Sliten

[bolla12]

Jeg sitter her med null energi, og tom en tur på do sliter meg fullstendig ut. Er 35+4 i dag, men skal settes igang tidligere pga stort barn. Jeg er nok langt ifra den eneste som har det slik....men det er så ufattelig tungt. Nesten 30 kg i pluss, oppkast, bekkenløsning, diabetes, ødemer, halsbrann og omtrent null nattesøvnen. Gleder meg bare til babyen kommer ut. Gleder meg til å kunne ta på meg sokker alene, ta av meg buksa alene, klippe neglene, shave dotten....rett og slett ha en kropp som sakte men sikkert går tilbake til normalen. Ble sytete det her....men vil bare ha tilbake meg selv...

[OssTre<3]

Skjønner deg godt! Føler det på samme måte, gleder meg sånn til han er ute:) 9 mnd er lenge det, vertfall med så mange plager.. Greit med en utblåsning av og til:)

[bittelill]

Jaaaa, jeg er også ordentlig lei, er 32+5 og føler det er eeeevigheter igjen. Bare å få sove på magen, og slippe å få kynnere av å gå 3 meter blir fantastisk og som du sier, å få ha kroppen for seg selv!!! Kanskje jeg må lage meg enliste over ting jeg skal være takknemlig for etter fødsel....

 

 

[Mirasol]

Jeg sitter her med null energi, og tom en tur på do sliter meg fullstendig ut. Er 35+4 i dag, men skal settes igang tidligere pga stort barn. Jeg er nok langt ifra den eneste som har det slik....men det er så ufattelig tungt. Nesten 30 kg i pluss, oppkast, bekkenløsning, diabetes, ødemer, halsbrann og omtrent null nattesøvnen. Gleder meg bare til babyen kommer ut. Gleder meg til å kunne ta på meg sokker alene, ta av meg buksa alene, klippe neglene, shave dotten....rett og slett ha en kropp som sakte men sikkert går tilbake til normalen. Ble sytete det her....men vil bare ha tilbake meg selv...

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver! Er selv 35+2, diabetiker og ekstremt trøtt og sliten om dagen. Blir også tatt før pga stort barn og kjenner jeg gruer meg til å bli igangsatt,at kreftene ikke skal holde hele veien.Er det første barnet ditt?

[tn]

Hvor store barn har dere, siden dere blir satt i gang? Og hvordan har dere kommet frem til dette, snakket med jordmor, sykehuset, etc? Jeg er selv livredd for at ungen min er stor og vil bli satt i gang før. Hva er odsen for det? jeg venter på inkalling fra sykehuset til embla-gruppen ( ahus) . Og hvor lenge før blir dere satt i gang?

[Concertina]

Har diabetes type 1 og er kommet til 33+1. Har vært helt utslitt i mange uker nå og har aldri følt meg så svak i hele mitt liv. (Sykemeldt/svangerskapspenger siden uke 5). Kan ikke fatte og forstå hvordan jeg skal klare å gå gjennom en fødsel (som visstnok er både femmil og maraton på én gang) med denne kroppen som kjennes ut som om den er 80 år gammel...

 

For tre uker siden ble størrelsen på lille gullet vårt estimert til å være 20% over gjennomsnitt. Selv med et langtidsblodsukker nede på 6tallet ser det ut til å være vanskelig for meg å gro fram en baby til sånn passe gjennomsnittsstørrelse. Hun har gått fra å ligge 7% over i uke 25 til å ligge 15% over i uke 27 til 20% over i uke 30, og slik øker det bare. Hvordan har deres babyer tilsynelatende vokst? Og når fikk dere vite at dere kom til å bli satt i gang? Til meg sier de ingenting..."kanskje ditt, kanskje datt"..."kanskje mulighet for ditt, kanskje mulighet for datt"... Skulle tro jeg var den første med diabetes 1 som skal føde (få keisersnitt, settes i gang, gå til termin...?). Blir sliten i hjernerota jeg...

[Mirasol]

For meg er dette barn nr.2 og siden nr.1 også var veldig stor så tar de ikke sjansen på å la meg gå frem til termin. Begge er blitt estimert til å bli rundt 4500 til termin med 10% feilmargin begge veier. Førstemann ble seteleie og grunnet alvorlig svangerskapsforgiftning ble han tatt med keisersnitt i uke 37+0, da veide han 3800. Det er snakk om å evt settes i gang uke 38-39, de neste målingene blir nok avgjørende pluss hvordan formen min er,de følger meg veldig tett opp mht svangerskapsforgiftning. Jeg går regelmessig til kontroll på sykehuset og det er gynekologen som tar de disse avgjørelsene, ikke jordmor. Jeg er forresten type 1 jeg også.

[bolla12]

Ved diabetes er det alltid tettere oppfølging, da det kan føre med seg en del komplikasjoner....bl.annet store barn. Jeg er på oppfølging hver uke, for vekstestimering og blodsukker/insulin. I uke 34 var ungen målt til 3300gram. Og hadde da lagt på seg 300gram på seks dager. Foreløpig skal jeg settes igang to uker før, muligens før dersom barnet vokser ekstremt mye. Det er som det blir nevnt her oppe, lurer på hvordan jeg skal komme meg gjennom en fødsel når jeg ikke en gang klarer å tørke kroppen etter en dusj. Det er ufattelig slitsomt. Jeg håper på vanlig fødsel, men er forberedt på ks. Skal settes igang med ballongkateter er planen. Jeg hadde det veldig bra etter embla på ahus.

[Snia.gutt07,gutt09,?13.6.12]

Huff føler med dere, høres skikkelig slitsomt ut.

Er selv frisk, men plages med ivalidiserende bekkenløsning. Går med krykker og har rullestol, så selvfølgelig er ikke dette noen dans på roser hehe.

 

Men synes vi er flinke og heldige som holder ut, og som er så heldige at vi skal få treffe beibien snart :-D

 

Gleder meg så mye til å klemme å lukte på lille skatten der inne, alt er verdt det.

 

Flinke, utholdende damer. Lykke til videre siste ukene nå hihi

[Juliii]

Hei jenter!

 

Har ikke diabetes, men har rett og slett vært sykelig sliten hele svangerskapet. Var sengeliggende de 2 første månedene ute av stand til å gjøre annet enn å spise, gå på do, og hente sønnen min i bhg. Jeg sov 3 timer hver formiddag, og i mine resterende våkne timer verket det infernalsk i hele kroppen. Trodde jeg hadde fått ME, hadde aldri trodd at en graviditet kunne invalidisere et i utgangspunktet friskt menneske!!

 

Nå er jeg 30+3, og har vært i varierende form fra uke 15, uten at jeg noensinne har blitt helt meg selv igjen. Jeg er kjempeglad for at jeg klarer mer enn de første månedene - men er samtidig lei av å være så *svaaaak*.

 

Denne uken har jeg igjen sovet 2-3 timer hver formiddag, og klarer akkurat å handle mat, lage middag og hente sønnen min - men når mannen min kommer hjem fra jobb ligger jeg i fosterstilling på sofaen resten av kvelden med verkende kropp.

 

Det har vært et helt absurd svangerskap, og det blir nok mitt siste. Mannen min er enig, ingen av oss ønsker å utsette meg / familien vår for dette igjen - selv om vi gleder oss veldig til å få en liten datter!

 

Synes jeg har gjort en kjempefjobb som har kommet meg gjennom 1.75 svangerksap, og overlater det herved til friskusene å befolke verden ;o)

 

ønsker dere andre lykke til, og lette svangerskapsdager som raser avgårde i en fei!

[bolla12]

Ja, det skal bli så ufattelig kos å endelig få hilse på babyen:) Lukte, bli kjent og kose kose kose. Det har jo også vært fine ting i sv.skapet, som spark, voksende mage og fine kommentarer. Men kjenner jeg begynner å få nok nå. Nå er det nedtelling

[bolla12]

Nei, det er nr 2

 

 

Jeg sitter her med null energi, og tom en tur på do sliter meg fullstendig ut. Er 35+4 i dag, men skal settes igang tidligere pga stort barn. Jeg er nok langt ifra den eneste som har det slik....men det er så ufattelig tungt. Nesten 30 kg i pluss, oppkast, bekkenløsning, diabetes, ødemer, halsbrann og omtrent null nattesøvnen. Gleder meg bare til babyen kommer ut. Gleder meg til å kunne ta på meg sokker alene, ta av meg buksa alene, klippe neglene, shave dotten....rett og slett ha en kropp som sakte men sikkert går tilbake til normalen. Ble sytete det her....men vil bare ha tilbake meg selv...

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver! Er selv 35+2, diabetiker og ekstremt trøtt og sliten om dagen. Blir også tatt før pga stort barn og kjenner jeg gruer meg til å bli igangsatt,at kreftene ikke skal holde hele veien.Er det første barnet ditt?