Barn bitt av hund - hvordan reagere på det?

[Anonym bruker]

I forrige uke var vi på besøk hos min svigerinne og hennes mann. De har en hund, en stor tispe. Denne hunden har tidligere aldri vist tegn til at den ikke liker barna våre. Den har virket glad og fornøyd ved tidligere sammenkomster, og jeg har aldri vært betenkt ved å dra på besøk til dem pga hunden.

 

Denne dagen vi var på besøk bet derimot hunden datteren vår på 7 år, helt uprovosert. Hunden lå i sengen sin på stuegulvet, og datteren vår gikk forbi hunden i sengen. Helt uten forvarsel bjeffet hunden og glefset over hånden til jenta vår. Hun hadde ikke snakket til hunden, ikke trådde hun på den, ingenting. Helt uten forvarsel. Heldigvis gikk det godt. Hunden bet henne bare litt i fingeren. Men det var en skremmende opplevelse, og hun ble utrolig redd.

 

Men hvordan skal vi reagere på dette? Dette er "barnet" til min svigerinne og hennes mann. Skal vi la det passere? Unngå å dra dit? Anmelde? Kreve hunden avlivet?

 

Hvordan ville DU reagert?

[Isola&Lille+julegave]

Jeg ville sagt at den hunden må være i et annet rom når dere er på besøk. At hunden aldri får komme hjem til dere igjen.

 

Hvordan reagerte de selv, da??

[kaklemor]

Her tenker jeg dette om hunden vår;

 

Hvis min sønn legger seg over, drar i pelsen og er ufin mot bikkja så er munnen hundens måte å si ifra.

 

Hvis hunden vår uprovosert biter min sønn så avlives hun med en gang.

 

Hunder som er voksne skal ikke bite valper for da er det noe galt, og ergo heller ikke barn.

[Gjest Mentha & Junior]

Snakk med de og si at dere er utrygge på hunden (om dere er det) og hør om de enten kan ha den i et annet rom når dere er der, eller ha hunden liggende ved siden av der de sitter så de har kontroll på den. Hvis hunden har bur kan den kanskje ligge der når dere er på besøk? Etterhvert kan dere, om dere er interessert, prøve å tilvenne jenta på hunden igjen og omvendt. Hvis jenta di er redd for hunden ville jeg prøvd å unngå at de er i samme rom en stund, særlig om dere også er utrygge på hunden. Både hund og barn merker det veldig godt.

Jeg regner med at svigerinna og mannen ble like sjokkert som dere, og er veldig interessert i at dere skal være trygge i hjemmet deres.

 

Jeg synes det er drøyt å begjære avliving hvis dette var et engangstilfelle, selv om jenta di ble skremt og det tilsynelatende var ubegrunnet. Jeg vet ingenting om selve situasjonen annet enn det du beskriver, men det er de aller færreste hunder som angriper uten grunn. Problemet er at mennesker og hunder ofte har forskjellig mening om hva som er gyldig grunn til å angripe, og gyldige advarselstegn som er gitt på forhånd. Og når du sier at hunden ellers virker glad og fornøyd så har det nok skjedd et eller annet som hunden har oppfattet som en trussel; den kan ha blitt skremt om den lå og halvsov, eller det kan ha vært noe annet. Det kan jeg ikke sitte og spekulere i. Men jeg hadde i alle fall ikke gått til et steg som avliving uten at det var håndfaste bevis for at hunden var uprovosert mannevond.

 

Men, som sagt, snakk med svigerinna og mannen, de er helt sikkert mer enn velvillige til å gjøre det de kan for å tilrettelegge for dere når dere kommer på besøk, så alle kan føle seg trygge.

[Gjest 5 andre]

Noen hunder forsvarer revir og mat, og man bør ikke forstyrre dem når de sover/spiser. Det er selvfølgelig en uakseptabel oppførsel, men den var ikke spesielt graverende. Slik jeg tolker det prøvde nok ikke hunden å bite, men de ville advare. Den glefset etter henne for å si i fra. Hvis hunden vil bite, så biter den virkelig.

 

Jeg hadde nok ikke stolt på hunden igjen, og hadde sagt at hunden måtte holdes adskilt fra meg og mine ved framtidig besøk, og at hunden ikke er velkommen inn i mitt hjem, Ville ikke nekte å besøke dem, hvis de kan akseptere deres krav.

Jeg synes ikke det er grunn til avliving eller anmeldelse.

 

Kanskje du kan foreslå at de kan få hundens adferd vurdert, slik at de lærer seg å håndtere hunden på riktig måte. Hunden høres ut som den blir behandlet som et menneske (babyen deres), og det skaper ofte dominante og litt usikre hunder. Hunder er hunder og bør behandles deretter. Ustabile hunder har som regle blitt godt ledet inn i adferden av sine eiere.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde i første omgang ikke anmeldt dette. Det kan være hunden følte seg utrygg og forsvarte sengen sin, hva vet jeg. Iom at det ikke var en ordentlig skade, så tror jeg nok ikke hunden mente å skade heller, bare å sifra. Det ernemlig ikke alltid det er så "uprovosert" som vi mennesker tror.

 

Likevel ville jeg ikke hatt den hunden i nærheten av mitt barn igjen, den måtte ha vært på et annet rom etc når vi var på besøk og ville ikke vært velkommen i mitt hjem.

 

Hadde den glefset igjen uten åpenbar grunn, så hadde jeg nok anmeldt.

[Anonym bruker]

Kanskje hadde hunden opplevd å bli forstyrret i sengen sin av jenta deres tidligere? Gikk hun litt for nærme kanskje? Den hadde sikkert prøvd å si ifra på annen måte tidligere (kroppspråk/signal som datteren din/dere ikke oppfattet). Dette var nok bare hunden sin måte å kommunisere at den vil være i fred i sengen sin.

 

Ingen grunn til å bli hysterisk høres det ut som. Hadde hunden ment å bite hadde det sikkert gått med en finger. Benytt anledningen til å lære datteren din litt om dyreatferd!

[Anonym bruker]

Slik jeg oppfatter det var det ikke noe stygt bitt, mer som et napp. Det er selvfølgelig skremmende, men noe helt annet enn om hunden virklig hadde bitt. Da ville fingeren sansynligvis røket tvers av. For meg virker det som om hunden skvatt eller satte i gang en lek, men at den fortsatt hadde kontroll.

Jeg ville blitt mer oppmerksom på hunden og vært nøye på at den ikke var alene med barn, men ikke gjort noe mer.

[Anonym bruker]

Her tenker jeg dette om hunden vår;

 

Hvis min sønn legger seg over, drar i pelsen og er ufin mot bikkja så er munnen hundens måte å si ifra.

 

Hvis hunden vår uprovosert biter min sønn så avlives hun med en gang.

 

Hunder som er voksne skal ikke bite valper for da er det noe galt, og ergo heller ikke barn.

 

Voksne hunder skal ikke bite hvalper, nei, men det er helt vanlig at de bruker tennene litt forsiktig både ved lek og oppdragelse. Hundene bærer også ofte små hvalper med munnen. Forsiktig bruk av tennene er helt normalt.

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært i deres situasjon hadde jeg ikke anmeldt forholdet eller krevet hunden avlivet. Jeg hadde ikke ville hatt barnet i nærheten av hunden noen gang senere da... Har selv hund men en situasjon der en hund uprovosert skal bite (om enn lite og selv om det virker som at den ville advare) hadde jeg ikke kunne latt gå her i huset.

Er vanskelig å si om jeg ville avlivet min egen hund etter en slik situasjon men hadde aldri stolt et sek. på den løs med barnet igjen og hadde holdt de fra hverandre. Ekkelt å tenke på for hunden er jo som første barnet, men hadde situasjonen vært mot meg hadde jeg jo heller ikke turd å være med den så hvorfor skal barnet måtte takle det?

[Anonym bruker]

I familien til mannen min utløste en liknende episode et uvennskap over flere år. Hunden bet mye hardere i dette tilfelle mannen min da han var liten. Hundeeierene hadde ingen forståelse for at gutten ikke ville være i nærheten av hunden og det endte med at de ikke dro på besøk til hverandre før hunden var dø mang eår senere. Her ble det ikke bedt om avlivning eller anmeldelse, men ønsket hunden i et annet rom. Fortsatt den dag i dag er dette et sårt tema i denne familien. Så jeg anbefaler å være varsom når du tar det opp, hundeeiere ser på hunden som et familiemedlem og blir fort såret. I dette tilfelle ble barnebarnet satt i andre rekke og hunden i første.

[Anonym bruker]

For de som driver med hund vil man fort se at det du beskriver her er et "snap" og IKKE ET BITT! Dette er hundens måte å si ifra på at den er ukomfortabel i situasjonen. Hadde man studert hunden i øyeblikkene rett før dette skjedde ville du mest sannsynelig sett små tegn som man kaller dempende signaler. En annen hund, elller en observant hundevandt person ville sett dette og ikke gått forbi så nære.

Vi har regel hos oss at man ALDRI går bort til hunden når den er i sengen sin, det er "fristedet" til hunden og dette blir fortalt til ALLE som kommer på besøk, både voksne og barn!

Det er mange hunder som "snapper", men få som faktisk biter. Om du ser hunder som som leker litt voldsomt, eller en utrygg hund som blir hilst på at en annen hund vil man se "snapping", og en hund som har sosialeevner vil da flytte seg ut av situasjonen.

 

Forrige hunden min var redd for barn, og kom de for nære "snappet" han i lufta, smalt altså tennesammen, jeg var selvfølgelig utrolig påpasselig med at ingen barn kom bort til han, men det skjedde jo at foreldre ikke passet på barna sine og de løp bort til oss uten å spørre om lov. Og da "snappet" han i lufta MOT barna, men siden jeg holdt han traff han aldri. Hunden vi har nå ble tidlig sosialisert med barn, for det er ikke moro å ha hund som "snapper" etter barn! Min største frykt var at noen skulle bli truffet av et "snap" for da begynner man å blø selv om ikke hunden mener å skade bare vil si ifra om sin utrygghet, og da er faren der for at noen vil kreve å få hunden avlivet!

 

Skulle ønske alle med barn lærte barnet til IKKE å Gå BORT TIL NOEN HUNDER UTEN å SPøRRE EIEREN OM DET ER GREIT! (vet det ikke var situasjonen i dette tilfellet) Det er ikke alle hunder som liker barn! Kom gjerne bort til min, men spør om lov først!

[Anonym bruker]

Er ikke enig i at eneste måten for hunden å si ifra på er å "snappe", som du kaller det. Jeg godtar ikke at en hund skulle bite/snappe etter meg så hvorfor skal barnet måtte leve med det?

Om hunden ikke liker situasjonen kan den gå bort. (Ikke at jeg vil kalle det å gå forbi en hund som ligger en "situasjon".)

Hadde hunden til noen i fam. snappet etter meg hadde jeg holdt meg unna den og om min hund hadde gjort det måtte jeg virkelig vurdert om dette var en hund som kunne bo i en slik setting når slike ting forekommer.

[Fiemamma]

I menneskelig forstand gjorde hun ikke noe galt nei, men i hundeverdenen kom hun for nært reviret hennes. Hvileplassen til hunden er dens trygge fristed, hvor den skal få være i fred. Hun følte seg forstyrret selv om dattra di ikke var det vi kaller for nært.. Husk at det vi anser som vår intimsone, er annerledes enn hundens.

[Gjest Lykkeliggift_]

det kan hende at hunden skvatt, drømte noe, anså jentungen som trussel da den våknet osv. Hadde snakket med eierne av hunden og forsøkt å løse problemet slik at situasjonen ikke oppstår flere ganger. Evt. legge hundesengen på et annet rom slik at man ikke må forbi den hele tiden.

[Gjest Miryks]

Er ikke enig i at eneste måten for hunden å si ifra på er å "snappe", som du kaller det. Jeg godtar ikke at en hund skulle bite/snappe etter meg så hvorfor skal barnet måtte leve med det?

Om hunden ikke liker situasjonen kan den gå bort. (Ikke at jeg vil kalle det å gå forbi en hund som ligger en "situasjon".)

Hadde hunden til noen i fam. snappet etter meg hadde jeg holdt meg unna den og om min hund hadde gjort det måtte jeg virkelig vurdert om dette var en hund som kunne bo i en slik setting når slike ting forekommer.

 

Det er jo akkurat det Ano over her sa! Hunden kan ha sagt fra med signaler som mindre hundevandte mennesker ikke klarer å tyde/legge merke til.

Som hun også sa, så er hundens plass, dens fristed. Eller det skal hvertfall være det. Hunden SKAL få ha en plass den får være helt i fred. Den skal ikke måtte gå bort for at DU ikke liker at den ligger der.

Bikkja bor i huset, ikke du. Hundens seng og plass er satt til der av eierne, det er ikke noe du kan forandre på.

[Fiemamma]

Hehe.. ''Om hunden ikke liker situasjonen kan den gå bort''.. Du er klar over at det er et dyr vi snakker om her ja? En hund? Dyr har helt andre adferdsmønster enn mennesker. Hvor vanskelig er det å skjønne det? Det er jo like teit som å si at neste gang du må drite så synes jeg du skal gå ut og gjør det i hagen til naboen.. Det er ikke normalt for deg å opptre som en hund, og ikke normalt for en hund å opptre som et menneske (mennesker går ofte borti under ubehagelige situasjoner).

[Tira]

Vel, for å ta i litt så kan en stor hund faktisk nesten rive av deg hånda om den går inn for å bite med tanke på å skade. Støtter de over her som sier at dette var ett lite snap for å si ifra om at hunden ikke var komfortabel.

 

Valpen til en bekjent av meg ble avlivet for noen mnd siden fordi den "bet" ett barn i ansiktet "helt uten provokasjon" ifølge moren til gutten. Noen uker senere snakket min bekjente med ett vitne som ikke kjente til etterspillet dette "bittet" hadde fått. Hadde hun visst det ville hun meldt seg og fortalt hva som virkelig skjedde. Ungen stod foran valpen og rakte frem sjokoladebiter for så å snappe dem unna og putte dem i munnen. "Bittet" var valpens desperate forsøk på å få smake på godbiten den ble bydd som gang på gang ble nappet unna. Sjokolade er riktignok giftig for hunder, men hadde jeg visst hvem denne moren var hadde jeg antagelig gitt henne en på trynet. Hjertet mitt blør for denne valpen og andre hunder som må lide fordi folk er idioter!

[Gjest Miryks]

Hehe.. ''Om hunden ikke liker situasjonen kan den gå bort''.. Du er klar over at det er et dyr vi snakker om her ja? En hund? Dyr har helt andre adferdsmønster enn mennesker. Hvor vanskelig er det å skjønne det? Det er jo like teit som å si at neste gang du må drite så synes jeg du skal gå ut og gjør det i hagen til naboen.. Det er ikke normalt for deg å opptre som en hund, og ikke normalt for en hund å opptre som et menneske (mennesker går ofte borti under ubehagelige situasjoner).

 

Det gjør dyr også. Om en sender riktige signaler (noe mennesker ikke kan), så går bikkja bort fra ubehagelige situasjoner.

[Fiemamma]

Det vet jeg (bare se på ulvemannen f.eks), men som du sier, de fleste gjør ikke det, så da blir det hellt feil å forlange/forvente at en hund skal gå bort.

[Gjest Miryks]

Det vet jeg (bare se på ulvemannen f.eks), men som du sier, de fleste gjør ikke det, så da blir det hellt feil å forlange/forvente at en hund skal gå bort.

 

Ja, det er jeg helt enig i. Mener uansett hun ikke skal forlange at bikkja skal gå bort fra sin plass, selv om hun kunne "sagt fra" så hunden forstod

[Anonym bruker]

Hehe.. ''Om hunden ikke liker situasjonen kan den gå bort''.. Du er klar over at det er et dyr vi snakker om her ja? En hund? Dyr har helt andre adferdsmønster enn mennesker. Hvor vanskelig er det å skjønne det? Det er jo like teit som å si at neste gang du må drite så synes jeg du skal gå ut og gjør det i hagen til naboen.. Det er ikke normalt for deg å opptre som en hund, og ikke normalt for en hund å opptre som et menneske (mennesker går ofte borti under ubehagelige situasjoner).

 

Det gjør dyr også. Om en sender riktige signaler (noe mennesker ikke kan), så går bikkja bort fra ubehagelige situasjoner.

 

 

sender riktige signaler?? skal du stå og stirre hunden i senk?

eller stå å peke i den retningen du vil den skal gå?

Når en hund har lagt seg for å hvile, spiser, går på do, løper etter halen.. så la dyret være..

ønsker hunden kontakt så kommer den.

 

til HI..

dette virker som en advarsel fra hunden sin side, hadde hunden ville skade din datter, så hadde han bitt ordentlig.

I mine øyne virker du litt hysterisk..

[Gjest Miryks]

 

 

sender riktige signaler?? skal du stå og stirre hunden i senk?

eller stå å peke i den retningen du vil den skal gå?

Når en hund har lagt seg for å hvile, spiser, går på do, løper etter halen.. så la dyret være..

ønsker hunden kontakt så kommer den.

 

 

 

Jeg har vel ikke sagt annet enn at hunden skal få ligge i fred?! Vi KAN ikke etterligne en hunds signaler. Vi har ikke kropp til det. Vet ikke helt hvor du egentlig misforstod meg, men gå tre steg tilbake og les innleggene mine på nytt.

[Anonym bruker]

Hadde barnet og hunden lekt mye tidligere på dagen?

eller var dere nettopp komt?

Kansje hunden var sliten, ønsket fred og ro..

er ikke alltid hunder knurrer eller viser andre tegn til at de ønsker å være i fred, men når en hund går for å hvile i sin kurv,

tolker jeg det som at hunden vil være aleine. at din datter ikke gjorde noe for å provosere er sikker sant, men hunder som vil være i fred, kan være litt nærtagene.

Hunden mente nok å gi en advarsel.

Er enig med de andre her som sier det viker som et lite snapp, hadde hunden ønsket å gjøre alvorlig skade, dvs bitt hardt. så hadde hunden ikke bitt litt i fingen.

[Kystrøya]

For det første; jeg er IKKE hysterisk! Ikke overhodet. Jeg taklet det hele med stor ro.

Vi hadde akkurat kommet på besøk dit. Hunden svinset litt rundt, la seg i sengen, og jenta vår gikk tilfeldig forbi sengen. Som for det forøvrig står midt på gulvet i stuen deres, så det var ikke så mange andre mulige gangveier datteren vår kunne valgt. Hun så ikke på hunden, snakket ikke med den, men gikk rolig forbi den. I mine øyne helt uprovosert. Jeg så på dem hele tiden, og hunden gav ingen andre signaler på at den følte seg truet overhodet. Jenta vår gikk forbi, med hendene hengede ned langs siden på kroppen, hunden reiste seg plutselig og bjeffet og snappet som dere sier etter hånden hennes og fikk da bitt henne over fingeren. Det ble ingen alvorlig skade, men hun ble selvfølgelig veldig redd. Og det ble jo vi også.

 

Vi kommer ikke til å anmelde eller kreve hunden avlivet. Men, vi kommer ikke til å dradit mer med mindre hunden er på et annet rom mens vi er der. Dette forstår de selvfølgelig.

 

Synes det blir feil å kalle meg hysterisk som mor fordi jeg reagerer på hundes plutselige atferd. Og ja, vi har da sannelig lært våre barn til å ikke gå bort til fremmede hunder, katter, hester etc for å klappe dem, da man ikke vet hvordan dyret vil like dette. Så å si at vi skal legge skylden på datteren vår og heller lære henne god dyreatferd blir jo helt feil. Hun gjorde ingenting galt. Iallfall ikke slik jeg ser det.

 

Takker for innspill. Ser de fleste ville reagert på samme måte som vi har gjort.