En solskinnshistorie :)

[Xina31]

Hei:)

Vil bare dele våres historie med dere:)

Jeg har alltid tenkt siden jeg var en liten jente at jeg engang skal bli mor. Men det jeg ikke visste, var at det var en lang vei dit.

I 2004 var jeg 25 år og var i et forhold som jeg hadde vært i siden jeg 16 år. Denne vinteren ble det hos min gynekolog oppdaget at jeg hadde noe på eggstokkene som ikke skulle være der. Ble henvist videre, og det ble konstantert at jeg trengte operasjon for å fjerne disse. De var usikker om det var kreft, noe som de trodde, men dette kunne de ikke vite før de åpnet meg. For å gjøre historien litt kortere Så var det heldigvis ikke kreft, men forstadiet til kreft og en snill type. De fjernet 1 og en halv eggstokk. De tok vare på den lille stumpen som var igjen pga min unge alder og mitt store ønske om en gang å bli mamma. Nå var det bare å prøve, men det var ikke så lett. Etter over 1 års prøving og ingen resultat, ble jeg henvist videre for å ta kontrastvæske gjennom egglederen. Den viste seg å være tett Så da måtte jeg ha hjelp med assistert befruktning. For å få det gjennom, måtte jeg slanke meg 15 kilo og det gjorde jeg gladelig. Det 1.forsøket gikk ikke så bra. 1 befruktet egg, men det så ikke så bra ut. Så de rådet meg til ikke å bruke det pga det ikke kom til å bli noe graviditet av det. Så da var det å gå igang med nytt forsøk. Men rett før vi skulle igang, så ble det slutt med min samboer. Nå var jeg blitt 29 og tanken på at jeg skulle treffe en mann som ville gå gjennom dette med meg, var ganske så fjern. Så i 1 år klarte jeg så langt det gikk å legge lokk på dette ønsket. Selv om jeg innimellom kunne kjenne et sterkt savn når jeg så på andre venner og bekjente som nå hadde både nr 1 og 2 på vei.

Men sommeren 2008 traff jeg drømmannen min og som jeg og etterhvert fortalte hvilken hjelp jeg trengte for å bli gravid. Han ble ikke noe skremt over dette, og var klar for å satse på meg Oktober 2009 søkte vi om ivf behandling på kk i Bergen. Men der var det negativ beskjed Jeg hadde nå for høy Fsh til at de mente en slik behandling ville hjelpe, så de anbefalte oss å adoptere eller eggdonasjon i utlandet. De ga oss og en ekstra sjanse ved at jeg skunne ta en ekstra blodprøve ved neste syklus for å se om Fsh verdien var gått ned. Men den var enda høyere denne gang, så det var den sjansen:( Gikk da til min gynekolog, hvor han sa at det var sjanser for oss og at vi måtte fortsette å ta blodprøver og ringe private for å høre om de tok i mot oss. Etter måneder med venting, så var Fsh verdien gått ned til 16, og vi hadde hørt at man kunne bli gravid på det. Så nå var det stort håp Vi ringte Hausken, men de mente at jeg ikke kom til å bli gravid på dette, og at vi bare kom til å bli skuffet. Så nå falt liksom alt håp for oss og man kjente en tristhet og tomhet. De og sa dette med adopsjon og eggdonasjon i utlandet. Vi vurderte adopsjon, men når vi undersøkte litt rundt det, mistet vi helt motet. Man måtte ha vært gift i mange år og det var endel andre strenge regler. Vi gikk til min gynekolog og han mente vi bare måtte fortsette å ringe private. Så det gjorde vi. Vi ringte Aleris i Oslo og der fikk vi napp hehe! 1.forsøk gikk ikke. Eggene så ikke helt modne ut. Så litt annen medisinering ved 2.forsøk. Jeg forberedet meg ved å gå til homeopat en stund til dette forsøket. 17.mai i fjor reiste vi til Oslo og klar for nytt forsøk. Dagen etter fikk de ut 5 egg og 4 av disse hadde blitt befruktet 2 ble satt inn og vi fikk 2 på frys. Så dette ble et veldig bra forsøk, mer en vi hadde trodd og håpet på Så i februar i år ble vi foreldre til våres etterlengtede lille prinsesse

Så stå på og ikke mist motet på veien, selv når det ser ganske mørkt ut Det tok meg over 8 år før denne lykken skjedde meg.

Mvh en stolt og lykkelig mamma

[RTprøver]

Å, vakkert!

Slike historier gjør tunge hverdager litt lettere

 

Gratulerer sÅ mye med mirakeljenten!

[Silja1981]

Får lykketårer i øynene når jeg leser storyen din. Fint å se at det kan gå bra selv om det ser håpløst ut. Takk for at du deler!

[monky]

tusen takk og gratulerer!

[Nurse77]

Tårer i øynene her også. Takk for at du delte din historie med oss!

[Tante_Esel]

for en rørende historie

 

og så heldige dere var Nå blir jeg enda mer sikker på at Aleris er neste steg her hos oss om egget på riksen ikke virker!

 

gratulerer så mye med en liten jente!! vel fortjent!

[Kitticat75]

Så utrolig oppløftende å lese! Dette unner jeg deg virkelig, kos deg storveis med familien din<3 Jeg satte også inn to egg, to på frys, har testet positivt så håper den lille holder seg fast. Takk for en lykkelig historie, skal holde fast ved den i disse lange dagene før UL.

 

Klem

[Celcius73]

Gratulerer! Slike solskinnshistorier trenger vi å høre!

[Gjest Trulte med to små]

Nydelig! <3 så bra at du ikke ga opp! Jeg ønsker den lille lykkelige familien all mulig lykke til og kos dere med den lille prinsessen deres

[min.lille]

Tårer i øynene her også. Takk for at du delte din historie

[Kanskje snart <3 86]

For en vakker historie, gratulerer så mye Klem!

[Xina31]

Takk for fine tilbakemeldinger, de varmer

 

Til adine*i*magictown*: Kan trygt anbefale Aleris sykehus I Oslo. Vi kom fra Bergen og ble tatt imot på en trygg og profesjonell måte Min samboer har helt siden den dagen vi kom dit, sagt at det var en god plass å være i en slik spesiell situasjon. Og har hele tiden hatt full tillit til kompetansen deres

 

Kitticat75: Håper det ender i en solskinnshistorie for deg og Mye lykke til <3

 

Og til alle dere andre: Husk å ikke gi opp! Det var vi ganske nær ved å gjøre.

 

Lykkeklemmer til dere tapre jenter <3

[MammaHåp1]

Hei:)

Vil bare dele våres historie med dere:)

Jeg har alltid tenkt siden jeg var en liten jente at jeg engang skal bli mor. Men det jeg ikke visste, var at det var en lang vei dit.

I 2004 var jeg 25 år og var i et forhold som jeg hadde vært i siden jeg 16 år. Denne vinteren ble det hos min gynekolog oppdaget at jeg hadde noe på eggstokkene som ikke skulle være der. Ble henvist videre, og det ble konstantert at jeg trengte operasjon for å fjerne disse. De var usikker om det var kreft, noe som de trodde, men dette kunne de ikke vite før de åpnet meg. For å gjøre historien litt kortere Så var det heldigvis ikke kreft, men forstadiet til kreft og en snill type. De fjernet 1 og en halv eggstokk. De tok vare på den lille stumpen som var igjen pga min unge alder og mitt store ønske om en gang å bli mamma. Nå var det bare å prøve, men det var ikke så lett. Etter over 1 års prøving og ingen resultat, ble jeg henvist videre for å ta kontrastvæske gjennom egglederen. Den viste seg å være tett Så da måtte jeg ha hjelp med assistert befruktning. For å få det gjennom, måtte jeg slanke meg 15 kilo og det gjorde jeg gladelig. Det 1.forsøket gikk ikke så bra. 1 befruktet egg, men det så ikke så bra ut. Så de rådet meg til ikke å bruke det pga det ikke kom til å bli noe graviditet av det. Så da var det å gå igang med nytt forsøk. Men rett før vi skulle igang, så ble det slutt med min samboer. Nå var jeg blitt 29 og tanken på at jeg skulle treffe en mann som ville gå gjennom dette med meg, var ganske så fjern. Så i 1 år klarte jeg så langt det gikk å legge lokk på dette ønsket. Selv om jeg innimellom kunne kjenne et sterkt savn når jeg så på andre venner og bekjente som nå hadde både nr 1 og 2 på vei.

Men sommeren 2008 traff jeg drømmannen min og som jeg og etterhvert fortalte hvilken hjelp jeg trengte for å bli gravid. Han ble ikke noe skremt over dette, og var klar for å satse på meg Oktober 2009 søkte vi om ivf behandling på kk i Bergen. Men der var det negativ beskjed Jeg hadde nå for høy Fsh til at de mente en slik behandling ville hjelpe, så de anbefalte oss å adoptere eller eggdonasjon i utlandet. De ga oss og en ekstra sjanse ved at jeg skunne ta en ekstra blodprøve ved neste syklus for å se om Fsh verdien var gått ned. Men den var enda høyere denne gang, så det var den sjansen:( Gikk da til min gynekolog, hvor han sa at det var sjanser for oss og at vi måtte fortsette å ta blodprøver og ringe private for å høre om de tok i mot oss. Etter måneder med venting, så var Fsh verdien gått ned til 16, og vi hadde hørt at man kunne bli gravid på det. Så nå var det stort håp Vi ringte Hausken, men de mente at jeg ikke kom til å bli gravid på dette, og at vi bare kom til å bli skuffet. Så nå falt liksom alt håp for oss og man kjente en tristhet og tomhet. De og sa dette med adopsjon og eggdonasjon i utlandet. Vi vurderte adopsjon, men når vi undersøkte litt rundt det, mistet vi helt motet. Man måtte ha vært gift i mange år og det var endel andre strenge regler. Vi gikk til min gynekolog og han mente vi bare måtte fortsette å ringe private. Så det gjorde vi. Vi ringte Aleris i Oslo og der fikk vi napp hehe! 1.forsøk gikk ikke. Eggene så ikke helt modne ut. Så litt annen medisinering ved 2.forsøk. Jeg forberedet meg ved å gå til homeopat en stund til dette forsøket. 17.mai i fjor reiste vi til Oslo og klar for nytt forsøk. Dagen etter fikk de ut 5 egg og 4 av disse hadde blitt befruktet 2 ble satt inn og vi fikk 2 på frys. Så dette ble et veldig bra forsøk, mer en vi hadde trodd og håpet på Så i februar i år ble vi foreldre til våres etterlengtede lille prinsesse

Så stå på og ikke mist motet på veien, selv når det ser ganske mørkt ut Det tok meg over 8 år før denne lykken skjedde meg.

Mvh en stolt og lykkelig mamma

 

 

 

Takk for en fantastisk historie med en fin lykkrlig slutt. gratulerer så masse med prinsessen din:)