Irritabel og sint baby

[Gjest Michael<3]

Hei.

Jeg har en gutt på 5 mnd, som plutselig den siste uken har blitt så grusomt irritabel og hissig. Han kan gå fra smiling til kjefting og skriking og tilbake til smiling igjen. Og må ha full oppmerksomhet ehele tiden og bli bært rundt på.. Han virker også som at han har større behov for søvn på dagen nå. Han begynner bare 1 time etter vi har stått opp om morgenen og være sur og grinete for så å gi tegn til at han er trøtt. Og når han da sovner så kan han sove mellom 1 og 3 timer... Også har han en god lur på ettermiddagen igjen.. Jeg fullammer han, og han har alltid virket å være mye blid og kunne underholde seg selv bra med lekene sine en god stund av gangen...

Er det noen som har en ide om hva dette kan være eller har opplevd lignende med sine barn? Jeg er så sliten av det og grusomt frustrert.. Temmelig tungt psykisk med masse skriking og gråting i lengda :/

På Forhånd Takk for svar.

[Brillefint - Jadda!]

Tenner på vei?

[Fjellfrøstjerne]

Skulle tro det var jeg som hadde skrevet innlegget. Har også en sønn på 5 mnd som er akkurat som det du beskriver. Aller helst vil han at jeg skal bære rundt på han, og han er veldig fornøyd når jeg bærer han så han kan følge med på det jeg holder på med..feks på kjøkkenet. Hvis han skal ligge på gulvet må jeg sitte sammen med han og synge og leke med han hele tiden, hvis ikke blir det grining. Når han skal sove må jeg ut og trille, prøver jeg å sette vogna utenfor huset våkner han med en gang. Blir veldig sliten av at jeg omtrent ikke kan spise mat før mannen kommer hjem fra jobb - en gang rundt 18.30. Har ikke barn fra før og lurer på om vi har "skjemt han bort", men vil ikke at han skal ligge og skrike så ser ikke noe alternativ til denne underholdningen eller bæringen. Blir ikke så mye bedre av at han våkner mange ganger om natta også, så det blir så som så med søvn på meg. Jeg er sliten! Før kunne han fint ligge på gulvet en halvtimes tid og kose seg med lekene alene.. Han ligger like ved meg så han kan se meg hele tiden, så er ikke det det står på heller. Har kjøpt noen nye leker nå som er litt mer utfordrene enn (alle) de han har fra før, så får vi se om det hjelper litt...

 

Hadde ingen gode råd til deg, men vit at vi i alle fall er to som har det likt :-) Følger med på tråden for å se om du får noen gode råd.

[beccis'en]

Har det på samme måte med mine tvilling jenter på dagtid. Er jo umulig å bære på begge to samtidig. Må underholde dem hele tiden! Veldig slitsomt ja. Har ingen råd å komme med, men kanskje greit å vite at vi er flere:). Jeg tenker det er en fase. Begynte ved 5 mnd her også- nå er de 8mnd. Helsesøster mente det var seperasjonsangsten som hadde begynt veldig tidlig. (hylgriner hvis de ikke ser meg osv). Men hvor lenge kan det vare da? Håper det går fortere over for dere enn for oss:).

[Fjellfrøstjerne]

Skjønner at jeg ikke har noe å klage på når du har det sånn med 2! Hvis jeg legger mini i vugga i stua og han begynner å leke med noen av lekene sine der og egentlig koser seg og har det fint, og jeg går forbi og han ser det, da starter grininga med en gang! Jeg vurderer å krype forbi han om jeg skal på kjøkkenet, hvis han mot formodning koser seg i vugga (de minuttene det varer:..), har dog ikke gjort det så langt, hehe. Kanskje det er seperasjonsangst her også som har begynt?? Skal jeg f.eks lage middag eller rydde kjøkkenet når jeg er alene med han (som jeg er mesteparten av dagen) må jeg sette han på kjøkkenet i vippestolen så han kan følge med på det jeg gjør. Der holder han ut i maks 10 minutter, så er det evt opp i babybjørn (gjør ikke noe ved komfyren da) hvis jeg skal kunne fortsette. Blir litt frustrert over at jeg knapt får satt på en vaskemaskin eller gjort noe som helst husarbeid på dagtid. Jaja, det går vel over. Får glede meg over at han tydeligvis er glad i mamman sin :-)

[Gjest Michael<3]

Åhh, det er godt Å høre at det ikke er bare meg.. Man føler seg liksom litt utilstrekkelig som mor av og til nÅr det er sÅnn. OgsÅ blir man frustrert og irritabel, ogsÅ blir det til slutt en skikkelig ond srkel... Det er veldig likt som du beskriver Fjellfrøstjerne.. Dette er ogsÅ min første, og jeg har nok ogsÅ kanskje skjemt han litt mye bort med oppmerksomhet.. Men de sier jo at spebarn ikke kan bli bortskjemte, sÅ da er det vanskelig Å vite nÅr man krysser den grensa liksom... Jeg har det akkurat pÅ samme mÅte med kjøkkenet og vugga... heh vittig... FÅr hÅpe det er en fase som gÅr fort over.

Og til deg med tvillinger med samme problem, HÅper virkelig for din del at det snart blir bedre, det mÅ være utrolig slitsomt! HÅper du kan fÅ litt god hjelp av mannen din og.. Lykke til Begge to! Følg gjenre med pÅ trÅden ja, og skriv gjerne et svar hvis noe skulle endre seg

[Vimseliten]

Jeg henger meg på Brillefint, kanskje det er tenner på vei? Min begynte med tannfrembrudd når han var 3 mnd, og da va han sånn. Ville plutselig sove masse, var veldig grinete, ville bæres mye og kose. I tillegg var han dårlig i magen, og hadde masse slim i bæsjen. Det roa seg når tennene hadde kommet et stykke opp i tannkjøttet (De ligger alle klare som perler på en snor, må nå ha gjort forferedelig vondt når de alle kom oppover).

Etter at den første tanna kom roa han seg mere ned

[Mamma4livet]

Høres veldig likt min gutt da han var på samme alder. Forklaringen kom når tenner poppet frem, 3 faktisk på 3 1/2 uke. Etter dette var han den samme blide babyen min. Vel til neste tannutbrudd. Han har nå 6 tenner og blir 7 måneder til uka.

[beccis'en]

Ja, håper det bedrer seg for oss alle:). Får god hjelp av mannen når han kommer fra jobb i 18 tiden. En time før de skal legges:p. Hehe. Det er vel en fase. Jentene mine har fått to tenner, fikk dem da de var 5 1/2 mnd, så det er ikke svaret hos oss hvertfall. Da dette begynte ved 5mnd og ikke har gått over ennå. Hehe. Nå har de omgangssyken begge to, så da har det vært ekstra utfordrende. Må bare holde ut, og prøve å gi dem den tryggheten og koden de trenger selvom det er vanskelig å få det til å gå opp:). Noen som vet hvor lenge seperasjonsangst varer? Eller er det individuelt? Jeg tenker mye bedrer seg når de klarer å komme seg litt mer rundt- krabbe, sitte osv. At de da kanskje klarer å underholde seg litt mer selv.