Andre som har svigermødre som

[Anonym bruker]

kritiserer dere ifht barneoppdragelse og trekker frem hvordan de gjorde det selv (for 30 år siden) når de hadde babyer. Blir så utrolig lei av å høre kontant mas om alt jeg gjør galt. Eks: må bare la babyen grine, han trenger ikke mm på natten lenger. Har sagt til henne at jeg ikke ønsker å gjøre det på denne måten, men hun trekker det stadig frem. Andre ting er at hun syns jeg er for overbeskyttende... Når sant skal sies er jeg litt hønemor, men er klar over det selv og ønsker ikke å bli kritisert for det hele tiden av henne. Hun sier også at han må få smake på fløtekake og is. Jeg svarer at babyer ikke skal ha kumelk før de er 1 år, eller tidligst litt fra 10 mnd. Hun blir så overrasket og sier at ungene hennes fikk da det!! Jeg sier videre at jeg vil heller ikke gi ham søtsaker så tidlig og hun blir like overrasket... Til slutt kjenner jeg at jeg er drittlei av alt maset hennes etter å ha tilbrakt en hel helg med henne og mannen og svarer at ja, men det er jo 100 år siden hennes var så små... Haha. Da blir hun sur og sier det er da ikke så lenge siden... Skulle trodd hun visste litt om dette siden hun har mange barnebarn. Hun setter ham alene i sofaen og går fra (han kan ikke sitte selv enda) så vi har sagt hun ikke skal sette ham opp, men bryr seg døyten om det. Klager over at ikke lar far legger ham om kvelden... og avvenner ham med melk på natten. Sier også han må ligge hele natten i egen seng. Verken jeg eller far ønsker noen av delene... Han har prøvd å legge, men han gråter så mye og sovner ikke så vi mener det lar seg gjøre å vente med dette (er ikke så lenge barna er små så vi opplever det ikke som et problem). Han legger selvsagt om jeg skal noe og baby er veldig trygg på far så de er mye sammen alene ellers. Er bare så ukoselig å komme hjem etter en slik helg både pga dette og fordi svigerfar kritiserer sigermor hele tiden, rakker ned på henne og har en veldig sur og negativ måte å snakke til henne på. Tragikomisk hele greia og nå er jeg helt utslitt.... Kjenner at jeg ikke vil på overnatting hos de med det første nei.... Heldigvis går det bedre når barna blir større og hun har hatt søsknene fra de var relativt små. Men forstår bare ikke hva som er problemet hennes og syns hun kunne holdt meningene om hvor dårlig mor jeg er for seg selv!

[Anonym bruker]

er da ikke bare svigermødre som er slik..

virker for meg som om du ønsker å dra i gang en svigermonster tråd,,,

[Anonym bruker]

Huff, da det har du rett i. Takk for at du satte meg på plass der! Selvsagt trenger det ikke bare være svigermødre som er slik, føler meg bare litt uheldig med min og tenkte meg ikke helt om da jeg skrev innlegget. HI

[☆☆☆]

Nix, min svigermor sier at jeg ikke må la noen fortelle meg hvor ofte babyen skal ha mat, hvor lenge hun skal sove og hvordan jeg skal håndtere gråt, at det er foreldrene som kjenner babyen.

 

Hun elsker å være bestemor og hevder førsterett på alle bleieskift når hun er i nærheten, men gir tilbake babyen når hun gråter.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Svigermor, mor, nabokona over veien eller dama i kassa på rimi Tror nok det spiller liten rolle om det er svigermor eller noen andre som holde på slik, alltid like slitsomt, hjelper ikke å si noe til dem heller. Lettest er å la de si sin mening, og fortsette som dere selv ønsker, og heller bruke tiden til noe annet enn å irritere seg over "bedrevitende" eldre damer som hadde egene spebarn for 30-50 år siden

[Gjest <3Barn&Engler<3]

BTW, min svigermor og mor er IKKE slik, min mor sier bare at vi får si ifra hvordan hva er når ungene skal overnatte, så hun følger opp det vi selv gjør og ønsker. Svigermor mener at det er vi som kjenner ungene best, så der får vi holde kontroll

Derimot har min samboer en tante som er typisk "slik jeg gjorde det er den eneste måten" dame, men når hun er på besøk bare overhører vi hene når hun drar det igang

[Anonym bruker]

Ja, jeg har! Både svigermor (pensjonert barnepleier) og min mor er helt like. Nå fikk jeg nr 3 for noen mnd siden, og jeg er godt voksen. Til tross for at jeg har sagt klart fra at jeg ikke vil ha noen velmenende råd klarer de ikke å la være.

Ikke har de fått passet den lille heller, for de skal fore på med melk, sjokolade og alt annet vi har sagt nei til, og de vet hvorfor de ikke får passe men gir seg ikke.

[miepia30]

Vi er veldig heldige. Svigermor skryter faktisk veldig av barna og av oss som foreldre og mener vi må ha gjort veldig mye rett for å få så blide unger. Nå er ikke alt så rosenrødt men det er hyggelig å få ros.

[miepia30]

Men vi har andre familiemedlemmer som har diverse utdaterte meninger om barneoppdragelse, og da sier jeg bare rett ut at det er mye de gjorde før som man nå har gått bort i fra.

[Knotten & lille persille]

Min bestemor er sånn! Da jeg fikk de to første visste hun alltid best, jeg hadde for lite melk og skjemte ungene bort fordi jeg bærte dem for mye (kolikkbarn begge to). Hun har hatt to barn selv og mente dermed at hun var verdensmester. Nå når jeg har fått nr tre har pipa fått en annen lyd. Virker som om det er fordi jeg har overgått henne i antall....

[Mamman til Loffen ♥]

Samme om det er svigermor, egen mor, tanter eller naboer ja - irriterende er det uansett når noen skal drive og mene ting om hvordan vi tar vare på våre egne barn. Det er selvsagt "verre" jo nærmere personen er og etter hvor mye man er nødt til å forholde seg til vedkommende, men uansett tror jeg det gjelder å forsøke å bry seg minst mulig om det. Det viktigste er at dere selv er sikre på hvordan dere vil gjøre ting, så får andre mene hva de vil.

 

Jeg tenker at når nær familie oppfører seg sånn som du beskriver, så er det gjerne fordi de føler seg litt tilsidesatt, utenfor osv. Din svigermor vil sikkert så gjerne være den som vet og kan, men i stedet opplever hun at det hun trodde hun kunne og visste gjerne ikke holder lenger. Men det er hennes problem - ikke ditt. Prøv så godt du kan ikke å la det gå innpå deg.

 

Når det er sagt - jeg skjønner at det er slitsomt. Husk at det ikke er alt din svigermor eller andre har rett på å vite. Hvis hun synes det er et problem at du ammer om natten og kritiserer deg for det - LYG med god samvittighet! Jeg antar hun ikke er tilstede og kan se det med egne øyne;) Jeg lar være å diskutere med folk jeg vet har en annen oppfatning enn oss, f.eks: ja nettopp - svigermor. Jeg vet at hun mener måten vi gjør en del ting er helt feil, for sånn gjorde aldri hun for "100 år siden", men jeg gidder ikke forklare meg overfor henne. Så da får hun ikke vite alt, synes i grunnen det er like greit for alle parter.

 

Lykke til, håper du finner en måte å leve med svigermonsteret;)

[abella]

Nei, heldigvis ikke. Hverken min mor eller svigermor blander seg opp i hvordan vi gjør ting.

 

Det høres slitsomt ut og jeg tror jeg hadde blitt sprø om noen hadde mast sånn på meg. Hadde antagelig fått såpass nok etterhvert at jeg hadde gitt klart og tydelig uttrykk for hva jeg mente om maset!

[Hannah-]

Mange som blander seg ja, men det verste er når mannen er enig med dem, og de liksom rotter seg sammen (eller det føles sånn da). Er mannen og jeg enige, så bryr jeg meg ikke så mye om hva de sier, for det er jo bare han og jeg som har noe vi skulle ha sagt. Men når han og jeg er uenige og "alle" andre er enige med han og fôrer han med argumenter, så blir det litt vanskelig...

 

Ellers har jeg nettopp merket at min mor rett som det er gjør det motsatte av det jeg sier fordi hun mener jeg tar feil og hun vet bedre. Har bare ikke sett det på den måten før, jeg har nok lettere for å godta det fra henne enn andre. (Så lenge det er småting som ikke er veldig viktige for meg selvfølgelig.) Kanskje fordi jeg vet hun har vært en god mor selv og dermed stoler på hennes dømmekraft.