Søvnforstyrrelser barn snart 4 år, desperat mor trenger innspill

[Mamma til to tette]

Datteren min på snart 4 år har alltid vært en jente som har sovet lett, men som baby så var hun en drøm å legge. Jeg har to barn tett så de har hatt samme gode rutiner for legging og søvn siden de var babyer. Vi har gode rolige rutiner og selve innsovning er ikke et problem. Sønnen min sover utrolig godt hver eneste natt året igjennom. Forrige sommer begynte vi å ane et problem for datteren min. Hun våknet opp hyyyyyyyylende og kjemperedd, hun snakket, gikk rundt og var utrøstelig. Da vi endelig forstod at hun ikke "så" oss så forstod vi at det var nattskrekk/natterror. I en periode hadde hun opptil 3 slike episoder per natt og vi kunne bruke opp til halvtime før hun roet seg. Vi opplevde det som skremmende at vi ikke nådde inn til henne og jeg skal innrømme at jeg til tider har måtte gå inn på et annet rom og gråt fordi jeg synes det var så fortvilende at jeg ikke kunne hjelpe henne. Dårlig søvn har fulgt oss siden selv om natterror kan være redusert til en gang i uken. Vi har vært hos fastlege (tok det ikke så seriøst), helsesøster og psykolog hos helsestasjon. Konklusjonenen var at det var en søvnforstyrrelse siden søvnen ble bedre da hun grunnet sykdom fikk hostesaft med rød trekant og allergimedisin som er litt søvndyssende. Hun har i tillegg astma og atopisk eksem men lege mener det er under kontroll nå. Som et siste forsøk så fikk vi vallergan, altså sterk allergimedisin som brukes som søvnmedisin, i mellomtiden byttet jeg fastlege siden jeg ikke syntes at min nåværende tok oss på alvor. Ny lege virker mer strukturert og planen var å gå på denne i tre uker og logge søvn og så to uker uten før ny time. Tre uker var vi i himmelen, har aldri sett henne sove så tungt og godt. Vi kunne t.o.m gå inn i rommet, ta på dyne, flytte litt på henne etc. noe som vi aldri har kunnet tidligere. Hun våknet opplagt om morgenen og utenom et par skrik i natten så sov hun tungt og godt. Nå er vi inne i periode uten og første natten var hele sulamitten i gang igjen. Hun våkner og er sint, aggresiv, frustrert, snakker, skriker, kaster seg rundt i sengen kort sagt er hun bare en hissig ball av frustrasjon og sang, snakk, kos ingenting hjelper. Vi føler vi har prøvd ALT og nå etter tre uker med søvn på hele familien så ble det enda mer frustrerende å gå tilbake til start. Jeg får så mange råd fra de rundt oss, homøepat, kiropraktor (går til dette uten at det har virket) , bare la henne ligge i foreldreseng osv osv. Hadde det vært kos og trygghet hun ønsket så skulle jeg absolutt latt henne samsovet, men hun er sint, ikke lei seg når hun våkner og det kan ofte ta lang tid før hun slipper oss inn. En periode la vi henne i foreldreseng fra starten av men det medvirket ikke til bedre søvn.

 

Jeg har ny jobb og kjenner at jeg snart møter veggen. Jeg takler lite søvn utrolig dårlig og er helt på felgen. I går la meg 22, ble vekket av henne, så bare styr til kl 00 og så våkner hun og sovner, våkner og sovner gjennom hele natten så når klokken ringer så kjenner jeg meg fysisk syk.

 

Innspill til andre som har vært i samme situasjon?

[Giss]

Jeg har desværre intet at hjelpe med men kunne ikke gå igjen uten å sende en god klem til deg.

Hvor må det være tøft å stå hjelpesløs og se på noe slikt samtidig som man selv blir fuldstendig utslitt i tillegg!

Det er bra at dere har fått en ny lege som tar det på alvor.

Hvor mye er tilbake av de to ukene nå?

Med de resultatene dere har å vise til nå må dere jo absolutt få noe hjelp videre....

Krysser fingrer for at lægen kan si noe mer om dette etter å ha fått resultatene og at dere endelig kan få noe hjelp til å løse problemene!

[Mamma til to tette]

Takk for innlegg, gode klemmer hjelper også på! Har heldigvis en forståelsesfull arbeidsgiver som en dag sendte meg hjem for å sove ut, men det holder jo ikke i lengden.

 

Vi har nå 12 dager til legetime så frykter jo 12 netter uten søvn...

[overrumplet]

Kanskje dere burde få vallergan litt lenger? Vet at det er omstridt med Vallergan, men noen barn står jo på det ganske lenge. Og dere kan kanskje trappe ned dosen, finne ut hvor lite hun trenger for å sove godt? Så kan dere forsøke å trappe helt ned etter feks et halvt år? Jeg ville spurt legen om det iallfall. Hun vil jo vokse dette av seg etter hvert. Men skjønner at det er veldig slitsomt nå.

[Mamma til to tette]

Ja, jeg var veldig skeptisk til vallergan og det satt langt inne å begynne med det. Men det viser vel bare desperasjonsnivået at vi følte oss nødt til det. Når jeg så hvor godt hun sov på det og at vi ikke har registrert noe negativt av trøtt dagen derpå så vet jeg jo at hun også hadde det bedre når hun fikk den gode søvnen. I dag reiv det i mammahjertet å levere henne i barnehagen når jeg selv sitter på jobb og er stuptrøtt.

 

Legen nevnte at vi nå skulle logge forskjellen så kanskje vi kan fortsette med det en stund til. Det blir ihvertfall i samråd med lege. Hadde jeg fulgt rådet til første legen som ikke så noe behov i å se datteren min igjen, men bare skrev ut resept så hadde vi vel gått på det ennå. Jeg vil jo helst ha en god langsiktig løsning, men jeg har ikke svaret på det foran meg.

 

Men for all del, jeg vil ikke sutre så høyt for hun er en frisk, aktiv og flott jente som sliter med søvn, jeg har mer vondt av de som ikke finner ut av mer fysiske og psykiske plager enn dette. Men søvn er viktig, det vet jeg ihvertfall nå...

[flypapir]

Datteren min på snart 4 år har alltid vært en jente som har sovet lett, men som baby så var hun en drøm å legge. Jeg har to barn tett så de har hatt samme gode rutiner for legging og søvn siden de var babyer. Vi har gode rolige rutiner og selve innsovning er ikke et problem. Sønnen min sover utrolig godt hver eneste natt året igjennom. Forrige sommer begynte vi å ane et problem for datteren min. Hun våknet opp hyyyyyyyylende og kjemperedd, hun snakket, gikk rundt og var utrøstelig. Da vi endelig forstod at hun ikke "så" oss så forstod vi at det var nattskrekk/natterror. I en periode hadde hun opptil 3 slike episoder per natt og vi kunne bruke opp til halvtime før hun roet seg. Vi opplevde det som skremmende at vi ikke nådde inn til henne og jeg skal innrømme at jeg til tider har måtte gå inn på et annet rom og gråt fordi jeg synes det var så fortvilende at jeg ikke kunne hjelpe henne. Dårlig søvn har fulgt oss siden selv om natterror kan være redusert til en gang i uken. Vi har vært hos fastlege (tok det ikke så seriøst), helsesøster og psykolog hos helsestasjon. Konklusjonenen var at det var en søvnforstyrrelse siden søvnen ble bedre da hun grunnet sykdom fikk hostesaft med rød trekant og allergimedisin som er litt søvndyssende. Hun har i tillegg astma og atopisk eksem men lege mener det er under kontroll nå. Som et siste forsøk så fikk vi vallergan, altså sterk allergimedisin som brukes som søvnmedisin, i mellomtiden byttet jeg fastlege siden jeg ikke syntes at min nåværende tok oss på alvor. Ny lege virker mer strukturert og planen var å gå på denne i tre uker og logge søvn og så to uker uten før ny time. Tre uker var vi i himmelen, har aldri sett henne sove så tungt og godt. Vi kunne t.o.m gå inn i rommet, ta på dyne, flytte litt på henne etc. noe som vi aldri har kunnet tidligere. Hun våknet opplagt om morgenen og utenom et par skrik i natten så sov hun tungt og godt. Nå er vi inne i periode uten og første natten var hele sulamitten i gang igjen. Hun våkner og er sint, aggresiv, frustrert, snakker, skriker, kaster seg rundt i sengen kort sagt er hun bare en hissig ball av frustrasjon og sang, snakk, kos ingenting hjelper. Vi føler vi har prøvd ALT og nå etter tre uker med søvn på hele familien så ble det enda mer frustrerende å gå tilbake til start. Jeg får så mange råd fra de rundt oss, homøepat, kiropraktor (går til dette uten at det har virket) , bare la henne ligge i foreldreseng osv osv. Hadde det vært kos og trygghet hun ønsket så skulle jeg absolutt latt henne samsovet, men hun er sint, ikke lei seg når hun våkner og det kan ofte ta lang tid før hun slipper oss inn. En periode la vi henne i foreldreseng fra starten av men det medvirket ikke til bedre søvn.

 

Jeg har ny jobb og kjenner at jeg snart møter veggen. Jeg takler lite søvn utrolig dårlig og er helt på felgen. I går la meg 22, ble vekket av henne, så bare styr til kl 00 og så våkner hun og sovner, våkner og sovner gjennom hele natten så når klokken ringer så kjenner jeg meg fysisk syk.

 

Innspill til andre som har vært i samme situasjon?

 

Uff, dette hørtes utrolig slitsomt ut...

 

Mye mulig dere har gjort det, hvis ikke vil jeg bare tipse dere om foreningen for søvnsykdommer; http://www.soevnforeningen.no/

 

Kanskje de har noen tips? Ser de har forum på siden sin også, kan hende du kan treffe noen der som har opplevd noe av det samme....?

 

Lykke til, håper dette går seg til for dere...

[NoraLill82]

Vallergan kan godt gi søvnforstyrrelser hvis man slutter brått, altså fra en dag til en annen. Snakk med legen om å trappe ned hvis det blir behov for Vallergan en gang til. Uff, dette høres fryktelig slitsomt ut, men jeg er glad for at dere nå har en lege som tar dette alvorlig. Det blir bedre!

[Mamma til to tette]

Takker for alle innspill! Takk for tips, det ledet meg videre til et søvnsenter i Bergen som jeg skal sjekke ut. Alt jeg leser om nattskrekk stemmer meget godt overens med datteren vår men samtidig står det lite om mulig behandling utenom at det som regel går over i tenårene! Obs!

 

Legen sa ingenting om å trappe ned, 3 uker på og så 2 uker av. Men det kan være noe i det for nå er søvnen verre enn noensinne. I natt gikk vi på med nytt mot og fulgte råd om å ikke prøve å vekke/snakke til henne. Men det endte bare med at hun ble krakilsk og holdt på fra 2230-0030.

 

Nå tror jeg vi slipper opp for gode råd snart så dette Søvnsenteret skal kontaktes