Får litt fnatt av arbeidsgivere som... (inspirert av flere innlegg på DiB)

[hysterika]

Tror det er et langt mer omfattende problem med ansatte som påberoper seg retten til å holde seg hjemme fordi de er litt såre i halsen(mens de SELVSAGT kan gå på senteret), og at de ikke kan gjøre NOE fordi de har forstuet lillefingeren. Med rettigheter følger PLIKTER.

 

Er folks elendige arbeidsmoral som gjør at sykelønnsordningen strammes inn nå.

 

Og NEI, jeg er ikke arbeidsgiver, men ansatt.

 

Har du halsbetennelse og jobber på et sykehjem, kan du faktisk ikke gå på jobb, mens du godt kan gå på senteret. Siden senteret ikke er fullt av gamle syke folk og terminale pasienter som ikke tåler streptokokker og den slags.

Selv om du KAN gå på senteret, så bør du holde deg hjemme av respekt for arbeidsplassen din (og kanskje blir du fortere frisk også!)!

 

Jepp, så la deg selv og ungene sulte ved å holde deg hjemme i flere dager av respekt for arbeidsplassen Barnevernet neste?

Det er da virkelig en stor forskjell på "å gå på senteret" og å gå på butikken for å kjøpe mat ?!?

[Anonym bruker]

Må si jeg ikke helt forstår hvorfor folk skal legge seg opp i hvorfor noen er sykemeldt? Det er jo en lege som tar avgjørelsen og ikke arbeidstaker? Egenmelding er noe annet enn sykemelding.

 

Og man kan jo være psykisk syk eller ha en sykdom som ikke er "synlig". Er det ikke "gyldig" sykemldsgrunn? Og så kommer det helt an på hva slags jobb man har, noen jobber kan man ikke møte opp syk, selv om det "bare" er en forkjølelse. Noen som mener at når man er sykemeldt skal man sitte pal hjemme og ikke sette så mye som en fot utenfor døra? Uansett? "Kari er sykemeldt, men jeg så at hun handlet mat i dag, tror hun bare snylter jeg" o.O

 

Hvis sjefen min hadde vært sånn, hadde jeg glatt funnet meg en ny jobb.

Arbeidsgiver er pålakt å forsøke å tilrettelegge for at folk skal komme tilbake i jobb få raskt som mulig. Arbeidstaker er pålakt å gi opplysninger om hva vedkommende kan gjøre og "restarbeidsevne". Til en viss grad må derfor arbeidsgiver få vite hvorfor du er sykmeldt, selv om selve diagnosen er viktig.

 

Nei, arbeidsgiver kan ikke få vite hvorfor du er sykmeldt. Du kan opplyse om hvilke oppgaver du kan utføre, men plikter ikke å opplyse hvorfor. å nekte folk å være hjemme med feber i 2 dager er ikke "tilrettelegging", det er trakassering. Det at folk av og til blir syke og må hvile og hente seg inn for å utføre jobben sin best mulig, er en risiko ved enhver bedrift. Forstår du ikke det, bør du ikke være arbeidsgiver.

[Anonym bruker]

Tror det er et langt mer omfattende problem med ansatte som påberoper seg retten til å holde seg hjemme fordi de er litt såre i halsen(mens de SELVSAGT kan gå på senteret), og at de ikke kan gjøre NOE fordi de har forstuet lillefingeren. Med rettigheter følger PLIKTER.

 

Er folks elendige arbeidsmoral som gjør at sykelønnsordningen strammes inn nå.

 

Og NEI, jeg er ikke arbeidsgiver, men ansatt.

 

Har du halsbetennelse og jobber på et sykehjem, kan du faktisk ikke gå på jobb, mens du godt kan gå på senteret. Siden senteret ikke er fullt av gamle syke folk og terminale pasienter som ikke tåler streptokokker og den slags.

Selv om du KAN gå på senteret, så bør du holde deg hjemme av respekt for arbeidsplassen din (og kanskje blir du fortere frisk også!)!

 

Jepp, så la deg selv og ungene sulte ved å holde deg hjemme i flere dager av respekt for arbeidsplassen Barnevernet neste?

Det er da virkelig en stor forskjell på "å gå på senteret" og å gå på butikken for å kjøpe mat ?!?

 

 

Du vet ikke at det finnes matbutikker på senteret? Eller kan man bare gå i lokale dritdyre matbutikker når man er syk?

[Anonym bruker]

Hvem har sakt at jeg ikke forstår det?

Hvis en arbeidsgiver ringer og sier hun er syk en dag vil det være ganske naturlig at arbeidsgiver spør om hvor lenge vedkommende regner med å bli borte og om hva som skal til for at vedkommende kan komme raskere tilbake. Dreier det seg om influensa eller noe i den dur vil som regel det beste for alle parter være at den syke holder seg hjemme noen dager. Er problemet en vrikket fot vil det ofte være mer aktuelt å gjøre noen tilpassninger slik at vedkommende ikke trenger å være sykmeldt.

[Anonym bruker]

Hvem har sakt at jeg ikke forstår det?

Hvis en arbeidsgiver ringer og sier hun er syk en dag vil det være ganske naturlig at arbeidsgiver spør om hvor lenge vedkommende regner med å bli borte og om hva som skal til for at vedkommende kan komme raskere tilbake. Dreier det seg om influensa eller noe i den dur vil som regel det beste for alle parter være at den syke holder seg hjemme noen dager. Er problemet en vrikket fot vil det ofte være mer aktuelt å gjøre noen tilpassninger slik at vedkommende ikke trenger å være sykmeldt.

 

Ja, og er problemet depresjon, abort eller smerter etter utskrapning, er det noe man helst vil holde for seg selv for å ikke bli satt i "bås" og bli den store snakkisen på arbeidsplassen.

[Anonym bruker]

Tror det er et langt mer omfattende problem med ansatte som påberoper seg retten til å holde seg hjemme fordi de er litt såre i halsen(mens de SELVSAGT kan gå på senteret), og at de ikke kan gjøre NOE fordi de har forstuet lillefingeren. Med rettigheter følger PLIKTER.

 

Er folks elendige arbeidsmoral som gjør at sykelønnsordningen strammes inn nå.

 

Og NEI, jeg er ikke arbeidsgiver, men ansatt.

 

Har du halsbetennelse og jobber på et sykehjem, kan du faktisk ikke gå på jobb, mens du godt kan gå på senteret. Siden senteret ikke er fullt av gamle syke folk og terminale pasienter som ikke tåler streptokokker og den slags.

Selv om du KAN gå på senteret, så bør du holde deg hjemme av respekt for arbeidsplassen din (og kanskje blir du fortere frisk også!)!

 

Jepp, så la deg selv og ungene sulte ved å holde deg hjemme i flere dager av respekt for arbeidsplassen Barnevernet neste?

Det er da virkelig en stor forskjell på "å gå på senteret" og å gå på butikken for å kjøpe mat ?!?

 

 

Du vet ikke at det finnes matbutikker på senteret? Eller kan man bare gå i lokale dritdyre matbutikker når man er syk?

 

Her betyr "Gå på senteret" å rusle rundt i butikker, ta seg litt å spise ol. Det er egentlig nesten synonymt med "shopping" og noe ganske annet enn å "gå i butikken" som bare betyr å handle det man trenger av mat.

[Fruen i huset]

Tror arbeidsmoral henger mye sammen med hvordan arbeidsgiveren er jeg. Min tidligere sjef var helt super, hadde fokus på trivsel for de ansatte og selv om bedriften ikke hadde god råd ble det tatt råd til julebord, sommerfest, firmatur og firmahytte. Vi fikk også trene i arbeidstiden.. Vi økte omsetningen for hvert år.

 

Så fikk vi ny sjef... Det eneste som var igjen innen kort tid var julebordet. Hun trodde ikke noe på hvorfor folk var sykmeldte, snoket i folks privatliv og kunne kalle inn folk på teppet fordi de feks hadde med kake til alle på jobb (!). Arbeidsmoralen sank drastisk og folk søkte seg til nye jobber. På toppen av det hele klarte hun å kjøre hele bedriften konkurs innen to år.

 

Helt enig! Det syns jeg det er rart sjefer ikke skjønner! Trivsel skaper arbeidsmoral, og hvis man føler at sjefen ikke er ute etter å "ta deg", så tror jeg det har alt å si. Har sett mange mange mange sjefer som gjør det helt feil desverre.

På den andre siden er det også viktig at sjefen er nøye og konsekvent med alle. Det er mildt sakt irriterende med koleger som man vet utnytter systemet og ikke er på jobb når de skal.

 

Selvfølgelig, men folk gjorde en mye bedre jobb og hadde færre 3-dagers med den supre sjefen som hadde tillit til oss. Den nye sjefens oppførsel virket helt mot sin hensikt, og spesielt ille var det for de deltidssykmeldte, som merket at sjefen var mistroisk og nedlatende. Hun mente at det egentlig ikke fantes psykiske sykdommer og at alt som var psykisk var et svakhetstegn.. Veldig motiverende å komme tilbake til jobb da... Verste sjefen jeg har hatt i hele mitt liv, både faglig og mennesklig.

[Cimorene]

Arbeidsgiver er pålakt å forsøke å tilrettelegge for at folk skal komme tilbake i jobb få raskt som mulig. Arbeidstaker er pålakt å gi opplysninger om hva vedkommende kan gjøre og "restarbeidsevne". Til en viss grad må derfor arbeidsgiver få vite hvorfor du er sykmeldt, selv om selve diagnosen er viktig.

(Regner med du mente at selve diagnosen er uviktig)

 

Joda, det er greit nok det. Men det har mye med hvordan man sier ting også. Min arb.giver spør om det er noe han kan gjøre for at jeg skal komme raskere tilbake på jobb eller tilrettelegge, enkelt og greit. Ikke noe masing eller press for å vite hvorfor, hvis du ikke vil si det så er det greit. Og han skuler ikke på deg eller rister oppgitt på hodet hvis du møter han på butikken selv om du er sykemeldt.

[Anonym bruker]

Arbeidsgiver er pålakt å forsøke å tilrettelegge for at folk skal komme tilbake i jobb få raskt som mulig. Arbeidstaker er pålakt å gi opplysninger om hva vedkommende kan gjøre og "restarbeidsevne". Til en viss grad må derfor arbeidsgiver få vite hvorfor du er sykmeldt, selv om selve diagnosen er viktig.

(Regner med du mente at selve diagnosen er uviktig)

 

Joda, det er greit nok det. Men det har mye med hvordan man sier ting også. Min arb.giver spør om det er noe han kan gjøre for at jeg skal komme raskere tilbake på jobb eller tilrettelegge, enkelt og greit. Ikke noe masing eller press for å vite hvorfor, hvis du ikke vil si det så er det greit. Og han skuler ikke på deg eller rister oppgitt på hodet hvis du møter han på butikken selv om du er sykemeldt.

 

Ja, jeg mente at diagnosen var uviktig, selv om det ofte er det enkleste å fortelle alt. Det er opp til den sykmeldte.

 

Jeg tror begges innstilling er avgjørende. Hvis sjefen er mistroisk og regner med at alle forsøker å snylte blir det selvfølgelig dårlig stemning, men du har også de ansatte som tolker att sjefen sier i værste mening. Da blir det nesten umulig å få til en god samtale. Så lenge begge er positive og løsningsorienterte er det veldig mange som kunne fungere i hvertfal delevis i jobb i stedenfor å gå hjemme med 100% sykmelding.

[Cimorene]

Ja, jeg mente at diagnosen var uviktig, selv om det ofte er det enkleste å fortelle alt. Det er opp til den sykmeldte.

 

Jeg tror begges innstilling er avgjørende. Hvis sjefen er mistroisk og regner med at alle forsøker å snylte blir det selvfølgelig dårlig stemning, men du har også de ansatte som tolker att sjefen sier i værste mening. Da blir det nesten umulig å få til en god samtale. Så lenge begge er positive og løsningsorienterte er det veldig mange som kunne fungere i hvertfal delevis i jobb i stedenfor å gå hjemme med 100% sykmelding.

 

Ja, helt enig med deg i det altså. Det går jo begge veier. Derfor er det viktig med gode sjefer, ofte de som har størst påvirkning av arbeidsmiljøet.

[Anonym bruker]

Jeg droppet sykmelding etter en abort og led meg fysisk og psykisk gjennom de 3 dagene jeg skulle være sykmeldt, for at arbeidsgiver ikke skulle grave. Har hatt arbeidsgiver som stormet inn til meg og spurte om jeg var gravid (var da 5-6 uker på veg med nr 1 og hadde ingen interesse av å fortelle det til noen før jeg var over 12 uker).