Hormoner in my <3 bah..

[Sirimor!]

Hormonene blir bare verre og verre syns jeg.. Tåler ingenting, gråter av alt.

Det er så fælt å ikke kunne styre det selv.. Tårene bare triller.

Er veldig glad for at jeg har en så fantastisk samboer som trøster meg hver gang, å forstår at dette bare er dumme hormoner som spiller inn. Vet ikke hva jeg hadde gjort uten han! Skjønner virkelig ikke at folk klarer å gå igjennom et svangerskap uten barnefar, dt hadde hvertfall jeg aldri klart :-p

 

Flere som har det sånn?

Blir det bedre eller blir dt bare enda verre ?

Er 20uker på fredag :-)

[VinterSol+2]

Hehehe, bare vent til ungen er ute du, DA snakker vi hormoner da!

 

Men altså, det går i bølger det der. Prøv å få nok hvile, da greier du åntenke klarere også. Og så hjelper det ofte å gjøre det til en vane å trekke pusten en ekstra gang og tenke"er jeg rasjonell nå?"

 

 

Er jo ikke alle menn som er så støttende nårndet gjelder hormonutbrudd heller, så det høres ut som du har en keeper hos deg

[Sirimor!]

Huff, ikke si sånn a! Hehe :-p

 

Håper dette går over litt hvertfall.. Tusen takk for tips :-)

 

Ja, veldig glad for at jeg har han

[VinterSol+2]

Som sagt, det hjelper å lære seg å puste litt

[Celcius73]

Har hatt min fase med voldsomme gråtebyger her også Det går heldigvis over - stort sett?

[Sirimor!]

Det var bra å høre at det har gått over for deg! Håper det går over her og :-)

[ønskebaby2010?]

Sliter m hormonene jeg også. Begynte å merke det veldig forrige uke, da 14-15 uker. Liker ikke forandringene som skjer med kroppen og oppmerksomheten rundt graviditeten. Klarer meg fint hjemme med en mann som har blitt veldig omsorgsfull, men på jobb er det værre. Det er så mange som forventer at jeg skal stråle og være kjempe glad og positiv. Må jo prøve på det, men inni meg er j redd og usikker for hvordan dette skal gå. Uff hormoner er no dritt!! Sleit veldig da j gikk på hormoner for å bli gravid, så de måtte j bare slutte med. Plutselig etter 3 år uten prevansjon, så satt spiren.