Det sterke kjønn! (klage innlegg)

[Matrosen og Meg:)]

Hva er dette med at mennene ofte betegnes som "det sterke kjønn". Ja fysisk så er dem vel sterkere enn de fleste damer. Men så mye lenger enn dette strekker det ikke. Med denne fysiske styrken kommer ikke nødvendigvis dette handy begrepet automatisk heller. Min mann er av dette sterke kjønnet. Ja, han er godt trent fysisk, men skal det henges opp et bilde eller skrus sammen en kommode, så er det jeg som må ta meg av dette. Og det tror jeg ikke kommer av at han ikke kan, men rett og slett ikke gidder. Han ser vel ingen glede av at han får en skuff å legge sokkene sine i, eller at det er litt hjemmekoselig med bilder på veggen.

 

Nå, handler dog ikke dette om det å være handy. Min kjære lille nydelige sønn, eller vår for å si det riktig har nå blitt syk. Heldigvis ingen feber inne i bildet, men veldig forkjølet som preger mye av søvnen. Ikke så unormalt det, og jeg synes selvsagt forferdelig synd på nydeligheten min. Mannen, som typisk har tidligvakter når sykdommene treffer inn, gjør at han må få sove natten. Jeg har derfor flyttet inn på rommet til den lille, mannen får sove i vår store,deilige seng, mens jeg ligger på en madrass på gulvet, hvor et teppe hadde hatt samme effekt. Altså veldig tynn og hard madrass. Nå har jeg kanskje sovet 6 timer totalt på to døgn, og merker det på kroppen. Men jeg kan jo ikke sove når den lille er våken, så jeg blir da gående som en liten zombie og gjør husarbeid innimellom lekinga for å holde meg våken. Mannen kommer omsider hjem fra jobb, lager middag, flink sånn sett, og legger seg på sofaen. Da sover den lille den siste duppen, og mannen fiser av. Jeg vet det er ca 15 min til den lille våkner, og ser liten vits i å legge med nedpå. Nå har den lille vært våken i 2 timer. og mannen sover enda. Jeg har prøvd å vekke han, ja sikkert 100 ganger. men der ligger han. Og jeg kjenner jeg blir rimelig irritert.

 

Her er gutten vår nå 9 mnd. så jeg er tilbake i jobb. jobber bare deltid, så pappaperm er utsatt i enda en mnd. Men, det må jeg jo, og det må jo bare gå. uansett søvnmangel. Sånn er det å ha fått barn. Så jeg stiller meg det spørsmål, hvem er det sterke kjønn egentlig. Uff, mannen er sliten fordi han har vært på jobb. Når jeg kommer hjem fra jobb i morgen vet jeg at en enda søvnløs natt kommer meg i møte. Det er ikke sånn hver dag altså, svært sjeldent også igrunn. Men akkurat nå har jeg lyst til å tuppe den forferdelige mannen som ligger forann meg her på sofaen og snorker. Nå skal det sterke kjønn i denne familien, gå å ta kveldsstell på den lille. Beklager syting og klaging. men noen ganger er det bare så fryktelig deilig å få det ut!!!

[Cimorene]

Uff, hørtes slitsomt ut. Tupp karen i ræva, han kan godt ta ansvar om ettermiddagen siden du tar natta. En gang må jo du også få sove. :/ Klem til deg, håper din lille snart blir bedre.

[Pix]

Jeg forstår deg godt! Legg den lille, pust 10 ganger, og ta en ordentlig prat med mannen din:) Viktig med god kommunikasjon, spesielt når vi er så trøtte og slitne hele tiden!

[Gjest Heartbroken]

Jeg syns ærlig talt ikke det virker som du er det sterke kjønn i denne situasjonen.

 

Når du finner deg i at mannen din tar så lite hensyn til hva som er best for deg og den lille (en trøtt og sliten mamma er ikke av det beste), så virker det ikke som du står opp for deg selv?

[Maitrollet]

Hadde det vært meg så hadde jeg tuppa mannen ut av senga på natta. Det er minst like slitsomt å gå hjemme med en liten en som å være på jobb. En får jammen meg dele på herligheta!

[Matrosen og Meg:)]

Jeg syns ærlig talt ikke det virker som du er det sterke kjønn i denne situasjonen.

 

Når du finner deg i at mannen din tar så lite hensyn til hva som er best for deg og den lille (en trøtt og sliten mamma er ikke av det beste), så virker det ikke som du står opp for deg selv?

 

Nei det har du helt rett i. Men jeg ville ikke snakke med han, eller ta den diskusjonen mens det lille var våken. Uansett alder, så vil jeg ikke han skal se foreldrene sine irriterte, eller små krangle. så fort den lille var i seng, sa jeg klart i fra og tuppet han bokstavelig talt ut av sofaen. Det er fryktelig dårlig gjort mot meg, og nærmest mangel på respekt. Altså, vi er to om å bli foreldre, og alle kan bli slitne. Men ansvar må deles på. uansett, humør og søvnmangel. Men det var godt å lese, og vite at dere forsto min frustrasjon og godt å blåse ut litt. Nå skal jeg snart finne senga i håp om at denne natten blir bedre enn nettene har vært på en stund.

[Gjest Kira med en av hver]

Hvis den lille våkner i natt gjør du som meg; sparker gubben så hardt i siden at han våkner, forteller at nå gråter ungen og snur deg rundt for å sove videre

 

Krysser fingrene for at du får en god natt søvn!