Ma :(

[Håper-igjen-på#3]

Tilbake her inne jeg da, var på ul i dag, og fosteret sluttet og vokse for to uker siden, og ingen hjerteaktivitet

 

[heha- ny spire i magen-]

Trist å lese:( utrolig kjedelig når slike ting skjer!

 

Håper du holder motet oppe.

 

Stor *trøste* klem!!

[Håper-igjen-på#3]

Takk må si det føles ganske tungt i dag, men det er jo bare å fortsette og prøve...

[håpefull<3]

Fattig trøst, men det blir bedre <3 håper du ikke mister motet, men fortsetter å prøve, det gjør i hvert fall vi og en gang skal det gå har du barn fra før ?

 

Trøsteklem

[chamira]

Gir en støttende trøsteklem og håper du kommer deg back in the sadle så fort du kan:)

[Gjest Østfold-80]

Uff,så trist å lese!! Hopp i det med engang,det har vi gjort. Hadde en ma selv for 3,5uke siden...

[Håper-igjen-på#3]

Takk for trøstende ord

Noen som har en formening om hva som er "best" av utskrapning og piller når det kommer til aborten?

[Rosin i bolla?]

Uff, så leit å høre. Kan dessverre forestille meg hvordan du har det.

 

Når det gjelder hva som er best av utskrapning eller piller, så har jeg bare prøvd piller. Iflg gyn på Ahus var piller best for meg, da han mente det var såpass lite der inne og det var fare for å skrape borti og skade livmorveggen. Det var liksom ikke noe spørsmål om hva de skulle gjøre med meg. Tror kanskje det kommer an på hvor langt man er på vei? I utgangspunktet ville jeg ha utskrapning.

 

Fordelen med pillene, var at jeg kunne gjøre det hjemme sammen med samboeren min og gråte så mye jeg ville uten å føle at jeg skulle ta hensyn til andre.Det var smertefullt, tror det var som rier uten at jeg har født før. Etter at klumpen kom ut i toalettet, forsvant smertene. Jeg blødde veldig lite etterpå, og hadde små smerter som ikke forsvant. Det viste seg å være ca 1 cm med rester, så fikk ny kur to uker etterpå.

 

Jeg tenker at med utskrapning så er alt over når man våkner, men samtidig må man ha narkose og etter det jeg har hørt av andre, så ligger man på en felles sal med forheng, både før og etter inngrepet. Sammen med andre som har vært igjennom en abort (både frivillig og ufrivillig). Mulig det er ulik praksis på sykehusene.

 

Ei jeg kjenner har både tatt utskrapning og piller, og der var det utskrapningen som ikke var vellykket, så det kan gå begge veier. Hun ville valgt piller hvis det skulle skje igjen. Nå som jeg selv også har tatt piller og vet hva jeg går til, vil jeg nok velge det hvis jeg må ta valget igjen.

 

 

 

Uff, dette ble langt. Håper det ikke ble for mye detaljer for deg, men selv søkte jeg erfaringer fra andre når jeg innså hvilken vei det gikk.

 

ønsker deg masse lykke til, og hold motet oppe selv om det er vanskelig:)

[Håper-igjen-på#3]

Takk for godt svar "rosin i bolla", enig med deg, godt å høre fra andre som deler samme erfaring.

Jeg får se hva de anbefaler meg på ahus i morgen, gruer meg, men skal bli godt å få det overstått...

[79kvinne]

Huff, føler virkelig med deg :-( akkurat vært igjennom en medisinsk abort selv. Det er tungt ja.. Bedre lykke neste gsng til oss alle:-)

[Lotta27]

Så trist å lese :( Håper det går bra med deg/dere.

 

Jeg hadde to kurer med cytotec som kun delvis fungerte, for så å skape mye trøbbel,-så for meg endte det med utskrapning..... Anbefaler uten tvil utskrapning, da blir man ferdig med det,og man blør mye mindre i ettertid.

 

Lykke til uansette hva du velger. Sender deg en trøsteklem

[tyr82]

Håper det går bra med deg i dag! Sender deg en stooor klem!

 

Jeg hadde en MA selv og tok piller. Jeg ble anbefalt det siden det ikke avr noe foster der hos meg, og de mente at det var best for kroppen og forårsaker minst "skader" på livmoren siden man vil bli fort gravid igjen. Den dagen jeg trodde de skulle starte kunne de ikke, så jeg måtte vente til dagen etter med en forberedende pille og to dager igjen etter det med selve pillekuren. Jeg valgte å gjøre det på sykehuset så jeg visste at jeg hadde folk i nærheten som kunne noe om de skulle skje noe. Det er jeg veldig glad for, for var en periode det gjorde veldig vondt og da fikk jeg noe utrolig sterke smertestillende som funket. For meg var den dagen mest lang, slitsom og kjedelig. Mye mindre traumatisk enn jeg hadde trodd for min del, sikkert fordi det verste var å oppdage det. Jeg blødde i tre dager etterpå og spottet vel ca en uke til.

 

Jeg fikk en anbefaling fra gynekologen jeg var på tidlig ul hos, og en fra legen på sykehuset ang å vente til mensen var tilbake eller starte å prøve igjen med en gang(eller to uker pga infeksjonsfaren). Så jeg leste masse rundt om alle sine erfaringer, og det er bare å prøve igjen om du er klar for det. Jeg trengte to og en halv uke før jeg følte at det var greit med tanken igjen, så da prøvde vi. EL var litt forsinket for min del så den kom etterpå, men ble ikke noen baby den måneden, jeg antar at kroppen ikke var helt klar likevel for hadde en helt annerledes mens jeg pleier.

 

Så hvor lenge du venter med å prøve er helt opp til deg selv og hvordan du føler det. Sørg, gråt og så blir man ferdig med det! Eller, det er jo med oss, men ikke på samme måte heldigvis

 

Bedre lykke neste gang til alle sammen!