Flere her med 3-åring med lite språk?

[Anonym bruker]

Begynner å bli litt bekymret over språket til gutten min på snart 3år. Han har veldig få ord og virker uinteressert i å lære noe som helst.

Han viser ofte frustrasjon fordi han ikke klarer å ordlegge seg. Jeg forstår ofte hva han vil, for han bruker mye kroppspråk, men barnehagen sliter med å forstå han.

 

Han er ikke interessert i bøker, kan se i dem i 5 minutter max. Hvis jeg prøver å si hva som er på bildet, eller prøver å få han til å si hva det er, blar han bare fort forbi eller legger fra seg boken.

 

Siste året har alle rundt oss sagt at språket kommer, og at vi ikke skal bekymre oss, men ingenting har skjedd. Han har kanskje lært tre-fire nye ord de siste 6 måndene.

 

Har vært i kontakt med ppt, men de har lange ventelister. Så vi får nok ikke noe hjelp derifra med det første.

 

Han hører bra, har vært å tatt hørseltester. Har sjekket det meste egentlig.

 

Hva gjør jeg galt?

[Giss]

Han lyder litt som min gutt (han er 2,5) - men gutten min er veldig glad i å synge så jeg synger mye med ham, og nå på det siste har jeg merket at han synger mer og mer med selv og henger med på teksten - selvom uttalen ikke akkurat er klar og tydelig. Man kan ofte gjenkjenne hvilken sang det er han forsøker å synge.

Favorittene er: Kaptein Sabeltann, Hode-skulder-kne-og-tå, Bæ bæ lille lam, Lille Petter Edderkopp, Ro-ro-ro din båt, Bjørnen sover, Lillebror kan tromme - samt stort sett alle andre sanger med bevegelse til...

Gutten min er egentlig en "mann av få ord". Han er ikke interessert i lange samtaler og er ikke så interessert i bøker så det er ikke så enkelt å jobbe med språket heller da. Jeg forsøker å huske meg selv på å snakke selv da i alle slags situasjoner selvom han ikke svarer noe særlig. F eks hvis vi ser Fantorangen sammen. Da snakker jeg om hvem som har tegnet tegningene og hva de forestiller f eks. Eller jeg setter ord på hva Timmy holder på med. Slike ting. Jeg tenker at man kan jo ikke gi seg. Jeg vet at han skjønner alt jeg sier så jeg er ikke redd for hans forstand eller slikt - men jeg gleder meg til den dagen han selv finner ut at det kan være gøy å fortelle meg ting med ord....

Lykke til med snakkingen!