Gå til innhold

***oss over 30***


Tigerlise&Anton prøver igjen

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Åh, så spennende med dere som tester.... krysser det som krysses kan.

 

Her har jeg innsett min begrensning, satt på dvd til de to største på soverommet deres (mens minstemann løper imellom) og plassert meg fint i sofakroken med et utvalg sjokolade, isvann og alle fjernkontroller og tablets i hele stua. Og her blir jeg utover kvelden. Å holde hele terrortroppen i sjakk med et rustent bekken er en utfordring og idag har hjertet slått i hytt og vær, så her skal det slappes av!

 

Å være gravid i jula er ganske koselig, synes jeg. Men det må jeg kanskje synes, siden jeg har vært gravid 4 av de siste 7 julene. Slik blir det når man får bare vårbarn:-)

 

Nå er svangerskapet bare kjekt, til tross for vondtene, og jeg nyter hemningsløst at jeg er så heldig å oppleve det for fjerde gang. Gleder meg til å kjøpe kommode til knøttet, begynne å strikke litt og pakke ut babyutstyr utover vårparten. Sukk... gleder meg til og med til fødselen nå (at det går an!!!) ... Det må være sjokoladen som har truffet blodomløpet og utløst lykkefølelsen:-)

Jeg synes også det er kjekt å gå gravid i julen! :)

 

Fikk forresten blod på papiret i sted, ikke mye, bare en liten dråpe, og lys rosa, men jeg føler meg litt sår nedentil, er det ikke sånn at vi har litt lettere for å bli sår der når vi er gravid, og da også lettere kan få rifter? For noen av dere blødde sant, og det gikk bra likevel? Åh, huff håper virkelig det bare var en rift der nede :( jeg har jo ikke noe vondt i magen, men man får nå litt panikk fordet!

Jo, du blør lettare enn før pga skjøre slinhinner. Eg har fått litt blod på papiret to gongar, ein rundt første forventa mensdag etter at egget sat og ein gong rundt veke 12/13. Litt panikk her og då, men det vart med det lille og på ul spreller det framleis rundt ei lita tulle der frisk og rask.

 

Du skal sjå det går bra :)

Man er mye mer lettblødende når man er gravid ja. Jeg fikk også blod på papiret, men det kom fra stedet mellom endetarmen og skjeden. Var sår der, trolig pga hard avføring. Gyn spurte om vi hadde hatt sex, det var visst veldig vanlig å blø i etterkant av sex. Og ellers kunne sårhet føre til bloddråper, livmoren som vokser kan også føre til brist i små blodkar...altså veldig mange grunner til at man kan blø litt. Så lenge du ikke har smerter og blør mye er nok alt i skjønneste orden :) Og du har ul på onsdag?

 

Jeg ringte og fikk svar på stoffskifteprøvene mine på fredag. Tsh fremdeles på 1,9, og det er legen fornøyd med. Men da jeg var hos gyn sa hun at hun ville ha meg på rundt 1, og iallefall under 1,5. Jeg økte dosen selv etter hennes råd, så får heller legen min finne seg i det. Skal høre med Riksen på torsdag når jeg skal dit, og kanskje de kan skrive det inn i epikrisen, da må jo min lege også rette seg etter det ;)

 

Nå har vi vært på lekeland, hos tante og onkel og ungenes oldeforeldre. Stappa av saft, kaffe, lefser, kyllingsuppe og småkaker. Puh! Jenta bar vi sovende i seng, og minsten ble lagt nå. Jeg har sunket dypt ned i sofaen og kommer nok til å bli der til senga roper. Mannen driver og bråker på kjøkkenet, og er jeg heldig dukker han snart opp med indisk kylling jalfresi.

 

Kjedelig med negativ test En til, men det er som sagt ikke over før kreket banker på døra.

 

Har dere begynt å tenke på navn da jenter? Begge ungene har navn på samme forbokstav, og jeg merker folk liksom forventer at denne siste også får samme bokstav, men det tviler jeg på. Kaaanskje hvis det blir jente, men vi kommer nok heller til å bruke et av navna som sto på lista de forrige gangene. Jeg lovte vel i et svakt øyeblikk (under fødselen) at mannen skulle få velge denne gangen, hvis jeg fikk bestemme forrige gang da det sto mellom to navn.

Endret av Bumblebeee

Bumblebeee; ingen grunn til at den siste også skal ha navn på samme forbokstav - de skal jo ikke være limt sammen som en tremannstrupp om noen år uansett ;)

Jeg er litt språk- og dermed navnefreak, og hadde navnet til jenta klart fra jeg var 13 år. På ordinær ul følte jeg at det var riktig.. Guttenavnet ble vel klart en eller annen gang i første trimester. Vi har sånn passe sjeldne, klassiske 'attenhundretallsnavn' på våre, liker også litt mer kreative, moderne navn, men akkurat når det kommer til navn er jeg visst litt konservativ...

Navn på siste - hvis det blir en siste vel å merke - er i boks (tror jeg) hvis det blir jente, og hvis det blir gutt står det mellom to - tre. :)

Annonse

oi, navn???

Det må en visst også ha....! Her i gården hadde vi store problemer med å bli enige om navn på førstefødte, og nå må vi finne et nytt?? sukk, vi liker ikke samme type navn, så dette komner til å bli spennende! vi har foreløpig ikke tatt opp temaet denne gang, tenker jeg utsetter det en stund til... :)

hadde en liten blødning i uke 13/14, litt blod på papiret og i do, men ble med dette heldigvis. antydning igjenn etter styringa før jul nå.

 

her har navnene vært klare siden vi mista på april ;) samboern ville gjerne døpe opp etter bestefaren sin om det ble gutt. men om det ble jente, skulle jeg velge navn ;) så her kommer det ei lita Julie ;) det er faktisk etter oldemora til samboern :) det artige er at ingen på min side har det navnet, og vi er himla mange.

Hei igjen, måtte innom nok en gang etter en travel men kjekk romjulsdag med skøyter og koselig familiebesøk. Rart med negativ test, for jeg har virkelig følelse av graviditet, strekking og tøying i livmoren og ikke de vanlige smertene og tyngefølelsen som alltid kommer i forkant av mensen. Jeg kommer til å bli skikkelig overrasket når tanta kommer. Men tar det med fatning og optimisme i eventuelt pp9. Og jada...kommer til å teste HVER dag, like greit å innrømme det.

 

Beklager, nå er jeg rimelig navlebeskuende, men er så spent, så spent!

 

Ajaj, Cajenne..måtte det være gode ting på gang!

 

Hvordan går det med deg, Rime? Gjett om jeg forstår den isnende følelsen når det kommer blod på papiret. Men en skarve rosa dråpe uten smerter høres helt ufarlig ut.

 

Nyt kvelden i sjokoladerus, Bokormamma. Kanskje jeg hermer etter deg :) Jeg blir også helt betatt av gleden din over svangerskapet. Så nydelig beskrevet.

 

 

Selv om spiren ikke har gitt seg til kjenne, eller enda ikke er laget har vi navnet noenlunde klart. Blir i samme gate som de tre andre. Norske konservative, og i noens øyne trauste, men i mine øyne holdbare og flotte.

Takk for svar dere, nei det blei med det lille, så tror eller håper alt er bra. Er nå bare så lett å bli nervøs når man har opplevd det før og mistet to ganger før. Skal nå på ul på onsdag, så blir forhåpentlig beroliget etter det! :)

 

Bumblebee, bra du økte dosen selv, jeg har hørt tsh bør ligge mellom 0,5-1,5 hos meg så ligger det på rundt 1, legen min på ivf sier det er ikke så mange leger som har greie på dette, veldig synd siden det er så viktig.

 

Navn har jeg også tenkt litt på de siste tre årene, hehehe, vet bare at jeg vil ha gamle navn, men vet ikke helt ennå. Tenker nå på det, men synes ikke det er lett, og spesiellt når man ikke er enig med samboer! :D

Navlebeskuende, eller skulande? er veldig greitt når ein går og ventar :)

 

Vi er einige om å leita etter namn bakover i slektene våre - og pussig nok ynskjer vi begge dobbeltnamn, utan at vi har gode grunnar til det. Vi er no berre slik.

 

Vi har ikkje landa på noko, men har funne ein del på begge sider: Oline/a, Inga, Ruth og så har vi Ingeborg, Alida, Ragna, Elsa, Sofie, Mathilde, Signe og Marie i kvar sine slekter. Mange flotte, sterke kvinnenamn å velja i. Kanskje i kombinasjon, som første/ siste saman med noko anna? Veit ikkje heilt. Gøy med jakt i allefall, heile slekta i arbeid for å finna ein juvel.

Julie er nydelig og har stått på lista vår siden førstemann ble laget :)

 

Minstemann her fikk et fem-på-topp navn, noe jeg tenkte ville bli uproblematisk siden ingen andre het det der vi bodde. Meeen så flyttet vi og nå er han én av tre med samme navn i barnehagen. Sukk. Skulle nok ha latt mannen velge likevel, men navnet sto så godt til søsterens, og jeg falt for det lenge før jeg oppdaget den topplista. Nå er han jo VÅR Mathias da, kunne ikke hatt annet navn. Men styrer nok unna topp 5 neste gang..

Annonse

Håper og krysser alt jeg har for at det stemmer Entil og Cayenne! Nå satser vi på at testene blir positive om et par dager tenker jeg:)

 

79kvinne-Julie er nydelig. En av mine favorittnavn også.

 

Her har vi guttenavn klart, da skal han kalles opp etter bestefaren sin på mannens side. Hvsi det blir jente skal hun få navn etter noen i min slekt har vi bestemt.. men det er riimelig vanskelig. Skulle aller mest hatt enten da Louise eller Solveig. Men det er to i aller nærmeste som har Louise som dobbeltnavn og tja.. hva synes dere.. blir det for voldsomt hvis vår jente da heter bare Louise? Ja, og Solveig er ikke mannen heelt komfortabel med. Men vi har jo fire fra før av som alle har gode norske, solide navn.. og faktisk har jeg vært inne på Julie.. da det navnet også er i slekta mi.. dog litt vel langt ute kanskje;)

 

Hihi... Cayenne.. jeg hadde navnet klart på min første jente da jeg gikk i 5.klasse. Søsteren min fortalte meg det da hun var fadder for henne i dåpen. Jeg husket ikke at jeg hadde kommet på det navnet allerede da, men morsomt det da igrunn:)

 

Synes det var bra du økte dosen selv jeg Bumblebee! Har lest såpass mye av dette problemet for flere av dere nå at dette skal absolutt holdes nede, og du konfererte jo en lege så det går sikkert veldig bra!:)

 

Her går det i hodepine. Men det er nok bare fordi det har vært to veeeldig stillesittende innedager pga vær. Kjenner mye liv og det er fortsatt mer dytting og dunking, og jeg kan sverge på at jeg kan kjenne det utenpå også enkelte ganger. Merkelig.. jeg som har bra med magefett også :D

synes det er et meget fint navn ja :)

hadde ingen problemermed å bli enig her ;)

 

gutten min heter Lukas Alexander. var ikke vanlig med lukas da, men det har blomstret opp i etterkant gitt.. ( faren ville ha lukas, og jeg alexander ;) )

Kjekt med litt navnedebatt :) Jeg har endel jentenavn på lista mi, guttenavn er det verre med. I mange, mange år har jeg elsket serien om Innhaugfolket og Juliebøkene av Elstad. Mange vil nok synes de er kjedelige og hverdagslige, men det er det jeg liker ved dem. Ikke at de er kjedelige da, det synes jeg absolutt ikke. Jeg lever meg sånn inn i de bøkene at jeg har lest alle 8 utallige ganger. De har hjulpet meg gjennom noen mørke perioder i livet mitt. (hørtes teit ut, men...) Og fra dem kommer også noen av mine favorittnavn; Sunniva, Julie og Oline.

 

Hadde et guttenavn jeg likte utrolig godt, men etter et halvt år i barnehage ble det navnet dessverre litt ødelagt for meg. Jeg skammer meg over det, alle barn er jo skjønne på sitt vis. Huff. Håper jeg kan like navnet igjen, det var høyt på lista forrige gang.

 

Nå har vi nettopp tatt en dusj og skiftet på senga. Snuppa har sluttet med bleie på natta og de tre første nettene gikk som en drøm. I natt gikk det galt kl halv fire. Det første jeg tenkte på var at nå er det viktig å ikke bli irritert slik at hun mister motet. Hun er tross alt fire år og det er på høy tid at vi prøver oss uten bleie. Vi har nok vært litt late ja. :D Noen som har tips ang bleieslutt?

Navnedebatt, ja... kjenner det går kitt kaldt nedover ryggen her. Jeg og mannen er enige om det aller meste, men der er vi IKKE på samme planet en gang. Jeg elsker gamle, solide navn, gjerne med litt historie. Og de tre vi har er alle sammen oppkalt etter noen i min familie. Men denne her kommer vi til å slite med...

 

Da jeg fikk datteren min var jeg så heldig at siden jeg var alene, kunne jeg bestemme selv. Jeg visste det var en jente, og kjente på meg at jeg bar på en sterk personlighet. På kirkegården en dag snublet jeg over graven til tippoldemoren min, som var et realt rivjern. Jeg visste mye om henne, men ikke at hun hadde dobbeltnavn. Navnet var kjempekult og satt som ei kule på henne i magen, så hun var "døpt" lenge før hun ble født. Jeg hadde også navnet på nummer to ganske klart for meg, ettersom jeg mistet min bestefar da jeg var 21, og han var min beste venn og mentor. Det tok et helt svangerskap med emosjonell utpressing og kvinnelist, men jammen fikk jeg det som jeg ville. Men siden mannen min er fra Wales, la vi til et gamelt walisisk mellomnavn. Nummer tre, stakkar, ble også døpt før han var unnfanget: Den sommeren vi bestemte oss for å lage ham så mannen og jeg hele serien om Inspector Morse. Mot slutten av serien, da de visste John Thaw, som spiller Morse, ville dø, røpte de fornavnet til inspektøren. Han heter Endeavour Morse, etter Captain Cooks skip, og med en gang dette var røpet på skjermen, utbrøt jeg: "Hvis jeg blir gravid denne måneden og det blir en gutt skal han hete Jo Endeavour". Slik gikk det, og da vi kjørte hjem etter ultralyden, sukket bare mannen min. "Jaja, da vet vi hva han skal hete i alle fall."

 

Denne gangen har vi mer eller mindre bestemt oss for at det skal være et engelsk hovednavn... men i familien til mannen min er det bare kjedelige navn, så det spørs om vi må være litt mer kreative... F.eks er det en av min manns forfedre som har skrevet den første operaen på walisisk, og den bærer et kvinnenavn fra keltisk folklore, så kanskje det er noe. Men jeg gruer meg til denne debatten skal i gang.... Jaiks!

 

Krysser alt her, nå, Cayenne og En til.... Avslutt året med en godnyhet, da!

 

Nei, nå venter visst et kjør med brettspill... noe som ikke virker forlokkende med dundrende hodepine. Men hva kan man gjøre når maken fortsatt er halvt komatøs borte i stolen sin?

Julie er et navn jeg har likt hele livet og godt kunne tenkt meg, men hans søster heter det... Så da går ikke det! Hvis det blir gutt tror jeg det blir Markus. Men jeg tror vi får ei jente til... Så da blir det verre. Må være noe som passer til de to vi har. Emilie hadde passet godt, men det har søstra mi sagt at hennes fremtidige unge skal hete... Så jeg får prøve å finne noe annet. Tidligere har navnene kommet i løpet av svangerskapene. Når man får vite kjønn er det med en gang lettere synes jeg! :)

 

Lykke til med testing En til, og Cayenne! Krysser fingre for dere nå :)

 

Spanande med navn:-) Er jo så mange fine, men samtidig frykteleg vanskelig å finne det perfekte på akkurat mine ;-) Har vel nokre alternativ. Både Sunniva, Jenny, Ida, Jakob, Sigurd og Vetle står på lista vår. Har lagt debatten litt død fram til ul 15 januar, men trur kanskje me landa på Sunniva eller Jakob :-)

 

Venter sånn i spenning på positive tester her inne. Lykke til!

Så utrolig moro at det er flere bokentusiaster og språknerder her:D Jeg har alltid fått høre at jeg er språknerd:D skriver forresten bok også.. men det har pågått i noen år:D.. så kaller meg ikke forfatter jeg altså:D Men gleder meg til å bli språklærer så jeg kan nerde litt på skolen.

Bumblebee.. så gøy å høre at du liker Elstad-bøkene. Me too:) Hun var forresten en venninne av mamma hun:)

Jeg liker veldig godt navnet Kristin fra Kristin Lavransdatter. Det liker mannen også veldig godt, og dessuten passer det veldig godt til resten av flokken her.Korte, norske, solide navn med historie. De to andre jentene mine er også kalt opp etter bøker og skuespill.. hehe. Ikke mer orginalt enn det. MEN.. det er ikke oppkalling da, såvidt jeg vet. Tror ikke det er noen i familien som het Kristin.

 

Men utrolig morsomme navn da bokormamma! Det VAR virkelig orginalt. Du og mannen høres ut som et ordentlig artig og eksentrisk par. Herlig! Mannen og jeg er kanskje ikke så særlig eksentriske, men har flere venner som er det.. og jammen beriker det livet! :)

Hehe Ønsker, jeg skriver også bok - har vel holdt på i ti år, og kommet til side fem omtrent ;) Graver den frem en gang hvert jubelår og begynner på nytt :P Kanskje når barna er litt større og det roer seg en smule i heimen...

 

Glemte å si at sønnen min er 'oppkalt' etter en Hamsun-figur, samtidig som det er et navn i slekta. Dattera har også et litterært navn. Vil ikke røpe for mye her, litt angst for å bli gjenkjent... Hvis vi får en jente til en gang, får hun trolig et ganske sjeldent og flott navn etter min tipptippoldemor. Vet ikke mye om henne, men hun hadde åtte barn og må ha vært en sabla tøff dame!

 

Nei, nå har ungene og pappaen dratt på aketur, så da kan mor kose seg med bok og deilig grønn te :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...