Likestilling er noe av årsaken til økt forekomst av samlivsbrudd og skilsmisser.

[♠️SparEss♠️]

Før i tiden gjorde mor husarbeid med vasking, matlaging, pass av barn og slikt, mens far gjorde mere grovarbeid og hadde ansvar for å forsørge familien.

Mange konflikter i norske hjem dreier seg om fordelingen av husarbeid, matlaging og oppgaver i hjemmet. Ofte føler kvinnen at mannen ikke tar sin del av ansvaret og det er opphav til mange konflikter og diskusjoner. Forventningene til hvarandre er ofte motsridende i forhold til hva en selv mener er ens egne oppgaver.

Nå har det seg jo slik at samfunnet generelt sett også er i endring. Noe som innebærer at kvinnene også går på skole, utdanner seg og får seg en karriere på lik linje med mennene. Dette fører jo naturlig vis til at det er naturlig at menn og kvinner deler mere på oppgaver i hus og hjem da kvinnen ikke lenger er hjemmeværende og har barnepass og matlaging som "jobb".

 

Nå mener jeg ikke at forhold går i oppløsning ene og alene på grunn av krangler om husarbeid, men slike konflikter er opphav til mye dårlig stemning i hjemmet som forplanter seg til andre situasjoner og kan være en trigger til andre konflikter siden frustrasjonen og misnøyen mellom partene allerede er til stede.

 

Holder likestillingen på å ta livet av norske ekteskap? Samfunnet slik det er i dag gir heller ikke rom for å leve etter gammeldags mann kvinne fordeling, men er likestillingen på død og liv nødvendig i så stor grad på alle områder. Kvinner og menn er forskjellige og vil alltid være det. Hvorfor kan vi ikke bare godta at noe av arbeidsoppgavene og ansvarsområdene våre er forskjellige og bær være det.

Trenger vi all denne likestillingen? Noe av den absolutt greit og det er bra at kvinnene blir mere aktive i kariere, politikk og samfunn, men fulstendig likestilling mellom kjønnene tror jeg ikke er hensiktsmessig.

 

Dette er kun generelle tanker om temaet og ikke nødvendigvis hva jeg personlig mener om påstanden, men det kan være interessant å se om folk mener det er noe i den? Verden er jo litt mere nyansert enn at man kan si at likestillingen er årsak alene, men jeg er sikker på den har en sentral rolle i skilsmissestatistikken.

 

Kjør debatt folkens..

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Selvfølgelig trenger vi likestilling.

 

En forestilling, en idè og et liv der man kun har muligheter basert på kjønn er fryktelig gammeldags og det er levesett fra land som vi ikke helt liker å identifisere oss med.

 

Enhver må gjerne leve som en 50-talls kone, men jeg vil ha friheten til å kunne leve som jeg ønsker, både med utdannelse, stemmerett, sertifikat, oppvaskmaskin, internett og vin.

[Anonym bruker]

Å dra likestilling for retten mtp skilsmisse er helt bak mÅl. Heldigvis kan man skilles i dag om man er ulykkelig av den ene eller den andre Årsaken.

 

Jeg skal selv skilles, ikke fordi vi krangler om husarbeidet, men for mannen min er voldelig og utro. Jeg er veldig glad for at jeg lever i et land og en tid hvor jeg kan skille meg og fÅ mulighet til et bedre liv.

 

For ikke Å snakke om hvor herlig det er Å kunne ta seg utdannelse, fÅ jobb, tjene penger, kjøre bil, stemme og bestemme over eget liv. Kvinner er ikke annenrangs, menn og kvinner skal ha de samme rettighetene.

At jeg har innovertiss gjør meg ikke underlegen noen med utovertiss.

[♠️SparEss♠️]

Jeg ser også nødvendigheten og behovet for likestilling, og som jeg sa så gjenspeiler ikke hovedinnlegget nødvendigvis mitt ståsten i saken.

[Anonym bruker]

Hva med å snu problemet på hodet? Kanskje problemet ikke er likestillingen men menns uvillighet til å ta sin del av det ansvaret som er rettmessig deres?? Det var "naturlig" at kvinner hadde hovedansvar for hus og hjem når de var hjemmeværende og slik tror jeg de fleste familier har det også i dag når de velger at en av partene skal være hjemme - den som er hjemme har hovedansvaret (men den som arbeider ute skal likevel hjelpe til!) Men ettersom utviklingen har kommet dit at kvinner nå arbeider utenfor hjemmet - og for de fleste familier er det nødvendig pga man kan ikke leve på mannens inntekt alene - så er det også naturlig at man deler på oppgavene i hjemmet.. Hvorfor skal kvinnen ta alt ansvaret og jobbe 200% med jobb og hjem og barn?? Det ville vært blodig urettferdig og selv om det er biologiske forskjeller mellom kjønnene er det ingenting som tilsier at å rydde og vaske hus er mer "egnet" for bare kvinner, en mann er like i stand til å plukke opp etter seg og barna og til å støvsuge, tørke støv og vaske over gulvene... Akkurat som det er ingenting biologisk som gjør at det er vanskelig for kvinner å skifte dekk på bilen eller klippe gresset...

Kan hende har menn mer interesse for annet arbeid, men det er da tusenvis av ting her i livet vi må gjøre selv om vi ikke har lyst så hvorfor skal da et helt kjønn slippe unna? Jeg hater husarbeid og synes slettes ikke det er morsomt eller givende å støvsuge eller rydde eller tørke støv.. Det finnes sikkert kvinner som liker det og de kan jo selvsagt gjøre det sånn at de tar ansvar for alt hjemme, men det passer ikke for alle - jeg vil faktisk påstå at det er et mindretall som vil ha det slik..

 

Min mann og jeg er likestilte, vi jobber begge 100% utenfor hjemmet og da er det bare rett og rimelig at vi deler på oppgavene i hjemmet også.... Velkommen til 2012...

[Anonym bruker]

Ja, likestillingen vil gå utover ekteskapet til vi har klart å omstille oss til de nye forventningene. Det er godt vi har mulighet til å gå ut av et vondt ekteskap, og ikke må bli fordi alternativet er å gå på gata eller bli fryst ut av samfunnet.

 

Vi trenger likestilling. Vi er like mye verdt, våre behov og ønsker skal vektlegges like mye uavhengig av kjønn.

 

Men jeg mener likestilling nødvendigvis ikke betyr at vi skal dele alt 50/50. Jeg tror det hadde vært lettere om vi fordelte oppgavene mer etter interesse. Jeg syns f.eks det er uinteressant å ordne med forsikringene, slepe trampolinene ned fra taket i garasjen og montere den eller vurdere når bilen trenger service. Jeg vil heller ha kontroll på barnas tøy, stryke skjorter til 17. mai og bake kaker til bursdager.

[Anonym bruker]

Årsaken til skilsmisser ligger ikke i husarbeid, det ligger i mulighet til Å kunne. Det har vi i dagens samfunn... De bakenfirliggende grunnene til Å ikke vill leve sammen er de samme.

[Anonym bruker]

Likestillingen har nok ført til flere skillsmisser. Det er en god ting. Likestillingen har gitt både kvinner og menn større mulighet til å klare seg selv og slik gjort det enklere å gå ut av et dårlig forhold. Likestillingen har ikke gjort forholdene dårligere, men det har blitt enklere å forlate et dårlig ekteskap.

[Gjest Antarctica]

Likestillingen har nok ført til flere skillsmisser. Det er en god ting. Likestillingen har gitt både kvinner og menn større mulighet til å klare seg selv og slik gjort det enklere å gå ut av et dårlig forhold. Likestillingen har ikke gjort forholdene dårligere, men det har blitt enklere å forlate et dårlig ekteskap.

 

Helt enig. å være "fanga" i meningsløse oppgaver i heimen, uten penger til å leve et annet liv der man velger hva man vil jobbe med, var det som skremte kvinner fra å skilles. Ikke "familelykke". Like mange av våre formødre ville ha gjort det samme om de hadde kunnet.

[Anonym bruker]

Før i tiden gjorde mor husarbeid med vasking, matlaging, pass av barn og slikt, mens far gjorde mere grovarbeid og hadde ansvar for å forsørge familien.

Mange konflikter i norske hjem dreier seg om fordelingen av husarbeid, matlaging og oppgaver i hjemmet. Ofte føler kvinnen at mannen ikke tar sin del av ansvaret og det er opphav til mange konflikter og diskusjoner. Forventningene til hvarandre er ofte motsridende i forhold til hva en selv mener er ens egne oppgaver.

Nå har det seg jo slik at samfunnet generelt sett også er i endring. Noe som innebærer at kvinnene også går på skole, utdanner seg og får seg en karriere på lik linje med mennene. Dette fører jo naturlig vis til at det er naturlig at menn og kvinner deler mere på oppgaver i hus og hjem da kvinnen ikke lenger er hjemmeværende og har barnepass og matlaging som "jobb".

 

Nå mener jeg ikke at forhold går i oppløsning ene og alene på grunn av krangler om husarbeid, men slike konflikter er opphav til mye dårlig stemning i hjemmet som forplanter seg til andre situasjoner og kan være en trigger til andre konflikter siden frustrasjonen og misnøyen mellom partene allerede er til stede.

 

Holder likestillingen på å ta livet av norske ekteskap? Samfunnet slik det er i dag gir heller ikke rom for å leve etter gammeldags mann kvinne fordeling, men er likestillingen på død og liv nødvendig i så stor grad på alle områder. Kvinner og menn er forskjellige og vil alltid være det. Hvorfor kan vi ikke bare godta at noe av arbeidsoppgavene og ansvarsområdene våre er forskjellige og bær være det.

Trenger vi all denne likestillingen? Noe av den absolutt greit og det er bra at kvinnene blir mere aktive i kariere, politikk og samfunn, men fulstendig likestilling mellom kjønnene tror jeg ikke er hensiktsmessig.

 

Dette er kun generelle tanker om temaet og ikke nødvendigvis hva jeg personlig mener om påstanden, men det kan være interessant å se om folk mener det er noe i den? Verden er jo litt mere nyansert enn at man kan si at likestillingen er årsak alene, men jeg er sikker på den har en sentral rolle i skilsmissestatistikken.

 

Kjør debatt folkens..

 

Men hva mener du da at kvinner skal kunne skaffe karriere men også fortsatt må være den delen av parret som godtar at de skal gjøre omtrent alt av husarbeid, matlaging og ta seg av barna?

Tror ikke likestillingen kan skyldes på bruddene, for vi som vokser opp i vår generasjon og de generasjonene etter er ikke vokst opp med at mor skal gjøre alt, det er derfor mer naturlig at mannfolka i dag har lært at de også må ta sin del og kan ikke skylde på at det er gamle tankemønstre og vaner.

Vi damer er født med mer ansvarsfølelse og empati for egne barn, våre følelsebånd er sterkere fra naturens side.

Men når det gjelder husarbeidet og matlaging er det ikke slik at dette kommer fra biologien. Det finnes ingenting biologisk som sier at menn skal være flinkere med å slå inn en spiker og en dame er flinkere til å vaske gulv. Dette er ene og alene innlært.

 

Jeg vokste opp i et hjem hvor begge foreldre jobbet, pappa lagde maten.

Men dessverre selv om min mor ikke gadd å ta seg av husarbeidet (hva hadde hun 3 døtre til ) så lærte hun også min bror at fordi han var gutt trengte han ikke.

Han støvsugde et gulv og han var den flinke helten, vi vasket hele huset og det var å lete etter noe å klage på.

Ene og alene er det vi som foreldre som må lære barna våre naturligheten med å gjøre ting som gutt og jente. Nå har jeg bare jenter men hadde jeg hatt en gutt hadde hans ansvar oppgjennom vært det samme som jentene.

Både inne arbeid og utearbeid.

[Anonym bruker]

Likestillingen har nok ført til flere skillsmisser. Det er en god ting. Likestillingen har gitt både kvinner og menn større mulighet til å klare seg selv og slik gjort det enklere å gå ut av et dårlig forhold. Likestillingen har ikke gjort forholdene dårligere, men det har blitt enklere å forlate et dårlig ekteskap.

 

Enig med deg. Min bestemor var gift med en mann som banka henne hver helg, som drakk seg stupfull, sølte bort pengene og slåss på bygda. Hun fikk stygge blikk på butikken fordi de andre damene mente at det var en kvinnes oppgave å holde mannen fornøyd og hennes var tydligvis ikke fornøyd siden hun kom med blåveis titt og ofte. Hvis hun ymtet frempå om skilsmisse til sine venninner, var hun en løs kvinne (hore) som ikke elsket barna sine. At hun skulle jobbe var uhørt selv om de trengte pengene, da var mannen en dårlig mann som ikke kunne brødfø familien sin. Og hvis hun hadde skilt seg ville hun i hvertfall ikke fått jobb. Det var ingen som ville ansette en skilt kvinne, tenk på skammen. Konene til sjefen har ikke villet funnet seg i det, de har villet trodd at han sto i med henne. Dette er hva bestemor selv har fortalt, hun sier hun er så glad for at dagens ungdom slipper å finne seg i slikt nå. Bestefar døde da bestemor var 65 år, og hun har heldigvis funnet seg en ordentlig mann nå. Takk og lov for likestilling.

[Anonym bruker]

Muligens, men likestilling er mye viktigere enn ekteskap.

[Magia]

Jeg mener noe i den duren som flere over skriver. Det at det var færre skillsmisser før i tida var nok ikke fordi alle var mye lykkeligere når mannen jobba ute og kvinnen tok seg av hjemmet. Kvinner var økonomisk avhengige av sin mann og hadde ingen mulighet til å klare seg alene.

 

Hurra for likestilling som gjør det mulig for kvinner å skape sin egen lykke og ikke være prisgitt en mann for å overleve!

[Anonym bruker]

Jeg tenker mer at grunnen er at vi kvinner klarer oss økonomisk ved skillsmisser i dag, i forhold til for få år siden. Vi har stønader og mer til, og i tillegg har vi utdannelse for begge kjønn, noe som ikke var en selvfølge før i tiden.

 

Så klart krever man noe, når man vet man har pressmiddel(klarer seg selv økonomisk med barn også alene)! Og så klart krever man at mannen gjør sitt, slik vi kvinner gjør!

 

Jeg er alene med barna mine, og har aldri hatt en mann. Men hadde jeg hatt en, så skulle han da for pokker ha fått jobbet i hjemmet for maten

 

Vi er i en helt annen situasjon enn generasjonene før oss. Bare tenk deg å bli alene med barn uten økonomiske retter, slik vi har i dag. Det sier seg selv at det var omtrent umulig. Også selv om kvinnen jobbet, for kvinnene fikk jo alltid mindre betalt enn menn uansett. Der er en grunn til kvinnekampen på 70-tallet. Det var et opprør, og starten på å gjøre ting bedre for kvinner. Vi er enda ikke i mål.

[Gjest Filifjonka]

Å være husmor pÅ 50-tallet var slett ingen rosa blogg-idyll som de moderne blogg-husmødrene skriver om pÅ nettet i dag. Arbeidet i hjemmet var hardt og ensformig. Kvinnene hadde fÅ eller ingen hjelpemidler, av det vi i dag tar som en selvfølge. Som for eksempel vaskemaskin og oppvaskmaskin. Man gikk heller ikke pÅ butikken og kjøpte ferdige kjøttkaker, man kjøpte en gris og slaktet selv.

 

Kvinnene hadde ingen muligheter for Å klare seg uten en mann. Skilsmisse var overhodet ikke mulig. De som var uheldige og valgte feil mann, for eksempel en som var utro, eller voldelig, de fikk pent bare leve med det. Slo han barna og misbrukte dem? Synd, men sÅnn mÅtte det bare være. For kvinnene kunne ikke gÅ fra mannen. Ekteskapet skulle vare til døden skilte dem ad. Og jeg tør vedde pÅ at det for enkelte kvinner var en stor lettelse nÅr mannen døde.

 

Jeg mener at økonomisk frigjøring, uavhengighet for kvinner og muligheten til Å klare seg uten en mann er en god ting. For nÅ kan kvinnene velge selv. De kan velge Å gÅ fra en mann som er dÅrlig eller utro. De kan velge Å ta med seg barna sine og oppløse et destruktivt og ødeleggende ekteskap.

 

Selvfølgelig finnes det sikkert noen som gir opp "for lett" og holder ut "for lite". Men hvem kan egentlig dømme om hva som er "for lett" eller "for lite"? Alle vi som stÅr utenfor vet jo egentlig ikke hvordan det er Å være gift med den mannen hun gikk fra, hun som vi synes "ga opp for lett".

 

Jeg leser det enkelte skriver her inne om sine forhold og ekteskap, og jeg tenker noen ganger: Hvorfor finner kvinnene seg i det? Hvorfor er det en selvfølge at voksne menn mÅ fÅ lov Å slippe skitne sokker fra seg pÅ gulvet der det faller dem inn, mens det er en like stor selvfølge at kvinnene skal plukke skittentøyet hans opp, vaske det, tørke det og legge det sammen? Nøyaktig hvor i biologien er Årsakene til at dette er sÅ himla mye mer naturlig for en kvinne enn en mann?

 

Og hvor i biologien er det bestemt at kvinner er skapt til Å støvsuge, og ikke menn? Hvorfor er det en selvfølge at han skal slippe kjedelige innejobber, bare fordi han skifter dekk pÅ bilen? I min verden skifter vi dekk pÅ bilen to ganger i Året, vÅr og høst. Det tar et par timer hver gang. Hvor mange timer gÅr det med til Å vaske gulv og tørke støv, hver eneste uke, hele Året rundt? Litt mer enn fire, fem timer i løpet av et År.

 

Hver familie mÅ gjøre som det passer dem, nÅr det gjelder arbeidsfordeling. Det gjør vi ogsÅ. Men jeg mener nÅ at det er selvsagt at i et ekteskap eller samboerforhold mellom to voksne mennesker bør det være en selvfølge at de begge har krav pÅ omtrent like mye fritid.

[Anonym bruker]

kjenner nå som jeg går hjemme i permisjon at vi har det mye bedre. aldri hoper klesvasken seg opp, jeg har alltid både tid og lyst til å lage middag. må sies at jeg til vanlig jobber som kokk, og at det ikke alltid frister å lage mat når jeg kommer hjem, når jeg har stått i mat hele dagen.... Man får mye mer ut av dagen, da middagen er klar når sønn og mann kommer hjem fra jobb og skole. da spiser vi med en gang, og jeg har god tid til å gjøre lekser med han etterpå. Når jeg jobber, blir det ikke middag før i fem-halv seks tida....Sånn sett var nok verden bedre før.... Men jeg elsker jobben min, og ville ikke vært foruten utdannelse. Det blir ganske ensomt å gå hjemme. Før var det jo vanlig at damene var hjemme, og man kunne ta en kaffe med nabodama og sånn. Dessuten er samfunnet laget slik at man "trenger" 2 inntekter for å kunne ha et ok liv, hus og bil. menn har nok ikke samme syn på husarbeid som oss... Så vil jo si at vi damer har dobbel jobb. full jobb pluss en heltidsjobb hjemme med vask og annet husarbeid mannfolka ikke ser...

[Anonym bruker]

Ja, du har nok rett. Etter at kvinnene begynte å tjene mer penger, har antallet skilsmisser vokst. Men du blander litt årsaken og konsekvensen her. Svært mange, inkludert ei gammel dame jeg kjenner, levde i destruktive og voldelige forhold uten noen som helst mulighet til å bryte ut. Skilsmisse betydde sosiale konsekvenser og ekstrem fattigdom for dama og barna. Utro? Det måtte sveipes under teppe og hysjes ned, siden dama ikke kunne gå og måtte akseptere utroskap. Ingen kunne snakke om dårlige forhold og klage - for da hadde mannen funnet ei som var yngre, penere og som klagde mindre.

 

Samtidig som mannfolka hadde flere tunge oppgaver som dagens mannfolk ikke har -som konstant vedhugging fordi ikke alt var strømdrevent, man hadde som regel ikke bil på 50-tallet, så det var generelt tyngre å ferdes overalt. Det samme gjaldt husarbeid - vi hadde ikke oppvaskmaskiner, vaskemaskiner osv. I dagens samfunn tar ikke husarbeid så mye tid, og heller ikke de oppgavene som tidligere tilhørte menn. Så i dag rekker man mye mer husarbeid på mye mindre tid ved å bruke mye mindre krefter. Det er forskjellen.

[Anonym bruker]

Jeg føler meg ikke genetisk disponert for å like klesvask, matlaging og vasking i kraft av å være kvinne. Jeg kunne aldri vært lykkelig i et forhold uten likestilling. Så jeg er nok mer biologisk innstilt på å være likestilt, enn å like å være husmor med bestemte oppgaver bestemt kun på grunnlag av mitt kjønn.

 

Så jeg lever i et likestilt forhold. Så får andre velge de forholdene som passet dem best.

[Anonym bruker]

Er vel ikke så lenge siden vi kunne lese i landets aviser at folk i likestilte forhold er lykkeligere og holder mer sammen enn folk i ikke-likestilte forhold.