har det ikke lett nå :(

[Mamma-til-nr-4-i-april17]

dette her blir mest et innlegg for å få ut frustrasjonen min..

 

har egentlig gått ganske dårlig mellom meg og kjæresten siden vi fant ut jeg var gravid i mars, endte dessverre med å miste, og vi tok det begge ganske hardt, men bestemte oss for å prøve igjen, og jeg ble gravid igjen med en gang..

 

men ca en uke etter jeg fant ut jeg var gravid, så begynte bekymringene fra min side, og jeg ble livredd for å miste igjen, så sa til kjæresten at jeg trengte litt tid for meg selv, for å kunne slappe av, og for å kunne fokusere på skolen, trengte den roen jeg kunne få, siden jeg har hatt null energi + at jeg må ta meg av en 2-åring oppa det med skolen. og han sa det var greit, og har vært på hytta veldig mye. har vell så og si bodd sammen de siste 7 månedene, men ikke offisielt.

 

han har følt seg litt avist den siste tiden, siden jeg har villet vært så mye alene og det har jo absolutt ikke vært hensikten min, men er egentlig veldig dårlig på å prate om følelser. og har hatt fullt opp med prøver på skolen, og jeg klarer ikke pugge, hvis det er andre tilstede :/

 

men nå, så har han gått og skaffet seg en hund (blanding av rottweiler og boxer) uten å engang diskutere det med meg, og det syns jeg blir helt feil, for det er sånne avgjørelser som man skal ta sammen som et par! og syns dessuten det er veldig dårlig timing i forhold til hund nå, siden vi faktisk får en liten baby i desember. er også redd for at hunden kan komme til å hoppe opp på eller løpe over babyen hvis den ligger på gulvet. og vet heller ikke åssen den hunden er, den er jo snart 1år, og vet jo ikke åssen den er dressert. jeg syns vi kunne ventet med hund til ungen er rundt 1-2 år. har prøvd å forklare han hva jeg føler ang dette, men virker ikke som jeg blir hørt han sier at han har ønska seg hund lenge, og måtte gjøre det som var best for ham... men jeg mener at han ikke bare kan tenke på seg selv nå, han har faktisk andre han bør ta hensyn til..

 

vil jo gjerne at det skal funke mellom oss, men føler megt sviktet av ham, det har vært så mange andre ting med i bildet, men det med hunden er siste nytt, som fikk det til å bikke litt over for meg. og hvis vi klarer å ordne opp, så kommer jeg ikke til å klare å ha noe med den hunden å gjøre, ihvertfall ikke i første omgan.

 

syns dere jeg er helt urimelig her?

Endret 20. mai 2012 av mamman_til_oliver

[Con]

Min teori er at han er ensom. Du avviser han og han begynner kanskje å forberede seg på et brudd. For å ha en venn som garantert ikke avviser han skaffer han seg hund. Det kan godt gå fint med hund og baby, det viktigste nå er at du kommer tilbake til kjæresten din og gjør han trygg på forholdet igjen.

 

Jeg gjorde noe av det samme da jeg mistet, jeg skjøv mannen fra meg. Men etter en prat (jeg alene) med en god venninne og familievernkontoret så skjønte jeg at det var livet mitt som gjorde meg stressa , redd og deprimert. Mannen måtte bli involvert i det, og etter et par gode samtaler med han, og en del snørr og tårer så har vi endt opp med å ha det mye bedre nå, helt topp faktisk.

[Mamma-til-nr-4-i-april17]

Min teori er at han er ensom. Du avviser han og han begynner kanskje å forberede seg på et brudd. For å ha en venn som garantert ikke avviser han skaffer han seg hund. Det kan godt gå fint med hund og baby, det viktigste nå er at du kommer tilbake til kjæresten din og gjør han trygg på forholdet igjen.

 

Jeg gjorde noe av det samme da jeg mistet, jeg skjøv mannen fra meg. Men etter en prat (jeg alene) med en god venninne og familievernkontoret så skjønte jeg at det var livet mitt som gjorde meg stressa , redd og deprimert. Mannen måtte bli involvert i det, og etter et par gode samtaler med han, og en del snørr og tårer så har vi endt opp med å ha det mye bedre nå, helt topp faktisk.

 

har tenkt noe av det samme selv, men er vell egentlig ikke hunden som er det største problemet, men at han faktisk tok det valget med å anskaffe den uten å nevne det for meg, han bare møtte opp her en dag med den.

 

er nok litt vell hormonell om dagen også, så reagerer kanskje ekstra sterkt på ting. men jeg elsker ham over alt på jord, og vil at det skal funke mellom oss.

 

vi hadde jo en prat på fredag, men det gjorde ikke ting noe bedre, men lurer litt på å be ham komme en dag til uka, så vi kan få pratet litt mer om ting, for ting var veldig ferskt oppi minnet på fredag.

[Gjest AnnaMathea]

Det viktigste her tror jeg at dere får pratet sammen, om følelser og fremtiden. Han må få vite at du elsker han som du sier og at du vil det skal fungere.

 

Ja man bør vel være enige om å skaffe seg hund, men på den andre siden kan jeg skjønne at han føler seg avvist. Du ber om alenetid etter at dere mistet, noe jeg skjønner på deg også han tok hardt. Får du ikke lest med andre til stede så les et annet sted. Dere har barn sammen og venter ny baby, han bør jo få bo sammen med deg. For å si det rett ut, drit nå i den hunden! Det kan fint fungere med baby og hund. Stort sett alle barn elsker dyr.

 

Her er det viktigste at dere kommer sammen som familie igjen, og om det blir sammen med en litt overraskende hund så får det bare være. Hunden var kanskje det han trengte nå, akkurat som du trengte tid alene. Begge deler kan fra den andres side ses på som litt egoistisk.

 

Håper dere finner ut av det og at du kommer til å digge den hunden som kan være deres familiehund:)

[Loveangel]

For å si det slik, jeg forstår deg godt. Men jeg forstår han også.

Tar for all del ikke parti. Men her er min " historie "

 

Jeg flyttet fra min mann i fjor. Da etter 5 år sammen og 1 barn sammen.

Han reagerte med at han ville ha meg tilbake og slik holdt han det gående hver dag. Men så ringte han en dag og sa " pusen min,jeg har gjort noe dumt.. jeg traff ei annen og låg med henne i natt " han gråt og jeg klikka jo max. Ba han ryke til helvete og bli der.. Ble kjempe sinna fordi han var tatt med seg datra vår til denne dama.

Reaksjonen hans var at han flytta inn til henne 1 mnd etter jeg flytta ut..

Men hver dag gikk det i det samme, han ville ha meg tilbake bla bla bla. Dama han bodde med var mildt sagt psyko, hun skulle sende meg meldinger om at hun var gravid, fordi hun ville ha fred fra meg, hun gikk ut på fb om at hun var blitt stemor og at de nå skulle lage barn sammen og alt mulig piss.. Min ex, reiste fra henne så mange ganger og kom til meg.. Jeg elsket han jo over alt selv om jeg var den som flytta..

Han gjorde det slutt med henne i september, men hun forstod ikke noe før i desember, Da var vi nødt å gjøre drastiske tiltak for å få henne til å godta at hun ikke kom til å få han.

Alikavel drev hun lenge etter vi flyttet sammen igjen å sende naken bilder av seg selv og ringte med både anonymt nr og andre nr som ikke var oppslag på.

Nå har det vært stille siden mars fra henne. TROR JEG..

Jeg er så full i hormoner nå at jeg mistenker han for å holde kjeft om en eventuell kontakt med henne for å skåne meg, da siden han vet jeg tar det tungt at han ble sammen med ei ny så fort etter meg,og at jeg vet at det var kun for å hevne seg på meg og fordi han trengte en plass å bo, så ble han boende med henne. Alt dette vet han at sårer meg og jeg har store problemer med å takle den dag i dag.

Og da om vi krangler, så kan han prestere å si at han skal ta seg en tur til henne ( bare for å fyre meg opp ) han kan og si ting som at " sikker på det er meg som er faren da?" Best vi fjerner babyen, den er uøsnket uansett.. Dette er ting han sier til meg ofte, men jeg vet han ikke mener det.

Er noen dager siden, da la han hodet sitt på magen min, og sa " hei frøet vårt, det er pappa som snakker til deg, og jeg vil bare si at jeg elsker deg allerede "

Da viste jeg for sikkert at selv om alt det tullet som til tider er , så er han fortsatt den gode mannen min som jeg kjenner.

Menjeg skyver han vekk, orker ikke sex ingenting.. Jeg har tilmed gitt han lov til å se porno for å slippe å ha sex liksom.

Men tanken om at tenk om han reiser til hun andre, den er der hele tiden.Jeg stoler absolutt ikke på han, selv om jeg vet han aldri hadde gjort det mot meg engang til.

Han er trofast mot meg og han er og den typen som slipper ting om jeg ber han om det.

men vi har våre krangler, og det kan bli sagt utrolig mye stygt, men vi kommer over det

 

 

Så vær glad typen din har skaffet seg en hund, og ikke er elskerinne som han flytter inn til for å hevne seg for.

Hunden kan bli dressert slik du/dere vil.. Den er ikke mer enn 1 år sider du og det er lenge til desember.. Aggility kurs og alt mulig, kjør på Er en grunn til at hunden er menneskets beste venn

[Mamma-til-nr-4-i-april17]

For å si det slik, jeg forstår deg godt. Men jeg forstår han også.

Tar for all del ikke parti. Men her er min " historie "

 

Jeg flyttet fra min mann i fjor. Da etter 5 år sammen og 1 barn sammen.

Han reagerte med at han ville ha meg tilbake og slik holdt han det gående hver dag. Men så ringte han en dag og sa " pusen min,jeg har gjort noe dumt.. jeg traff ei annen og låg med henne i natt " han gråt og jeg klikka jo max. Ba han ryke til helvete og bli der.. Ble kjempe sinna fordi han var tatt med seg datra vår til denne dama.

Reaksjonen hans var at han flytta inn til henne 1 mnd etter jeg flytta ut..

Men hver dag gikk det i det samme, han ville ha meg tilbake bla bla bla. Dama han bodde med var mildt sagt psyko, hun skulle sende meg meldinger om at hun var gravid, fordi hun ville ha fred fra meg, hun gikk ut på fb om at hun var blitt stemor og at de nå skulle lage barn sammen og alt mulig piss.. Min ex, reiste fra henne så mange ganger og kom til meg.. Jeg elsket han jo over alt selv om jeg var den som flytta..

Han gjorde det slutt med henne i september, men hun forstod ikke noe før i desember, Da var vi nødt å gjøre drastiske tiltak for å få henne til å godta at hun ikke kom til å få han.

Alikavel drev hun lenge etter vi flyttet sammen igjen å sende naken bilder av seg selv og ringte med både anonymt nr og andre nr som ikke var oppslag på.

Nå har det vært stille siden mars fra henne. TROR JEG..

Jeg er så full i hormoner nå at jeg mistenker han for å holde kjeft om en eventuell kontakt med henne for å skåne meg, da siden han vet jeg tar det tungt at han ble sammen med ei ny så fort etter meg,og at jeg vet at det var kun for å hevne seg på meg og fordi han trengte en plass å bo, så ble han boende med henne. Alt dette vet han at sårer meg og jeg har store problemer med å takle den dag i dag.

Og da om vi krangler, så kan han prestere å si at han skal ta seg en tur til henne ( bare for å fyre meg opp ) han kan og si ting som at " sikker på det er meg som er faren da?" Best vi fjerner babyen, den er uøsnket uansett.. Dette er ting han sier til meg ofte, men jeg vet han ikke mener det.

Er noen dager siden, da la han hodet sitt på magen min, og sa " hei frøet vårt, det er pappa som snakker til deg, og jeg vil bare si at jeg elsker deg allerede "

Da viste jeg for sikkert at selv om alt det tullet som til tider er , så er han fortsatt den gode mannen min som jeg kjenner.

Menjeg skyver han vekk, orker ikke sex ingenting.. Jeg har tilmed gitt han lov til å se porno for å slippe å ha sex liksom.

Men tanken om at tenk om han reiser til hun andre, den er der hele tiden.Jeg stoler absolutt ikke på han, selv om jeg vet han aldri hadde gjort det mot meg engang til.

Han er trofast mot meg og han er og den typen som slipper ting om jeg ber han om det.

men vi har våre krangler, og det kan bli sagt utrolig mye stygt, men vi kommer over det

 

 

Så vær glad typen din har skaffet seg en hund, og ikke er elskerinne som han flytter inn til for å hevne seg for.

Hunden kan bli dressert slik du/dere vil.. Den er ikke mer enn 1 år sider du og det er lenge til desember.. Aggility kurs og alt mulig, kjør på Er en grunn til at hunden er menneskets beste venn

 

uffda, hørtes ikke bra ut den situasjonen din heller :/

 

men har fått tenkt mye i det siste, og fått litt mere fornuftige tanker, og ikke bare hormonelle og jeg elsker ham såpass høyt til å klare å se bort ifra hunden, men kommer selvsagt til å stille visse krav som f.eks: at hvis den hunden biter eller skader noen av barna, så får han kvitte seg med den, og han bør også lære den å ikke lekebite osv.. men vi har mange andre ting vi trenger å få ordnet opp, så håper vi klarer det imorgen..