Hjelp!! Leggingen er et lite helvete! Hun står i senga å skriker...

[Tuppen & Lillemor]

Vi har i perioder slitt med leggingen en stund, men nå har det gått fra verre til verst! Hjelper ikke akkurat med denne varmen heller, men det som gjør det vanskelig nå er at hun reiser seg opp og står i senga. Så står hun og skriker til vi kommer inn i rommet. Så lenge vi er i rommet er hun fornøyd, med mindre hun har kavet seg veldig opp først. Men da er hun jo interessert i alt annet enn å sove... Når vi legger henne ned er det bare rett rundt og opp igjen. Hvis vi prøver å holde henne fast så hun ikke for snudd seg blir hun LYNFORBANNA!

Har prøvd å synge, tulle, distrahere, avlede, ja alt.. Men ingenting hjelper. Jeg syns det er grusomt å bare høre på at hun skriker uten å gjøre noe eller gå inn til henne, men har prøvd det litt og. Men skrikingen bare eskalerer og hun blir mye vanskeligere og roe ned.

Bruker vanligvis sovepose på henne, men i denne varmen kan hun ikke ha på den. Og nå er hun blitt så god på å reise seg opp at soveposen neppe er noe hinder når vi begynner å bruke den igjen.

 

Har dere noen tips??? Værsåsnill, dette begynner å bli utrolig slitsomt...

[butt]

Hmm, har desverre ingen gode råd til deg, men det var som om jeg skulle skrevet innlegget, jenta mi er helt lik! Hun er 1 år nå, og uansett hva vi gjør, blir det ikke bedre. I perioder er det ganske bra, nå når det er varmt er det krevende.

Det vi gjør, er at vi legger henne, synger nattasang, kysser henne god natt og går ut. Hun begynner å sutre, vi går inn etter litt. Hylskriker hun går vi raskt inn, sutrer hun bare litt, venter vi lengre. Går inn, legger henne ned igjen, god natt, går rett ut igjen. Synes ikke det er noe særlig, men har prøvd å være inne hos henne, synge, det blir bare mye verre. Leggingen er i alle fall veldig forutsigbar for henne. Hos oss blir det sakte men sikkert bedre (bortsett fra med denne varmen, men synes hun er litt unnskyldt).

Det er veldig slitsomt når leggingen utarter seg slik, håper det blir bedre for dere etter hvert! Vi har bare slått oss til ro med at hun blir bedre etter hvert, bare at det tar litt tid.

Problemet for oss er at hun ikke klarer å koble av, hun vil leke, le osv. Hun står å slår i veggen, leker med bamsen sin, hyler og ler, selv om hun er stup trøtt, vet ikke hvorfor di jente ikke sovner?

Det var kanskje ikke til hjelp dette, men jeg svarer nå allikevell

[Honningmelon]

Er det like ille om hun har på seg posen? Jenta mi på 13 mnd nekter å sove uten posen. Bare styrer og griner. Så her sover hun i posen selv om det er varmt. Har minimalt på seg, så det går greit.

[Tuppen & Lillemor]

Det hørtes ganske likt ut ja, butt. Holdt på med legging i 2,5 time i går og ca 1,5 time i dag. Huff, er så utrolig slitsomt både for henne og oss når det er sånn. Syns det er ille å avslutte dagen på denne måten, og det er heller ikke noen god start på natta! Blir mye skriking og kaving. Lillemor er liksom helt besatt av å reise seg opp i senga virker det som. Er ikke så lenge siden hun begynte å krabbe og reise seg opp ellers, så vet ikke om det kan ha noe med det å gjøre? -Utviklingssprang som gjør at hun ikke greier å roe seg? Selv om hun tydlig er stuptrøtt skal hun opp og stå. Våknet til og med et par ganger i natt av hun sto i senga og skrek, helt i svime. (Da gikk det heldigvis greit å legge henne ned.) Men er tydelig at hun vil ha selskap når hun står der i senga og. Hvis vi er der står hun bare å prater og tuller, men begynner å skrike når vi går ut..

 

Mannen min syns derfor vi må være mer harde og la henne skrike, så hun skjønner at hun må legge seg ned og sove. Jeg har begynt å jobbe igjen og jobber nattevakter, så skjønner jo at han ikke vil stå med dette alene når jeg er på jobb også.. Men har ikke noe lyst til å gjennomføre en skrikekur. Syns det er fælt å høre på at hun gråter i 1 minutt, åssen skal jeg da greie kanskje en hel kveld...? Er det ikke noen andre metoder vi heller kan forsøke???

 

Har vært 26-28 grader på soverommet hver kveld nå og soveposen hun har er litt tjukk så tror det hadde blitt altfor varmt for den varmblodige jenta mi å ha den på nå. Har lett etter en tynnere pose, men har ikke funnet det noe sted.. Kan hende det er litt bedre når hun får på seg en pose igjen, men tviler som sagt på at det er noe hinder for henne lenger. Men vi får prøve det og håpe at hun kanskje roer seg litt ihvertfall...

[NoraLill82]

Er slik her også. Det har roet seg kraftig ned da, er 7 uker siden jenta vår begynte å reise seg opp. Hun er 9 mnd nå. Vi går ikke ut av rommet før hun har sovna. Hun vil helst sovne på magen nå, lar henne gjøre det, men vi legger henne ned igjen straks hun får knærne under seg og tar i sprinklene. Dette gjør vi alt fra 1 til 50 ganger per kveld. Er hun veldig kavete holder vi en tung hånd (dvs ikke hardt press) på ryggen/skuldrene slik at hun hindres i å reise seg opp. Det går omsider, og det er kun sutring og av og til gråt, men hun er som regel veldig trøtt og gir opp kampen etter 5-20 minutter, og hun sovner.

Ble ikke annet svar enn hvordan vi har gjort det da, men håper du finner trøst i at vi er flere i samme båt og at det blir bedre!

Endret 26. mai 2012 av NoraLill82

[Madolyn]

Er babyene trøtte nok ved leggetid? Hvor lenge mellom siste dagdupp og legging? Har dere et fast kveldsrituale, og passer på å minske stimulien utover kvelden?

 

Har dere introdusert noe fast føde som babyen kan reagere på? Er det tenner på gang? Har babyen noen trygge koseting i senga som de forbinder med søvn; f eks kosekluter eller smokker?

 

En del babyer kan sovne i foreldresengen med forelderen ved siden av, og deretter bli lagt over i egen seng. Barnas søvnbehov endrer seg så ofte at jeg hadde ikke brukt noen skrikekur. Da må dere sannsynligvis bruke mange skrikekurer; hver gang barnas søvnbehov endrer seg i uønsket retning.

[Pix]

Føler så med deg!!! Er så tøft til tider! Sykdom, tenner, vilje, separasjonsangst, ja you name it theyll have it. Kos med de, kos ikke med de, lær de å sove selv, bysse når de er syke. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre!

[Honningmelon]

Nå har alle mine tre barn vært enkle med søvn, men de har jo hatt sine raptuser. Og da har vi rett og slett vært harde. Vi går ut og inn med jevne mellomrom og bare legger henne ned igjen, om minsta holder på sånn. Går ut og inn 100 ganger om nødvendig, helt til hun sovner. Sier ingenting, bare legger henne ned og går ut. Jeg er ikke for noe særlig dill og dall med sovinga når de er så store.

[Matrosen og Meg:)]

Det er akkurat som jeg skulle skrevet innlegget selv! For her har gutten min på 9 mnd begynt med det samme, og leggingen som tok 5-10 min før tar nå opp til 2 timer. Men, han bare tuller og ler hvis jeg kommer inn, så lar han drive på til han sutrer, går inn legger han ned, sier natta, og går ut i igjen. og sånn holder vi på til han sovner. i går tok det to timer. Det som er problemet for oss er at han våkner tidligere når han sovner så sent. og det synes jeg ikke noe særlig om! Men jeg tror dette bare er en del av utviklinga og en fase. så jeg kommer ikke til å gjøre noen endringer. Så lenge han ikke hylskriker, så får han nesten bare holde på. Er jo veldig tydelig at han synes det er gøy:P

[Hannah-]

Akkurat likt her også for tiden, bare at det ikke er ved legging (da ammes han i søvn før han legges i sengen), men når han våkner om natten. Gjerne i tolv-ett tiden. Jeg kan holde på i et par timer med å legge han ned igjen og prøve å holde han nede (nytter ikke, han blir rasende), uten å se noe tegn til at han skal gi opp. Han kan bli så trøtt at han nesten ikke kan holde øynene oppe, men reise seg opp, det klarer han!

 

Dessverre har ikke ryggen min like mye utholdenhet som han, så hittil har det endt med at jeg har tatt han opp og bysset han i søvn. Det lærer han vel bare å fortsette, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre når ryggen ikke klarer mer. Han begynner å klage med en gang han har reist seg, og det eskalerer til skriking i løpet av sekunder hvis jeg ikke reagerer, så jeg kan jo ikke bare la han holde på heller.

Endret 27. mai 2012 av Hannah-

[butt]

Kan veldig godt hende det er utviklingssprang, for når jenta mi var i denne alderen var hun også besatt av å reise seg, også halvt i svime på natta. Er det bare utviklingssprang hadde jeg hatt litt tålmod med henne (hvis det var ei jente?), og sett om det ga seg etter en stund. Dette var i alle fall bare en periode for oss, men nå er det da like ille, men det tror jeg har med varmen å gjøre, i tillegg til lyse kvelder. Er jo ikke greit for hverken liten eller stor å sove da.. Vi har en vifte på i gangen som blåser inn på rommet hennes., det gjør klimaet bedre, siden hun får kveldssola inn på rommet sitt. Kanskje det kunne hjulpet? Jeg er enig med deg at en skrikekur ikke er løsningen, hvis barnet i utgangspunktet kan å sovne selv, men har en periode nå, så er det nok nettopp en periode. Er enig med madylon at det er mange grunner for problem med legging, og da er du nødt til å benytte mange skrikekurer. Tenner, separasjonsangst, utviklingssprang, sommertid (varmt, lyst osv). Vet ikke om jeg har så mange kloke råd å komme med desverre..

 

For å svare Madylon, så ja: vi har faste kveldsrutiner, og disse er nesten på minuttet, da jenta er veldig avhengig av sine faste rutiner, ellers faller hun helt ut og blir vrang. Siste dupp er ferdig 14.00 - 14.30, ellers er hun ikke trøtt før 7. Og legger hun seg noe senere enn 7 blir det bare tull. Vi minsker stimulien, og før hun skal legge seg sitter vi bare å koser oss, veldig lite styr hjemme hos oss. Men vi går kun inn til henne, putter smokk, går ut igjen, veldig konsekvent, helt til hun sovner. Tror man bare må være tolmodige med de små noen ganger, irriterer man seg for mye kan man bli tullerusk!

[Mineto]

Er babyene trøtte nok ved leggetid? Hvor lenge mellom siste dagdupp og legging? Har dere et fast kveldsrituale, og passer på å minske stimulien utover kvelden?

 

Har dere introdusert noe fast føde som babyen kan reagere på? Er det tenner på gang? Har babyen noen trygge koseting i senga som de forbinder med søvn; f eks kosekluter eller smokker?

 

En del babyer kan sovne i foreldresengen med forelderen ved siden av, og deretter bli lagt over i egen seng. Barnas søvnbehov endrer seg så ofte at jeg hadde ikke brukt noen skrikekur. Da må dere sannsynligvis bruke mange skrikekurer; hver gang barnas søvnbehov endrer seg i uønsket retning.

 

Skrikekurer er forferdelig unødvendig.

 

Hvorfor legger dere dere ikke bare sammen med barnet? Det søker jo dere og vil ha nærhet. Så lenge dere er der sammen med barnet er det jo rolig... Og antageligvis er det kanskje heller ikke trøtt nok til å falle i søvn sporenstreks.

 

Ingen søvn etter kl 1430 om natten starter 1930. Laang introduksjon på kveld. Dvs flere faste rutiner og nedtrapping av aktiviteter og stimuli over en times tid. Legg dere i deres seng og syng en sang eller les en bok. Hold rundt barnet til det sovner. Deilig avslutning på dagen for store og små:-)

[Honningmelon]

Nå er det jo ikke slik at alle barn roer seg når de får komme opp i foreldresenga sammen med mamma. Det gjør i allefall ikke min 1 åring. Og for min del, så har jeg to unger til som trenger meg til diverse etter at minsta er lagt, så å legge meg sammen med henne hadde uansett vært utelukket. Så det er nok ikke så lettvint som du tenker det er.

[Hannah-]

Min roer seg heller ikke i vår seng. Da skal han bare herje og klatre på oss og prate og leke, og det er IKKE fordi han ikke er trøtt. Kan heller ikke løfte han opp for å flytte han etter han er sovnet, og blir han liggende i vår seng så blir det urolig og oppstykket søvn for oss alle sammen, samt enda tidligere morgen enn ellers. Så her er det i allefall ingen løsning.

Endret 27. mai 2012 av Hannah-

[Tuppen & Lillemor]

Tusen takk for mange svar! Dere er så gode å ha

 

Ser ut som vi er mange i samme båt, og det er jo en liten trøst i seg selv. Skal forsøke så godt jeg kan å svare på spøsmålene: Vi har faste kveldsrutiner, dvs. kveldsmat, stell, pupp og natta. Hun bader etter behov, så det er ikke hver dag. Tenkte på å kanskje begynne å lese en bok på sengekanten i tillegg som en del av den faste rutinen. Det får henne kanskje til å roe seg helt ned.. Hun har dessuten smokk (som hun bruker kun når hun skal sove) og en koseklut i senga. Hva slags kveldsrutiner har dere da?

Prøver å time den siste luren ifht legging (eller omvendt) og er obs på tegn til trøtthet og at hun er passe trøtt, hverken for opplagt eller overtrøtt. Syns denne biten kan være litt vanskelig da Lillemor viser lite tegn til trøtthet, men.. Minske stimuli mot leggetid? Tja, jeg tror det. Men det skal sies at dette er ei aktiv jente og det er stort sett full fres hele dagen.

Har ikke introdusert noen ny mat, så kan ikke være det. Men jo det er tenner på gang. Ser ut som hun får ihverfall en av fortennene oppe nå, men hun ser ikke ut til å plages av det på dagen så syns det hadde vært rart om det plaget henne akkurat når hun skal legge seg bare! Men tanken har streifet meg..

 

Mamma til augustnurk2011: Det høres ganske likt ut som hos oss. Lillemor syns også det er gøy å stå i senga, men bare hvis vi er der Går vi ut er det ikke så moro lenger, så det er ingen tvil om at hun er selskapssyk. Men kan jo ikke bare sitte inne på soverommet å se på at hun herjer rundt i timesvis heller...Går vi ut begynner hun å sutre og det går over til gråt og hylskriking i løpet av sekunder, akkurat som hos deg, hannah. Her våkner hun også tidlig når hun sovner seint, og nattesøvnen blir dårlig; urolig søvn og mange oppvåkninger. De siste dagene har hun våknet 06 og så tidlig har hun aldri våknet før.

 

Ting tyder på at det er utviklingssprang som forårsaker dette, i tillegg til flere andre momenter som ikke akkurat hjelper på. Tenner, varmen, og det at jeg har begynt å jobbe og hun har vært mest sammen med pappaen noen dager, mens jeg har sovet etter nattevakt. Kan jo være at hun reagerer på det og. Så hun er jo egentlig unnskyld på flere områder! Er bare så forbaska frustrerende mens det står på...

 

Er så enig med både madolyn og mineto at skrikekur er helt unødvendig. Derfor jeg var/er litt desperat etter å få tips til andre metoder. Dessuten er det et hårfint skille mellom det å være bestemt, og unødvendig hard og streng. For bestemt må man jo være noen ganger. Det som gjør det hele litt mer komplisert er at mannen min ikke er så lysten på å stå i dette alene støtt og stadig når jeg er på jobb, og det har jeg forståelse for. Det har kanskje gjort meg litt ekstra stressa...

 

MEN over til noe kjempe positivt; ikveld var det "bare" 24 grader på soverommet så da tok vi på soveposen igjen. Og tror du ikke hun sovnet i løpet av 15 min??? Hun prøvde å snu seg og reiste seg opp noen ganger, men det var mye vanskeligere for henne med posen på. Og det virket som hun ga litt opp og sovnet istedet! Nå forblir soveposen på, og vi satser på at det faktisk hjalp, og ikke bare var en tilfeldighet i kveld!

[Hannah-]

Her hjalp det også å bruke soveposen igjen i natt. Men kan dessverre ikke bruke den når det er varmere... Fikk temperaturen ned på 19 grader før leggetid, og da var det akkurat passe. Men i løpet av natta hadde vinduet blåst igjen, så han våknet og var kjempevarm.

[Madolyn]

Nå er det jo ikke slik at alle barn roer seg når de får komme opp i foreldresenga sammen med mamma. Det gjør i allefall ikke min 1 åring. Og for min del, så har jeg to unger til som trenger meg til diverse etter at minsta er lagt, så å legge meg sammen med henne hadde uansett vært utelukket. Så det er nok ikke så lettvint som du tenker det er.

 

Ja du det er sant! Når jeg tenker meg om, så var også Muffin håpløs i senga om vi prøvde å ta ham inn der på morgenen for å prøve å få sove litt lengre! Så fort man glemmer.. Han bare krabba rundt, sa "mæmæmæ" og snubla over oss Så han sov kun i egen seng fra han var 4-12 mnd, men han har også vært særdeles enkel å legge etter at han ble 4 mnd *bank i bordet*. Men etter at han ble ett år gammel, så har han roa seg godt i senga med faren og/eller meg.

 

Nå skal det jo bli litt kjøligere dager igjen, så vi får håpe på bedre søvn hos de som påvirkes av varmen!

 

Hannah: sett bok eller pinne i vinduet så det holder seg åpent ;D hehe

[Madolyn]

Det som gjør det hele litt mer komplisert er at mannen min ikke er så lysten på å stå i dette alene støtt og stadig når jeg er på jobb, og det har jeg forståelse for. Det har kanskje gjort meg litt ekstra stressa...

 

Det er da hans barn også, Tuppen&Lillemor Jeg syns det er urettferdig hvis du må ta deg av 90 % av leggingen bare fordi det er en tøff periode nå; bare flott at far også får til dette, og kan være med og stå i bresjen i vanskelige perioder. Dere skal jo støtte hverandre, han er ingen medhjelper men en pappa som er likeverdig med mamma Bare bra om babyen også lærer seg det, da blir den mindre avhengig av mor slik at også du kan få pause og gjøre noe annet på kveldstid iblant.

 

Her får Muffin grøt kl 18, pysj/stell kl 1830 og stoor melkeflaske/koseklut i fars fang kl 19 mens jeg pjusker ham i håret - dagens mest herlige kosestund for alle tre <3 Muffin sovner ofte mens han får flaska, våkner og protesterer vilt når vi pusser tennene, og sovner så godt i senga når jeg eller pappaen bærer ham inn. Han har blitt lagt av tante og bestemor flere ganger uten faren eller meg til stede, så dette funker fint for oss.

 

Men jo mer trøtt Muffin er etter dagen, jo lettere går det. Så vi passer på å ha nok tid mellom siste dupp og natta. Vet jo mange barn som blir hysteriske når de blir overtrøtte da, så funker jo ikke på alle. Men her er det hvertfall tydelig at Muffin kjenner igjen kveldsrutinene. En sjelden gang innimellom sitter en av oss med ham på fanget i mørket på rommet hans en liten stund før vi legger ham oppi sovende, dersom vi instinktivt føler at han ikke er helt klar for senga. Vi syns dette er bare kos, men så er han enkel å legge også da Han var helt pyton fra han var 0-6 mnd da, så dette har vi fortjent! Hihi...

[Februarmamma 2011 og 14?]

Nå vet jeg ikke hvor gammel din er, men vi hadde det slik med gutten vår fra hasj lærte å stå ved 7 mnd. Nå hadde vi en historie med å sovne ved puppen, og skjønte fort at det var en dårlig idé å lære ham sovne selv når han bare sto og tullet og lo helt til han ble overtrøtt og hysterisk lei seg. Det var "for sent" kan du si. Her var det nærheten han ville ha. Løsningen för oss ble å samsove til litt over året. Ved 13 mnd kjøpte vi ham en "voksenseng" (en lav en med sengehest". Der går leggingen som en dans. Vi legger oss ned ved siden om ham og han sovner på armen til en nattasang. Effektivt og koselig for alle. Vi har nok altid tatt enkleste utvei, og det har allikevel ordnet seg til det beste.

[Tuppen & Lillemor]

Det som gjør det hele litt mer komplisert er at mannen min ikke er så lysten på å stå i dette alene støtt og stadig når jeg er på jobb, og det har jeg forståelse for. Det har kanskje gjort meg litt ekstra stressa...

 

Det er da hans barn også, Tuppen&Lillemor Jeg syns det er urettferdig hvis du må ta deg av 90 % av leggingen bare fordi det er en tøff periode nå; bare flott at far også får til dette, og kan være med og stå i bresjen i vanskelige perioder. Dere skal jo støtte hverandre, han er ingen medhjelper men en pappa som er likeverdig med mamma Bare bra om babyen også lærer seg det, da blir den mindre avhengig av mor slik at også du kan få pause og gjøre noe annet på kveldstid iblant.

 

 

Heldigvis er det ikke sånn som det kanskje hørtes ut som! Mulig jeg forklarte meg litt dårlig.. Men vi er absolutt to om det i sånne vanskelige situasjoner. En av oss legger henne også går vi inn annenhver gang hvis det er noe. Og nå, den siste uka har vi begge to vært på soverommet sammen med Lillemor store deler av kvelden. Så på dette området "samarbeider" vi godt og vi er ganske likestilte, føler jeg .-Er jo nesten nødt til det, da det er utrolig slitsomt og krevende når det står på som verst! Da må vi stå sammen og støtte hverandre. Og det er nettopp derfor han ikke vil stå i det alene, og det forstår jeg godt. Det har ikke jeg noe lyst til heller. Så er enig med deg der madolyn

Og ja, godt å høre at Muffin er en "enklere" baby (hvis man fortsatt kan kalle han det) nå, det har dere virkelig fortjent. (Har fulgt mange av innleggene dine tidligere, så vet at dere hadde en veldig tøff start.)

 

Her går det heller ikke å ligge ved siden av Lillemor i senga for at hun skal roe seg. Da stuper hun rundt, krabber og herjer, og reiser seg opp etter sengegavlen i stede!

 

Så bra at leggingen gikk bedre hos dere også, hannah!

 

Februarmamma 2011: Erfaringen din viser at selv om man tar noen enkle løsninger og følger mammahjerte trenger det ikke bety at man gjør seg selv en bjørnetjeneste. Fin solskinnshistorie

 

Her har legging gått strålende i kveld også! Tok vel 10 min tenker jeg, før hun sov. Akkurat som i går var det litt kaving før hun innså at hun måtte gi opp kampen mot soveposen. Takk og pris for soveposer (og kjøligere temperaturer)!

Endret 28. mai 2012 av Tuppen & Lillemor

[Honningmelon]

Ja, jeg tenkte nok det kom til å gå bedre når hun fikk på soveposen igjen, for jenta mi blir også sånn uten pose :-)