uff og uff og uff.. ;)

[Anonym bruker]

sliter med fødselsangst - ikke at jeg er redd smerten for selvefødselen - men alt som skjer rundt!! Ja har sykehusangst/skrekk itillegg. Så hver gang jeg er på legekontor, skal til jordmor, er på sykehus ect må jeg alltid skikkelig på do + springer og tisser MANGE ganger før jeg går inn til avtalt time! Men hvordan ialledager skal dette gå når en skal føde? jeg kommer jo til å pisse og drite på meg MANGE ganger før jeg får ut den lille.

Er førstegangsfødene og ser skikkelig med skrekken på dette herne. Kanksje en liten "bagatell" for mange - men fytti - for meg tenker jeg svært mye på det - har enda 3 mnd igjen så har enda god tid til å "engste meg" og finne fler uromomenter

[<3 2G <3]

Hei, be om få snakke med spesialjordmor på sykehuset.

Masse lykke til:-)

[lena85]

kan prøve å trøste ded med at det går som regel bra når fødselen er i gang er du så "fokusert" på det som skjer at du ikkje klarer å tenke på noe

 

jeg også var veldig engstelig første gangen ,siden jeg hadde hørt at en noen ganger bæsjet under fødselen.tror faktisk at jeg gjorde det også-men registrerte det ikke selv jordmødrene opplever så mye at de ikke tenker på dette heller. det er en del av jobben-så ikke gå rundt å bekymre deg for dette!

 

gled deg over graviditeten-og ta vare på denne fantastiske tiden.

kunne selv tenkt meg å gått gravid en siste gang,men får se hva som skjer :)har 3 stk,men savner å gå gravid,forventningene,fødselen og alt annet som følger med <3

 

masse lykke til.

[Luvely]

Jeg var også veldig bekymra for alt dette "ekle" under fødselen, er en ganske privat person som ikke liker å ha folk i intimsona mi. Tenkte at smertene skal jeg nok klare greit, men grua meg skikkelig til å ha fremmede folk rett oppi meg og kanske ikke ha kontroll på hva som skjer der nede. Men for det første så får du helt sikkert tilbud om clyster, litt ekkelt der og da men du kan sette det selv om du ønsker det. Da blir du kvitt alt så du må ikke på do på lenge. Og når du får lystgass (om du vil ha det) kjente jeg at jeg ikke bekymra meg så mye om de tinga lenger, hadde aldri hatt lystgass før men ble mye mer avslappet, nesten som å være ganske brisen. Så selv om jeg ikke syntes det hjalp på smertene så hjalp det på at jeg ikke brydde meg så veldig om at ting var ekkelt eller flaut. Og for det tredje så var det, unnskyld at jeg sier det og mener ikke å skremme, men var så SYKT vondt at klarte ikke å tenke på så veldig mye annet!! Husk at jordmødrene har sett alt før, og etter du har født trenger du aldri å se de igjen hvis ikke du vil

[Preggers]

Jeg også er veldig privat av meg, soler meg f.eks. aldri offentlig og å vise meg i badedrakt er helt uaktuelt. Det har ingenting med skam over kroppen min å gjøre, den ser fin ut. Men den dagen jeg skulle føde forsvant all angst og jeg hadde ingen problemer med å vise meg naken i det hele tatt. Det fine med fødeklinikker er at det er for det meste kvinner som jobber der og det hjelper på meg iallefall =)

 

Jeg og mannen min ble sittende alene på føderommet en god stund og når jeg kjente at jeg ble dårlig, sendte jeg mannen min ned for å kjøpe sjokolade. Da han kom tilbake toppen 10 minutter etterpå hadde jeg kastet opp, tømt tarmene (usj) og dusjet i en fei! Alt dette mens jeg var i den værste åpningsfasen. Kroppen får et behov for å tømme seg rett før fødsel, så bare send folkene ut av rommet så du får fred til å gjøre ditt fornødne. Så får resten gå av seg selv, men jeg kan love deg at du kommer ikke til å være flau eller føle skam. En fødsel er for kraftfull til slike unødvendige tullefølelser. Unnskyld uttrykket, men kom igjen da...Vi er da Kvinner, for faen!

[solavisfolket81]

Er sånn selv og var på innvendig ultralyd et par uker tilbake. Syns det er så grusomt på mange nivå, iforhold til intimitet osv. Men da jeg fødet sist tenkte jeg ikke på noe sånt, selv om jeg lå nesten uten klær. Man blir jo i tillegg litt smådopa i huet fordi det er så uvirkelig og stort. Masse lykke til, og snakk med jm eller lege :-)

[Frøken-]

Jeg gruer meg mer til selve fødselen, smertene! Og om alt skal gå bra med jenta vår på vei ut i verden. Også skal det i tilegg stå masse leger og greier å se midt oppi ...? Nei og nei, er en rar følelse og tenke på hva jeg er på vei til. Gruer meg sinnsykt, kjenner det knyter seg i magen rett som det er. Kommer til å gå å være helt åpå nervepinnen når det nærmer seg termin, 8 uker igjen. Og jeg kjenner det allerede! Helt sinnyk følelse. Men samtidig gleder jeg meg utrolig til å se jenta vår, se henne i øynene og holde henne tett inntil kroppen min. Og selvfølgelig å få igjen min egen kropp i den forstand at jeg føler meg mye tung og sliten. Puster ikke fullt så godt...