Gå til innhold

Solskinnshistorier, hvor ofte går svangerskapet bra fra begynnelsen?


Anbefalte innlegg

Fant ut i går at jeg er gravid og at jeg er ifølge testen 1-2 uker på vei. Noe som mange mener tilsvarer rundt 3-4 uker.

Lest mange skrekkhistorier om SA osv her inne osv.

 

Hvor mange har fått positiv test og som har kommet gjennom svangerskapet uten masse problemer? Jeg vil glede meg over graviditeten, men har sett så mye negativt at jeg sitter nesten å bekymrer meg istedet :P

 

Dette skal være en positiv tråd :)

Fortsetter under...

Jeg har bare mistet en gang, men gikk igjennom to svangerskap uten noe antydning til hverken spotting eller annet skummelt med barnene/fostrene... :0) De er friske og raske idag,og vi skal prøve igjen så fort jeg blir ferdig med å miste :0))

Jeg har ei nydelig jente på 4 år, og er nå i uke 14 med nr. 2 :-)

Har heldigvis ikke opplevd blødning eller mistet.

Testet positivt 9 dpo med denne, veldig svak strek som bare ble sterkere og sterkere. Har hatt mange bekymringer som ikke ble noe av, og prøver å senke skuldrene nå!

Mine to første svangerskap gikk helt strålende og jeg har to små jenter på 4 og 2 år. Det tredje gikk ikke så bra, men det er vanlig. Det vanligste er tross alt at det går helt bra!!! Dette går veien vet du :-)

Mine to første svangerskap gikk helt strålende og jeg har to små jenter på 4 og 2 år. Det tredje gikk ikke så bra, men det er vanlig. Det vanligste er tross alt at det går helt bra!!! Dette går veien vet du :-)

 

Mener du det er større sjangse for at nummer 3 ikke går bra kontra 1,2 eller 4??

Annonse

Jeg fant en statistikk, er vel omtrent tilsvarende jeg har lest før også...

  • 25 – 30 % risiko fra unnfangelse
  • 15 % sjanse fra ca. uke 3.
  • 8 % sjanse fra uke 6.
  • 5 % sjanse fra uke 8
  • 2 % sjanse fra uke 9
  • mindre enn 1 % sjanse fra 12 uke.

Så sjansen for at det går bra er jo ganske stor, og jo lenger du kommer, desto større er sjansen for at det går bra.

Men, det er jo et faktum at ikke alle graviditeter ender med en levende baby, og når du selv har vært på "feil side" av statistikken, så er det klart man er engstelig.

Likevel, selv om jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å tenke slik selv akkurat nå, så vil det ikke være noe lettere å takle at man mister, hvis man bare har tenkt negative tanker. Det vil være et sjokk og en sorg og et savn uansett.

Men det er jo trist å bruke den fantastiske tiden som det faktisk er å gå gravid på å bare være engstelig og redd...

 

Prøv å senke skuldrene og gled deg over den lille spiren i magen. :-) Det går nok bra skal du se :-)

Jeg har vært gravid 2 ganger, ene er 15 mnder nå, og andremann er nå i uke 29+6 :)

 

Går stort sett bra, så prøv å slapp av og nyt det :)

 

Det jeg har oppdaget etter å ha vært på endel forum og facebook grupper er at endel folk tester VELDIG tidlig, flere har testet noen dager etter EL!!!Og da er det faktisk ikke rart at man leser om mange SA, de fleste SA skjer jo faktisk før man vet man er gravid.

 

Masse lykke til :)

Mine to første svangerskap gikk helt strålende og jeg har to små jenter på 4 og 2 år. Det tredje gikk ikke så bra, men det er vanlig. Det vanligste er tross alt at det går helt bra!!! Dette går veien vet du :-)

 

Mener du det er større sjangse for at nummer 3 ikke går bra kontra 1,2 eller 4??

 

Huff nei, ser at det der ikke var særlig godt norsk.. mente bare at det dessverre er ganske vanlig med ma/ sa. Jeg har vært åpen om hendelsen og føler at "alle" rundt meg har gjennomgått det samme. Men det er uansett et mindretall av svangerskapene. Du får sikkert bedre svar enn mitt på denne tråden, mine svar ser ut til å bli bare vas. Går og legger meg nå tror jeg!

Jeg tenkte ikke så mye over det selv, før jeg mistet selv. Jeg har selv aldri hatt en tidlig SA/MA, men mistet i MA i uke 22. Stort sett alle jeg snakket med i etterkant - av venner, bekjente, kollegaer, naboer osv. kjente noen eller hadde selv mistet en gang eller flere. Og da både tidlig og sent i svangerskapet.

 

Men som de sa på sykehuset, som regel går det bra. :-)

 

Jeg var ikke spesielt bekymret i utgangspunktet verken i første eller andre svangerskap, men ble lettere hysterisk av å lese alle skrekkhistoriene på nett. Nå er jeg livredd uansett. Men i 1.trimester har jeg forsøkt å holde meg unna nettforum;-) Hvertfall sile ut hva jeg leser.

Tror det er lurt å gjør som du sier Glajenta. Sile ut de dårlige historiene for å ikke skremme seg opp unødvendig.

Kjenner selv ikke mange som har mistet og vet at det har kun vært 1 SA i nærmeste familie.

 

Selv testet jeg jo positivt igår. Da var jeg på syklusdag 52. Første syklusen min var på 48 dager, andre syklusen min var på 32 dager og nå denne. Hadde 1 dag i siste mens 9 april, så jeg lurer egentlig veldig på hvor langt jeg er på vei. Har mistanke om at ting skjedde 15 mai siden jeg hadde EL da og vi hadde oss litt :P

Men er rett og slett ikke sikker jeg asså :P

 

Fikk time hos lege 14.Juni, men kan jeg ringe legesenter igjen og si at jeg gjerne vil ha en time før? fordi jeg er veldig urolig og gjerne vil ha litt betryggelse?

går som ofte veldig bra,jeg blødde ingen ting og alt var bra til uke 12 da ble det sett at blæra var full men lille vokste fremdeles så i uke 15 var blæra blitt enda større så måtte ta den bort da...ingen tegn på noe galt,ønsker den h:(adde gått i spontanabort jeg

 

  • 4 uker senere...

Annonse

Syns det er litt synd at selv når det skrives i introen at dette skal være en positiv tråd, så klarer ikke folk la være å skrive om SA og triste greier. Jeg gikk inn på denne fordi jeg ville høre andre fortelle om hvor bra alt kan gå! Har selv en flott gutt på 3 år, og er 4+3 på vei med nummer to. Hadde ingen "skumle" ting i løpet av første, og er (fortsatt) overbevist om at det vil gå like strålende denne gangen og! Man vil jo glede seg over graviditeten, men er vanskelig når man bombarderes med skrekkhistorier..?!

Gleda meg også over at endeli var det et positivt innlegg der folk kunne fortelle solskinnshistorier og om bra odds men så klarer jo ikke folk å la vær å lire uta seg om SA og tragedier som de sikkert har fortalt om x antall ganger uansett i tråder som det passer seg i..

Nå er dette "feil"-forum for meg, da jeg ikke er i 1 trimester, men jeg synes da man skal få lov å høre noen positive opplevelser! Er gravid med nummer to nå, har ei jenta fra før som er 16mnd nå. Det var et kjempelett svangerskap, litt øm rundt halebeinet i en periode men det var bare å sove med en pute mellom knærne så gikk det over av seg selv. Ingen problemer eller komplikasjoner og hadde en fin og rask fødsel til termin :) Var frisk og rask, svømte og sykklet, gikk litt på yoga og jobbet 100% frem til permisjonen starta. Nå er jeg 35 + 3 med lillebror :) og svangerskapet er stort sett likt. Ikke noen fysiske problemer, koser meg og er enda i 100% jobb. Trener ikke så mye dette svangerskapet, da jeg prioriterer tid utenom jobb til å være sammen med dattera mi ;) Nå gleder jeg meg bare til fødselen for å få hilse på luringen i magen :) Prøv så godt du kan å nyte å være gravid! Ingen grunn til å bekymre seg over ting som KAN skje, gled deg over det som skjer istedet ;)

Hei, slenger meg på ;D

 

Første svangerskap gikk helt supert. Var litt kvalm i starten, men ikke verre enn at jeg holdt det i sjakk ved spising. Fikk tendenser til bekkenlåsning, men det mykgjorde jeg med skigåing helt frem til 1 måned før termin. Jobbet 100 % frem til termin (og litt etter). Ingen skumle hendelser, ingen blødninger e.l.

 

Nå er jeg 7+1 og satser på at alt blir like fint denne gangen. Er jevnt over småkvalm, men kaster ikke opp (anbefaler te med brennesle, peppermynte og ingefær på det varmeste). Har ikke hatt noen blødninger eller smerter. Skal på ultralyd i uke 11, så frem til det får jeg bare regne med at alt går på skinner! Ble foresten gravid på 1 forsøk med begge barna ;D

Jeg er bare 7 uker på vei. men jeg er overbevist på at det kommer til å gå bra. Jeg har brukt mange år på å bli gravid, å har nå klart det etter noen forsøk med ivf. Er kvalm å trøtt å slapp å har fått større pupper, å føler meg rett og slett gravid. Var på ul på tirsdagen å så en pitteliten spire med et bankende hjerte:D

Orker ikke lese alle historiene om sa og ma, da jeg kommer til å bli like lei meg uansett, så da velger jeg å tro jeg er på riktig siden av statistikken å kose med istede;) Nå er jeg endelig gravid, å d har jeg tenkt å være i 33 uker til;)

 

Lykke til å kose deg med en liten spire:D

  • 2 uker senere...

Jeg har en pergo gutt som ble tre år i dag <3

Lillebror på 10 Mnd og 7 dager <3

Baby i magen ventet 03.03.13 <3

 

Ingen mistet, og jeg håper og tror det går bra.

 

Dorlig med alle tre, men mest kvalme. Og litt bekken/rygg problemer.

 

Lykke til! Største parten før bra :-)

Jeg kan dessverre ikke gi deg noen "solskinnshistorie" for dette er første gang jeg er gravid.

 

Jeg tok en ny test i dag og den viste gravid 2-3 uker. Følger jeg en 28-dagers syklus så er jeg 4+5. Jeg tok første test mandag denne uken og den viste 1-2 uker, tok ny test tirsdag og den viste 1-2 uker, og nå den nye testen i dag som viste 2-3 uker. Med de tre positive testene og da den siste som viste at knotten i magen faktisk vokser og det produseres med HCG, så tenker jeg at dette går riktig veien og at jeg kommer til å få en nydelig baby i mars.

 

Jeg velger å tro at dette går bra. Jeg får ikke gjort noe fra eller til allikevel, jeg har ikke noe makt over knotten i magen.

 

Jeg gleder meg bare over dagene som går og stresser ikke med tidlig UL, HCG tester eller lignende. Mange damer har gått igjennom dette før oss, og det har gått bra.

 

Kos deg heller med tanken på at du i enden av alt dette mest sannsynlig vil få en nydelig baby som du vil elske over alt på jord. Også får vi ta ting som det kommer. Lykke til, dette kommer nok til å gå bra.

  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...