Så utrolig mye respekt til alle dere som har vert igjennom dette flere ganger!

[LoyseƸ̵̡Ӝ̵̨̄ƷPrøver på ny.]

Dette er mitt første forsøk, og jeg tror jeg blir gal!

 

Det er med stor beundring jeg tenker på alle dere her inne som har hatt mange forsøk, og som står på og gir allt for at det skal klaffe.

 

Hormoner er ikke til å spøke med. Det er helt sikkert. Jeg griner kanske ti ganger for dagen. Og føler meg så veldig trist innimellom. Og jeg føler meg suuupergravid. Men er bare på rugedag 5, så det er vel ganske sikkert at det bare er medesinene som spiller meg et puss.

 

Jeg vet at visst ikke spiren sitter på første, så kommer jeg til å hoppe i det med en gang for å starte på nytt. Men klarer ikke helt se hvordan det skal gå akkurat i dag...

 

Dere er noen fantastiske damer <3

[Kitticat75]

Hør, hør!!!! Så enig med deg!!! Dette står det respekt av, synes det har vært utrolig slitsomt... (Iallefall for den snille tålmodige mannen min) Men premien venter! Og da er alt verdet det!!!

 

Kos deg i sola, snuppa. Så får vi holde hverandre oppdatert:)

[RTprøver]

Det er kjempetøft, så absolutt

Kroppen og psyken får gjennomgå så det holder, og hver eneste negative test har knust hjertet mitt littegrann

 

Men vi er ganske fascinerende bygget, for man finner mot og krefter til å starte på nytt igjen, gang etter gang!

 

Det er jo tross alt verdens beste premie som venter på oss

 

Lykke til med rugingen! Kan ikke annet enn å tro at dette været gjør underverker for spiren som skal gro og feste seg

[AnitaLilja]

Jeg kunne ikke vært mer enig! Har enormt med respekt for alle som har taklet dette flere ganger. Kun vært igjennom et forsøk (kjemisk), og veit at jeg kommer til å hoppe i det igjen ved første anledning, men GUD SÅ TUNGT! Følelsesmessig berg og dalbane, forventninger, smerter, venting, og alt det som følger med.

 

Så til alle dere som har vært igjennom dette flere ganger: Dere fortjener all respekt, jeg beundrer dere!!

[RTprøver]

Dere førstegangsprøvere må da beundre dere selv også!

 

Første forsøk er på mange måter det "verste", så vær stolte av dere selv!

 

Absolutt alle kvinnene her inne er noen tøffinger, så vi får klappe hverandre på skuldrene og ta av oss hattene for hverandre, til tross for antall forsøk som en har bak seg eller ikke

[monky]

enig! skreiv ett lignende inlegg på forrige forsøk og tenker det ofte når jeg føler det snart skal klikke for meg: hvordan klarer de det??? men alternativet er å gi opp så da har vi kanskje svaret der??? men jeg unner ingen denne prosessen det er tungt! så ja klapp på skuldre og premie skule vi hatt;)

[TanteTroll]

Det er kjempetøft, så absolutt

Kroppen og psyken får gjennomgå så det holder, og hver eneste negative test har knust hjertet mitt littegrann

 

Men vi er ganske fascinerende bygget, for man finner mot og krefter til å starte på nytt igjen, gang etter gang!

 

Det er jo tross alt verdens beste premie som venter på oss

 

Lykke til med rugingen! Kan ikke annet enn å tro at dette været gjør underverker for spiren som skal gro og feste seg

 

Vil bare si jeg er enig i det RT prøver sier.

Jeg har gått på snørra noen ganger, og grått mine modige tårer, men hver eneste gang har jeg etter noen dager vært klar for å se framover igjen. Og det går nesten av seg selv. Fordi jeg egentlig ikke har noe valg. Eller jo - jeg ka velge mellom to "onder." Enten å ikke ha flere forsøk, og ta innover meg at jeg kanskje aldri blir mamma. Det er de aller vondeste tankene i hele prosessen synes jeg. Eller så kan jeg orke forsøk en gang til. Valget har vært lett - jeg har ikke vært klar for å tenke de aller vondeste tankene, så da har det blitt videre forsøk.

Hvis alt går bra, så blir jeg mamma i januar. Testet positivt etter fryseforsøk 18 mai. Er lettere sjokkskadd, redd, glad og takknemlig

 

Masse lykke til!

[LoyseƸ̵̡Ӝ̵̨̄ƷPrøver på ny.]

Det er jo fantastiske nyheter Tante Troll =) Det er slike historier som gjør at jeg beholder roen. Håper det går rette veien. Og at du har en perfekt liten bebi i armene i januar!

 

Jeg tenker jo likt som dere andre. Alternativet er å ikke prøve. Det er inget alternativ... Selv om jeg er så heldig at jeg ar en datter allerede. Så er suget etter et nytt barn like stort nå som det var før jeg finn henne.

 

Og jeg må si det er overveldene å komme inn hit på forum for assistert befrukning. Det åpner seg opp et hav med damer som går igjennom de samme tunge tankene, og de samme fysiske utfordringene. Første gangen jeg satte meg ned for å leste her inne, satt jeg å gråt hele veien. Tenk at det finnes så mange av oss!

 

Ja det er med stor respekt og beundring jeg tenker på dere alle. Og det må jo vere godt for selvfølelsen. For jeg gjør jo akkurat det samme som dere... Setter kropp og sinn til side for å lage verdens fineste familie

 

Klem til alle !