Søvnforstyrrelser barn snart 4 år, desperat mor trenger innspill

[Mamma til to tette]

Datteren min på snart 4 år har alltid vært en jente som har sovet lett, men som baby så var hun en drøm å legge. Jeg har to barn tett så de har hatt samme gode rutiner for legging og søvn siden de var babyer. Vi har gode rolige rutiner og selve innsovning er ikke et problem. Sønnen min sover utrolig godt hver eneste natt året igjennom. Forrige sommer begynte vi å ane et problem for datteren min. Hun våknet opp hyyyyyyyylende og kjemperedd, hun snakket, gikk rundt og var utrøstelig. Da vi endelig forstod at hun ikke "så" oss så forstod vi at det var nattskrekk/natterror. I en periode hadde hun opptil 3 slike episoder per natt og vi kunne bruke opp til halvtime før hun roet seg. Vi opplevde det som skremmende at vi ikke nådde inn til henne og jeg skal innrømme at jeg til tider har måtte gå inn på et annet rom og gråt fordi jeg synes det var så fortvilende at jeg ikke kunne hjelpe henne. Dårlig søvn har fulgt oss siden selv om natterror kan være redusert til en gang i uken. Vi har vært hos fastlege (tok det ikke så seriøst), helsesøster og psykolog hos helsestasjon. Konklusjonenen var at det var en søvnforstyrrelse siden søvnen ble bedre da hun grunnet sykdom fikk hostesaft med rød trekant og allergimedisin som er litt søvndyssende. Hun har i tillegg astma og atopisk eksem men lege mener det er under kontroll nå. Som et siste forsøk så fikk vi vallergan, altså sterk allergimedisin som brukes som søvnmedisin, i mellomtiden byttet jeg fastlege siden jeg ikke syntes at min nåværende tok oss på alvor. Ny lege virker mer strukturert og planen var å gå på denne i tre uker og logge søvn og så to uker uten før ny time. Tre uker var vi i himmelen, har aldri sett henne sove så tungt og godt. Vi kunne t.o.m gå inn i rommet, ta på dyne, flytte litt på henne etc. noe som vi aldri har kunnet tidligere. Hun våknet opplagt om morgenen og utenom et par skrik i natten så sov hun tungt og godt. Nå er vi inne i periode uten og første natten var hele sulamitten i gang igjen. Hun våkner og er sint, aggresiv, frustrert, snakker, skriker, kaster seg rundt i sengen kort sagt er hun bare en hissig ball av frustrasjon og sang, snakk, kos ingenting hjelper. Vi føler vi har prøvd ALT og nå etter tre uker med søvn på hele familien så ble det enda mer frustrerende å gå tilbake til start. Jeg får så mange råd fra de rundt oss, homøepat, kiropraktor (går til dette uten at det har virket) , bare la henne ligge i foreldreseng osv osv. Hadde det vært kos og trygghet hun ønsket så skulle jeg absolutt latt henne samsovet, men hun er sint, ikke lei seg når hun våkner og det kan ofte ta lang tid før hun slipper oss inn. En periode la vi henne i foreldreseng fra starten av men det medvirket ikke til bedre søvn.

 

Jeg har ny jobb og kjenner at jeg snart møter veggen. Jeg takler lite søvn utrolig dårlig og er helt på felgen. I går la meg 22, ble vekket av henne, så bare styr til kl 00 og så våkner hun og sovner, våkner og sovner gjennom hele natten så når klokken ringer så kjenner jeg meg fysisk syk.

 

Innspill til andre som har vært i samme situasjon?

[ønsker nr 2 *venter nr 2*]

Anbefaler på det sterkeste at du tar kontakt med Karin Naphaug, eller sove-karin som hun også kalles.

 

Du kan treffe henne på tlf, eller du kan få et opplegg med hjemmebesøker og oppfølging.

 

Jeg har selv erfaring med hennes datter som jobber med det samme, og er det noe disse menneskene kan, så er det barn og søvn. Både små og store barn.

 

De er verdt prisen, ikke er det såååååå dyrt heller, og i din situasjon, er det kanskje verdt det.....?

 

Lykke til!

[Mamma til to tette]

Takk for råd, har hørt om at det finnes en bergensk "utgave" av Sove-Karin men vi har liksom ikke følt at det er rutiner vi trenger hjelp til. Vi har hele tiden tenkt at det var noe fysisk som atopisk eksem osv. Men jeg innser nå at vi trenger all hjelp vi kan få. Jeg betaler det meste for å få bedre søvn:-O

[ønsker nr 2 *venter nr 2*]

Skjønner deg godt. Mangel på søvn over lang tid, er ikke mindre enn tortur.

 

Ville tatt kontakt med sovekarin.no og hørt i alle fall. Et opplegg fra dem kanskje sammen med lege dersom det er medisinske grunner som også gjør det vanskelig for lillegullet ditt?

 

Noen ganger har man kjørt seg så fast, at man ikke lenger evner å se hvordan man skal komme seg opp. Det er helt sikkert bare noen små justeringer og råd dere trenger, så er jeg rimelig sikker på at dere innen kort tid får tilbake nattesøvnen.

 

Jeg har bare blitt møtt med medmennesklighet og forståelse fra menneskene hos sovekarin

[des]

Hei

 

Har dessverre ikke noe tips, har selv ei jente på 4 år som driver med omtrent akkurat det samme...Jeg tør påstå at det ikke er rutiner det står på her heller, kjenner vel knapt nok noen som er så strenge på leggetid og kveldsrutiner som oss - og som også holder mer eller mindre på leggetidene også i ferier. Får nesten litt pes for å være litt sære på dette her...Vi føler i hvertfall at alt som forstyrrer søvnen på et eller annet vis (overtrøtt, sykdom, for varmt i rommet, må på do osv) er med på å trigge frem "anfallene". Så vi prøver å forebygge litt ut fra dette, som sagt ved å holde nokså strengt på leggetider, litt drikkerestriksjoner når det nærmer seg leggetid osv.

Ut fra alt jeg har lest om natteskrekk er det vel ikke så mye mer mankan gjøre. Gleder meg til hun vokser det av seg!

[Mamma til to tette]

Hei, lenge siden jeg har vært inne på siden. Sommeren har gitt oss en liten forbedring, natterror er sjeldnere men samtidig føler vi at vi ikke kan si oss fornøyde med tingenes tilstand for hun sover ikke godt og det gjør selvsagt ikke vi heller. Vi skal prøve den lokale Sovekarin og se om vi får noen råd. Datteren min framstår som veldig rolig, glad og trygg på dagtid så det er vanskelig å forstå hvorfor hun blir så redd om natten. Mørkedredd er vi vel mer eller mindre alle men hun blir hysterisk redd uten at vi kan forstå at det er noe som kan ha fremprovosert dette. Vi har klart oss uten sovemedisin i nesten to måneder, men har gitt det en natt her og der for på en måte å få henne inn i god rytme når hun har vært ute av det. Hvis hun først sover dårlig så blir hun så overtrøtt, lei og sover dårlig men vi merker at hvis hun først får en skikkelig god natt så klarer hun å komme inn i gjenge igjen. Med hverdagen tilbake og fullt kjør på jobb så kjenner jeg at dette kommer ikke til å holde i lengden.