Gravid og barne far er i et forhold med en annen. what to do ?

[monson]

Er det noen andre her inne som har/er i samme sitvasjon ? Jeg og barne far har kjent hverandre i nesten 12år, kjenner hverandre ganske så godt. Og vi har bestandig vært ****e kompiser. Jeg ønsker jo ikke å ødelegge forholdet hans, men er nå såppas voksen at å få barn er ikke noe "problem" bortsett fra det at jeg da blir alenemor. Og jeg regner med at det er ganske så tøft, (gjerne del erfaringer)

 

Jeg har ikke nevnt noe til han enda, om at jeg er gravid, da det er ganske så nytt..

 

Hmmm, er veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Har jo også veldig lyst på barn, men jeg vil jo så klart ha det på en "skikkelig" måte.. :-/

[BABY-JENTE]

Synes synd på hun som er kjæresten til denne barnefaren, han har jo tross alt vært utro mot henne. Eller? Du bestemmer selvfølgelig over kroppen din, og er nødt til å ta et valg her, men hadde jeg vært deg, så hadde jeg ikke nølt med å ta abort.

Utroskap er fæle greier!!!!

[Anonym bruker]

Punkt 1: fortell din venn at du er gravid. Da får du vite hva han tenker om denne saken. Er det slik at hans nye forhold er helt ferskt? I så fall kan det være ganske stor sannsynlighet for at det ryker. Jeg vet at dersom min helt ferske kjæreste kom til meg og fortalte at han skulle bli far, hadde jeg nok dumpet han.....

 

Du sier du ikke er ung, hva betyr det? Er det slik at du er i begynnelsen av 20 årene og fremdeles har mange år å finne en ny mann som du kan starte familie med? Eller er det slik at du er i midten av 30 årene (tiden for barn begynner å renne litt ut?)

 

Dette mener jeg er viktige faktorer for å ta stilling til abort. Dersom du er ung og din venn motsetter seg fullstending ville jeg kanskje vurdert abort, for jeg mener egentlig det er litt urimelig å påtvinge noen foreldreansvar, samt du har mulighet til å stifte familie med en annen. Dersom du ikke er ung stiller saken seg litt ulikt, for da er dette en mulighet du sannsynligvis ikke får igjen.

 

Lykke til

[monson]

Jo, helt klart synd på kjæresten til kompisen min. Men igjen, ikke mitt ansvar, siden det er han som er utro. Nei forholdet deres er ikke ferskt. Ja, hadde jeg vært i sitvasjonen hennes, hadde jeg heeeelt klart gått fra kjæresten min om det hadde dukket opp en baby.

 

Nei, tiden holder ikke på å renne ut. Men jeg har tatt flere aborter tidligere, også med han. Og jeg har virkelig ikke lyst til å ta abort igjen. Men det er jo endel ting og overveie her.. Jeg vet også at han hadde blitt VEEEELDIG fortvilet, om jeg hadde sagt at jeg skal beholde barnet. Føler derfor at jeg må finne ut selv hva jeg skal gjøre før jeg forteller dette til han. For det spml dukker jo uansett opp..

 

Men, er det ikke noen her som kan fortelle litt om hvordan det er å være alenemor. Det er vel kanskje det som skremmer meg mest av alt. Og for å være helt ærlig er jeg heller ikke sikker på om han kommer til å stille opp. Så sjansen for å være helt alene er der også..

[BABY-JENTE]

Blir provosert av det du forteller. Du har tatt abort flere ganger tidligere med denne mannen. Det er det mest uansvarlige jeg har hørt på lenge. Stakkars barnet, barnefar, kjæreste, og aller mest: STAKKARS DEG! Som holder på på den måten!

[monson]

Ikke flere ganger med han. Og du vet vel heller ikke hvor fruktbar jeg er eller ikke. Men jeg kan fortelle deg at jeg er VELDIG forsiktig. MEN jeg er VELDIG fruktbar. Og har derfor heller ikke hatt noe særlig sex på over 1år. Så uansvarlig har jeg ikke vært!

 

Og er helt klart ikke noe jeg har ønsket meg.

 

Jo, synd på kjæresten hans. Men, nå er det ikke jeg som har vært utro. Det får vel ligge på hans kappe. (Men, takk for at du har gjort det ganske så klart for meg. )

 

Synd på barnefar og barnet? Syns igrunn du kan roe deg litt ned her altså!

[monson]

Jo å p-piller har jeg jo såklart brukt!!

[Anonym bruker]

Nå skal jeg prøve alt jeg kan å gi deg råd uten å moralisere, men først:

Du må skaffe deg skikkelig prevensjonsmiddel slik at dette ikke skjer igjen! Greit nok at dere er to om leken, men akkurat slik det er nå er det kun DU som får tåle steken, og da kan jeg ikke helt forstå hvordan du kunne havne i en slik situasjon igjen....jeg er også fruktbar, skaff deg spiral av en eller annen type!!!!!

 

Over til neste punkt:

Dersom du tenker å være alenemor er det et par ting du bør vite. Dersom dere skal ha delt foreldreansvar er barnefar en person du må forholde deg til resten av livet ditt. Han kan legge restriksjoner på hvor du flytter, hvor du reiser, hvilken skole barnet skal gå på osv. Er du klar for dette? Har du utdannelse? Er det slik at du tenker du muligens ville flyttet dersom du fikk studieplass et annet sted enn der du bor nå? Dette kan far forhindre. Er du klar for å sitte i mekling om dere er uenig i samværsavtaler. Er du klar for krangling over barnets klær, sko, ect som ligger hos den ene, men skulle vært hos den andre? Kanskje alt går bra nå, men det er masse konflikter mellom foreldre om oppdragelse (til og med de som bor sammen sliter med dette).

 

Videre dersom dere ikke skal ha delt foreldrerett, kan han finne på å gå til rettsak for å få dette....

 

Om han ikke skal være i barnets liv i det hele tatt, er du klar for å måtte fortelle dette barnet at det er uønsket av en av sine foreldre, så uønsket at far ikke engang vil ha kontakt?

 

Dette er din potensielle nye hverdag om du får barnet. Vil legge til at det er helt fantastisk å få/ha barn, men det er et dårlig utgangspunkt du har altså. Ville ventet med barn til utgangspunktet ditt er bedre!

 

Lykke til

[monson]

Jeg studerer ikke, har en bra jobb, og tjener bra. Krangle om klær? hehe, virker litt rart. Men, for alt jeg vet så kan vel kanskje det også skje.

At han søker om foreldrerett, kommer ikke til å skje. Han er jo ikke idiot eller.

 

Ja, det om at barnet evnt, vokser opp kun med meg, er noe jeg ikke syns er noe greit. Jeg vokste opp alene, da min far døde da jeg var 4år. Så vet hvordan det er. (og han døde, av egen fri vilje)

 

Han har jobbet mye med barn tidligere og har vært med han flere ganger på jobb å sett hvordan han har vært med barn. Og han er en veldig tålmodig og snill kar. Noe som er viktig.

 

Legen min ville ikke gi meg spiral siden jeg ikke har fødet tidligere.

 

Og jeg har prøvd mange forskjellige prevensjoner...

[Anonym bruker]

Jeg studerer ikke, har en bra jobb, og tjener bra. Krangle om klær? hehe, virker litt rart. Men, for alt jeg vet så kan vel kanskje det også skje.

At han søker om foreldrerett, kommer ikke til å skje. Han er jo ikke idiot eller.

 

Ja, det om at barnet evnt, vokser opp kun med meg, er noe jeg ikke syns er noe greit. Jeg vokste opp alene, da min far døde da jeg var 4år. Så vet hvordan det er. (og han døde, av egen fri vilje)

 

Han har jobbet mye med barn tidligere og har vært med han flere ganger på jobb å sett hvordan han har vært med barn. Og han er en veldig tålmodig og snill kar. Noe som er viktig.

 

Legen min ville ikke gi meg spiral siden jeg ikke har fødet tidligere.

 

Og jeg har prøvd mange forskjellige prevensjoner...

 

Dette er kjernen i saken mener jeg. Du skriver at du synes det er usannsynlig at dere vil krangle om eksempelvis klær, men dette er hverdagen til svært mange som har barn sammen og som ikke deler hjem. Hver minste detalj blir en krangel. Særlig dersom den ene part er bitter, slik jeg mistenker din venn vil være dersom du ikke tar abort. Ettersom han ikke kan påvirke ditt valg i forhold til å beholde/abortere barnet, kan han gjøre livet ditt vanskeligst mulig, ettersom dette er noe han kan påvirke. Fint at han er snill med barn, men hvordan tror du han vil behandle deg dersom du påtvinger han et så stort livslangt ansvar som det er å få et barn?

 

Tror det du må gjøre i første omgang er å ta en prat med han å høre hvordan han stiller seg til saken.

to ting til:

 

det med at man ikke kan få spiral før man har fødet er tøys, og noe mener er motvillig til fo de mener det fremmer promiskuitet, krev det eller skift lege!

 

det er ni mnd til barnet kommer, og masser av hormoner i sving sikker allerede er du virkelig klar for å gå gjennom et svangerskap alene?

 

Uansett hva du berstemmer deg for, mener jeg du plikter å høre på hva den fordende far har å si til saken.

 

Lykke lykke til

[Anonym bruker]

Gud, det er nesten så jeg håper at du tuller.

 

For det første er det utrolig uansvarlig å si " Det er han som er utro, så det er hans problem" Du var like mye en del av denne utroskapen, som ham. Og du har like mye ansvar.

Hvordan kan du forsvare noe så idiotisk?

 

For det andre : Du har tatt flere aborter tidligere? Fælt!

 

Du virker veldig umoden utifra det du skriver. " Jeg er såpass voksen at jeg kan ha barn" Neppe

 

Jeg ville kanskje vurdert abort utifra situasjonen, deretter AVSLUTTET forholdet med denne gutten og funnet deg en egen kjæreste istedenfor å kose med noen andres.

[Anonym bruker]

Gud, det er nesten så jeg håper at du tuller.

 

For det første er det utrolig uansvarlig å si " Det er han som er utro, så det er hans problem" Du var like mye en del av denne utroskapen, som ham. Og du har like mye ansvar.

Hvordan kan du forsvare noe så idiotisk?

 

For det andre : Du har tatt flere aborter tidligere? Fælt!

 

Du virker veldig umoden utifra det du skriver. " Jeg er såpass voksen at jeg kan ha barn" Neppe

 

Jeg ville kanskje vurdert abort utifra situasjonen, deretter AVSLUTTET forholdet med denne gutten og funnet deg en egen kjæreste istedenfor å kose med noen andres.

[monson]

Anonym, ja om jeg velger abort så får jeg vel sikkert velge spiral, og høre med en annen lege.

 

Nei, de eneste som kommer med noe fornuftig å si her er Anonym. Syns dere andre sier mye tull.

 

Det er ikke mitt ansvar at han er utro! jeg kjenner henne ikke og vet heller ikke hvem hun er, så tenker ikke så mye på hun.

[Anonym bruker]

Sjeldent har jeg hørt noen med så dårlige holdninger og verdier. Synes absolutt ikke du bør ha barn, stakkars barn med en så blåst mor! Og jo, du sier faktisk i et innlegg over her at du har tatt abort også med samme mann før. Du skriver:"Og så har jeg tatt flere aborter før, også med han". Kanskje hele historien er bare tull...håper det....

[monson]

Okei, så jeg burde ikke få barn for jeg har tatt 2 aborter? jeez hvem er det som er blåst i hodet her. Så utrolig dømmende.

 

Det er ikke akkurat noe jeg er stolt over og jeg ønsker ikke å ta en til abort. Det er derfor jeg er her inne..

[Anonym bruker]

Nei, ikke fordi du har tatt 2 aborter...Du skjønner det ikke du??

 

Og så lurer jeg på Sitat:"Og så har jeg tatt flere aborter før, også med han." Høres ikke veldig tillitvekkende ut synes jeg...

 

Men det er hovedsaklig ikke det jeg reagerer på.

[magica fra tryll]

-og det jeg synes du evt bør gjøre, når du nå engang har blitt gravid igjen. Ta vare på barnet, fortell det til barnefar, og oppfordre han til å være ærlig med kjæresten sin. ærlighet er nemlig en veldig viktig verdi. Så får han også ta ansvar, gjennom å betale bidrag og stille opp for det barnet han tross alt har lagd. For han vet vel hvordan barn blir til?

[monson]

Jeg har skrevet at jeg har tatt flere aborter, også var det en som sa at at jeg har tatt flere aborter med han tidligere, så sa jeg at jeg har tatt en abort med han..

 

Okå, så det er fordi at jeg har hatt sex med en som har kjæreste. Ja,ja.. Jeg ser ikke hvordan det skal gjøre meg til en dårligere person eller mamma..

 

Hadde noen vært utro mot meg, så hadde jeg ikke blitt sint på den jenta, men kjæresten min. Med mindre det har vært noen jeg har kjent..

[monson]

Hehe, ja jeg satser på at han gjør det magica fra tryll..

[Mamma til tre gutter]

Første ting du gjør er å beholde barnet.. fortell faren og ta det der i fra... han skal og bør ta ansvar... men forstår at dette er en vanskelig tid men ring han og be han komme innom.. fortell at du er gravid og at du skal beholde.. der etter ser du ka mann han er osv.. masse lykke til

[monson]

Jo, jeg har lyst, men syns det er ganske skummelt å bli alenemor. Men har ikke lyst til å bli sammen med han, men ja. Skummelt. Er ikke akkurat et lite valg å ta. Men har mange venner med barn, så hadde ikke blitt helt alene. (Sånn på dag tid)

 

Jo, takk,takk

[Gulltopp&Lillebjørn]

Hvor gammel er du?

[monson]

26

[Ifadrops]

Lykke til Chily Dette går så bra att

[bamby]

Hvordan går det med deg? tatt et valg HI? fortalt BF det? synes det høres ut som du ikke vil ta nok en abort, noe jeg forstår! jeg er alenemamma, det er ikke så avskrekkende når en "kommer inn i det", tvert imot mye bedre enn å forholde seg til en ubrukelig mann(som det finnes endel av) Du vil aldri angre på å beholde!

 

Synes det er forkastelig mange fordømmende kommentarer her, hun vil ha råd, ikke moralisme! ikke kast stein i glasshus, vi har alle noe "skjems" av!

 

Lykke til med valget ditt!