvar dag

[tussemor5]

Kjære Gud, gi meg styrke og sinnsro og mot osv...her tok jeg bladet fra munnen og minnet tøffelen om at han skal ut...svar: ja, jeg har ventet på at dette skulle komme....HVA, det var jo hans ide i første omgang. Så sa jeg at neste helg ville vært fint...nei, d ble for kjedelig å sitte der alene...arghhh...slik fortsatte den samtalen...jeg tok i samme slengen opp forventninger til fødselen og fikk beskjed om at hvis jeg ikke vil ha han der, så kan jo ikke han tvinge meg og skulle han bli trøtt under fødselen, så er det jo naturlig å sove...er jo bare å vekke han. Jeg gir meg ende over...Beklager at jeg øser dette over dere, men her er ikke så mange jeg kan ta det med uten at ryktene går...en annen ting også, han ville spørre ungene hva dr synes om at pappa skal flytte ut...hva i helvette skal de ta stilling til det for FØR det blir aktuelt...tror jeg fikk stoppet han... Måtte bare blåse ut.

[Kjærepære]

Aaaaaaaaaaaaaah, mannfolk altså! Eller tøfler da, evt...føler inderlig med deg, tussemor! Spørre ungene??? Hæ??? Hadde jeg kunnet, hadde jeg gjerne dengt ham for deg, altså! Jaggu bra du har bein i nesa og beina planta på jorda, dette hadde ikke jeg takla. Virker som han har en smule lett for å dvele ved ting også...bah...

 

Btw, nå tror jeg på at dere bor temmelig spredd Hm, skal vurdere grillfest her til sommeren likevel

Forresten, blir en uke til med spray på meg En uuuuke ekstra som halvdepressivt susehue med innbilt promille!

[Grøne]

Rime, eg tippar energien din går til å gro to små vidunder - og det krever sin kvinne antar eg?

 

Usj, tussemor - han der går det litt seint hos trur eg...knekt antenne eller noko slikt?

 

Elles kjenner eg att kvalen i meg sjølv, har gått opp 7 kg og er midt i veke 21. Og dei kjem på litt andre stader enn eg er van med å ha dei ..(har vore overvektig det meste av livet, men dei tre siste innanfor normalen - så no er det 3,5 kilo att til det som har vore normalen frå 14-33 årsalderen, så eg tar det med fatning, og veit det er mogleg å få av etterpå - men liker det ikkje). Håpar i grunn at det ikkje skal bli så mykje meir enn ti til saman, men då må kosthaldet modererast, (hadde høgare forbrenning enn vanleg frå graviditeten begynte og fram til romjula, så var det bråstopp gitt!!) treninga går framleis fint, men det vert jo mindre kvardagsaktivitet og styrketrening enn vanleg sidan bekkenet treng litt meir ro.

[81-Mamma<3<3]

Tussemor: jeg har ikke ord altså! Men du er god som prøver å ordne opp du må heller bli enige m mannen om at dere tar en prat med barna når dere har bestemt dere. Der dere informerer om når far skal flytte ut, hvorfor, hvordan ting vil bli, osv. Fortell at å spørre barna hva de synes vil være som å overlate et så alvorlig problem til barn, - noe de ikke har forutsetninger for å kunne takle.

 

Ang hval har jeg alltid pleid å føle meg sååå fin som gravid jeg på tross av at alle tror jeg er fødeklar i 6 md.... får med andre ord stor mage fort! men jeg har alltid likt den drømte i mange år om å være gravid, og sente missunnelige blikk på alle gravide! og jeg syntes faktisk at alle gravide var så fine! har gått opp 15 kg hver gang, og har planer om å holde meg innenfor det denne gangen å. Det kommer ikke gratis- for jeg er glad i mat hittil har jeg gått opp 11/2 kg ca. Blir uke 10 i morgen.

 

Men i dag har jeg vært så ekstremt sliten! Har vært på gråten i hele dag. Nå har jeg rimelig rolige dager siden jeg er sykemeldt, så skjønner ikke helt hvorfor jeg ble så ekstremt sliten nå. Andre som har opplevd å plutselig bli akkutt utslitt, uten å gjøre noe særlig?

[Bumblebeee]

Å, den tøffelen din altså tussemor! Spørre barna...håper virkelig han skjønte at det ikke går an. Man kan ikke legge en sånn byrde på dem, mor og far må løse sine egne problemer, og deretter må man prate og forklare og gjøre overgangen lettest mulig for barna. Godt at du har både fornuft og mot i orden tussemor

 

Jeg sitter her med en litt høyere puls enn normalt etter nyhetssendingene. Det er ikke lenge siden pappa kom hjem til Norge etter å ha jobbet for Statoil i Algerie. Huff og huff. Stakkars familier som nå går i frykt og usikkerhet. Føler sånn med dem. Samtidig er jeg jo sjeleglad for at pappa omsider takket ja til å overflyttes til Norge. Uberegnelige psychoer, man vet aldri hva de finner på...

 

Nå er det visst en liten som har bæsjet..og jeg som endelig hadde sunket ned i sofaen med fjernkontrollen

[bokormamma]

Hehehe... må le litt av betraktninger av tospråklighet. Seksåringen har vært det siden hun var halvannet, da vi flyttet til min nåværende mann i Skottland. Men hun er usedvanlig skarp på språk også, snakket fra hun var åtte mnd og siden har ingen greid å få henne til å holde kjeft! Vi snakker bare engelsk nar daddy er hjemme, siden norsken kommer av seg selv, og det funker fint, men seksåringen er nå i den fasen at hun ikke synes det er kult med engelsk, fordi det er EN av mange ting der hun skiller seg fra de andre på skolen. Hun går på en veldig liten skole og lærerne er kjipe med henne fordi hun allerede leser på begge språk og er uhyre skarp, så hun "hater" alt som gjør at hun tiltrekker seg lærernes oppmerksomhet. Dette er en av grunnene til at vi sitter naglet til nettet og sjekker eiendommer... men det er en stor kabal som skal gå opp når man ikke vil bo i by eller tettsted, men må ha timesnærhet til en by for pappas jobb og en skole av en viss kvalitet. Puh!

 

Når det gjelder kilo og hvalfaktor... ikke stress med vekta, damer. Jeg har aldri lagt på meg stort mer enn magen, og er aldri på vekta mellom svangerskapene, så hvem vet hvor mye jeg legger på meg. Likevel la jeg på meg ca 13 kilo med nummer to (og det er mye når hjertet ikke funker som det skal og sliter med å pumpe ut oksygen i kroppen. ALT kjentes tungt. Heldigvis forsvinner det ganske fort etterpå, og barnevogntrimming er fint for stor og liten.

 

Trist å høre om mannen dins manglende intelligens og EQ, Tussemor... Gleder meg på dine vegne til han er ute av huset! Selv om det blir tøft, blir det nok også enklere når du vet at du bare har din egen logistikkevne å stole på. Kick ass!!

 

Hvordan går det med testerne?

 

Rime, du er på rett spor! Husk at du 1. skal kose deg med svangerskapet og 2. også skal ha krefter å gå på når barna kommer. Selv skal jeg ringe fastlegen i morra og bestille time for sykemelding. Synes det er så tiltak for NAV er bare grusomme å ha med å gjøre når man er næringsdrivende... men kombinasjonen bekken, is på bakken og småbarn har gjort at jeg må innse at jeg har holdt ut så lenge jeg kan. Nå er jeg over halvveis og det var målet jeg og fastlegen satte, så da er det liksom greit. Med andremann gikk jeg altfor lenge før jeg sykmeldte meg og da var det vanskelig å hente seg inn igjen før fødselen. DET gjør jeg ikke igjen!

[Ønske-spire]

Spennende mamma til Emma! Kanskje der er en liten spire

 

Bumblebee, så kjekt med hjerteaktivitet.

 

Enig med dere damer, jeg må slutte å presse meg selv. Fikk en liten alvorsprat fra mannen i går også, han er bekymret for jeg ser blek og sliten ut og han har vel mer eller mindre beordret meg til å sykemelde meg i noen uker.

Skal på ul på mandag, og da skal jeg ta å ordne meg en sykemelding også, for det her er ikke noe godt, går jo rundt å bare vil gråte og sove fordi jeg er så sliten, huff høres ut som den pingla. jeg er en person som har masse energi og masse ståpåvilje ellers, så aner ikke hvor det har tat veien

 

men ellers har jeg det veldig bra,

 

bor i Tromsø

 

Bra vi er flere fra troms/nord:)

Endret 16. januar 2013 av Ønske-spire

[Viiii]

Huffhuff Tussemor - gravid, hormonell og med en dust av en mann. Det er noen som får det tøffere enn andre. Stå på du!

 

Her på Sunnmøre (:-)) sliter jeg med en urinveisinfeksjon og 4 kur på under 2 måneder. Eller jeg tror at fastlegen og legevakta er litt usikre. Prøvene har ikke vært helt entydig, men med symptomer så har de gitt medisin. Så jeg er nok litt småurven og ikke helt på topp.

 

I går var det jordmorbesøk nummer 2. Mine forventninger til jordmoren er nok høyere enn det jeg kan få ut av denne dama. Jeg angrer dypt på at jeg ikke prøvde å få min forrige. Menmen, jeg fikk nå ting som jeg ville. Hun skulle rekvirere meg inn til vurdering for i gangsettelse før termin nå og ikke vente til uke 36. Og hun hørte på meg ang. problemene med urinveiene...så da ble vi enig om at jeg skal testes for GBS i morgen hos fastlegen. Ellers er jordmoren mest opptatt av tidligere ammeerfaring om jeg vil amme nummer 3 og dataprogrammet sitt. Håper at hun neste gang får med seg litt mer.

 

Her har vel vekta gått opp 6-7 kg - har endt på ca 12-13 kg i de forrige, så det blir nok litt mer denne gangen, men med vårbarn og nærhet til byfjell og grusveier, skal jeg nok få gått av meg noen kilo :-) Er forresten kommet til uke 26+0 i dag. 2 uker til 3. trimester.... 81_mamma: kjenner godt til det med mage somvises. I dag lurte min kollega på om det ikke var 2 der inne(hun ertet litt da), men før jul var jeg nesten like stor som kollegaen min som har lagt 3 mnd før meg i løypa :-( Men det vises ikke på sluttvekta. Har nå feiret at blodsukkeret mitt var helt fint idag etter glukosebelastningstesten. Spist godt med sjokolade... :-) De hadde fått noe nytt siden sist. Ferdig blandet sukkervann med appelsin-eller sitronsmak. Gikk greit å innta det.

 

 

Rime(og andre) ta livet med ro når det kjennes på kroppen - så langt det er mulig da. Kroppen har godt av å få litt ro. Finn den gode belastningen mellom jobb og fritid/familietid. Jeg tror jeg har funnet min foreløpig med 20 % sykemelding. Vil gjerne stå løpet ut på jobb til påske, så den prosenten vurderes jevlig i lag med fastlegen.

 

Dere får alle ha en finfin kveld/natt. Så krysser jeg fingre for at flere av dere prøvere kommer med gode nyheter snart.

[Junimage]

Når det først er inne på tema vekt her, så møtte jeg en bekjent i byen idag. Jeg er nå 18+3 og har gått opp 4 kilo. Denne mannlige bekjente sier når han få se meg: ja nå er det vel ikke så lenge igjen. Når han for høre at jeg snart er halvveis sier han: ja da kommer du til å bli diger. Godt man ikke er hårsår sier jeg bare

[Symbio]

Oi oi, lettvektere hele gjengen dere! Her kan jeg skryte på med 30 kg opp sist svangerskap. Gikk ca 17-18 ned etterpå. Har ikke veid meg nå, men vet pila går opp! 10+2 nå når klokken bikket midnatt.

 

 

[81-Mamma<3<3]

Når det først er inne på tema vekt her, så møtte jeg en bekjent i byen idag. Jeg er nå 18+3 og har gått opp 4 kilo. Denne mannlige bekjente sier når han få se meg: ja nå er det vel ikke så lenge igjen. Når han for høre at jeg snart er halvveis sier han: ja da kommer du til å bli diger. Godt man ikke er hårsår sier jeg bare

jeg kjenner igjen typen kommentarer ja! Skjønner ikke at folk får seg til å si slik altså! Heldigvis er ikke jeg så hårsår heller. Er nok mange som ønsker å være i mitt sted, så jeg bærer magen med stoooor stolthet

 

Symbio, da må du ha mye vann i kroppen også da! Jeg har aldri hatt vann i kroppen jeg! 7 av kiloene er av etter fødselen, de andre 7 må trenes av

[hønny-bunny]

He-he her var det jo mye hval og ikke hval erfaringer,konkluderer med at jeg fremdeles føler meg som en liten hval og drar i svømmehallen idag til mitt rette element for å svømme litt;-)

Er jo klart at i jan når "alle" i media er spreke PT`r som skal få alle slakke nordmenn spreke blir selvbildet litt rufsete;-)

[bokormamma]

Junimamma og 81mamma: Jeg har også mange av de erfaringene der. Med alle de tre siste har magen skutt ut tidlig og siden jeg normalt er veldig smal i midja, tror ALLE det er to der inne eller kommer med den herlige "nå er det ikke lenge igjen" før man er over i tredje tri en gang, eller "Ja, nå sprekker du vel snart... hvor stor har du tenkt å bli? haha". Veldig artig!

Nå har ikke jeg måttet anstrenge meg en millimeter for å gå ned igjen etterpå, på vei hjem fra sykehuset dag tre er midja som regel i ferd med å komme på plass igjen og resten kommer med amming og trilleturer. Men det er ikke alltid slike kommentarer er så gøy, spesielt når man egentlig ikke er stor en gang... gjør ikke underverker for selvtilliten. Så jeg er veldig nøye med å overøse gravide i komplimenter:-) Heldigvis har jeg en mann som synes jeg aldri er vakrere enn når jeg er på tjukken. "Jeg ELSKER rumpa di seks-sju måneder på vei, da er den helt perfekt!" Hahahahaha...

 

Her har jeg snakket med min vidunderlige fastlege i dag, og blitt enige om fuil sykmelding fra mandag. Det sitter litt langt inne, for jeg vil så gjerne jobbe i alle fall litt, men jeg vet han har rett. Bekkenet er helt på tur og hjertet mitt oppfører seg ikke fint for øyeblikket, så det er bare å kaste inn håndkleet. Jeg har IKKE dårlig samvittighet for dette, for jeg er aldri syk ellers, har aldri syke barn og jobber tross alt for meg selv, så hvis jeg ER borte fra jobb er det jeg selv som må ta det igjen. Men det er liksom noe med det å føle at man bruker hodet litt, og fortsatt henger med i verden... Men, men... dette er mitt barn nummer fire, og det må jeg ta alvorlig. Fire tette svangerskap tærer på kroppen, så det skulle vel bare mangle at man er litt mindre motstandsdyktig med nummer fire.

 

Heldigvis sitter jeg og pusler med en kreativitetscamp jeg og en av mine tidligere lærere/mentorer skal arrangere til sommeren. Han er en vidunderlig poet, som i likhet med meg, har slitt både med helsa og balansen mellom familieliv og skapende prosesser de siste årene. Nå savner vi folk å skape sammen med og inviterer derfor alle kreative folk vi kjenner til en real leirskole i inspirasjonens tegn til sommeren. Gleder meg veldig, her jeg ligger i en lenestol og planlegger location, inspiratorer og work shops:-)

[Junimage]

Jeg gikk oxo opp nesten 30 kilo med første mann, men syns det var tungt på slutten. Prøve å ikke gå opp så mye denne gangen men prøver vel ikke så veldig hardt. Når man brekker seg av alt så spiser man det som går ned uten brekninger. Man er liksom fritt vilt for stygge kommentarer og tafsing når man bære på en liten baby.

[bokormamma]

Jepp! Er det bare meg eller ER det faktisk ufordragelig når fremmede eller bare halvkjente mennesker tar på magen når man er i offentlighet?

Jeg blir skikkelig ukomfortabel av at alle skal ta på magen. Ok, jeg vet at jeg ikke er sånn som tar på eller klemmer hele verden, men det er da vel vitterligen en invasjon av noens intimsfære å ta/klappe/stryke dem på magen!!?!?

[81-Mamma<3<3]

Enig m deg! Liker det ikke!

[Junimage]

At de jeg jobber tett med på jobben gjør det bryr det meg ikke, men mår vaskedama jeg kunn passerer i gangen og sier hei til stenger meg inne i et hjørne for å gni meg på magen blir jeg ukomfortabel. Eller folk man knapt er på hils med stopper deg i byen for å tafse uff