Vår lille engel:(

[selma07 og engel]

Var gravid i uke 20, og skulle på ordinær ul fredag 13. Januar i år.. Spent! Lillesøster eller lillebror! Og selvfølgelig alle tankene.. Er alt bra der inne? Hadde vært på tre ul tidligere pga en Ma forrige svangerskap... Det var ei lita søster:( ei veldig syk lita søster:( duoens, fatal hjertefeil, antydninger til svulster i hodet, forstørret nyrebekken:( ikke forenelig med liv sa dem... Vår verden raste... Storesøster på fem gråt, vi gråt:( hva gjør vi? Skal hun dø selv? Eller skal vi avslutte svangerskapet? For et grusomt valg:( 25. Januar i svangerskapsuke 21 kom lille Rose stille til verden:( vakker 25 cm og 300 g. Storesøster sa; mamma hun er så fin! Hun kan ikke hete sigrid, hun må hete Rose:) så hun heter Rose, og er vår lille datter og lillesøster som er en engel:( vi la henne i kista over to mnd etter fødselen. Grå, liten, men vår lille etterlengtede skatt:( begravelse i minnelund 25. April, tre mnd ette fødselen:( smerte..,

 

Nå venter jeg bare på at juni skal komme å gå... Nok en termindato uten baby:(

 

Elsker deg lille Rose❤

Klem fra mamman din

[selma07 og engel]

Downs, skulle det stå

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Uff Føler sånn med deg! <3

 

Det finnes ikke godt hverken når termindatoen kommer, fødselsdatoen dems eller dagen de ble begravet.

Eneste trøst jeg kan gi deg er at det blir en smule lettere for hvert år <3 Etter lang nok tid (den tiden dere trenger) vil dere se det som fint å markere bursdager, dere vil kunne minnes opplevelser iløpet av svangerskapet som der finner fine og minneverdig.

Et råd fra min side (om dere ikke alerede har det) er å lage minnebok, en bok om svangerskapet, fødselen og begravelsen. Det er beintøft å lage det, og den første tiden man ser i den føler man det river nok en gang i hjertet. Men her merkes det at det blir noe bedre for hver gang, og lillebroren til våre engler blir kjent med sine søsken, enda de ikke er med oss, så er de fullverdige medlem av familien.

 

Sender deg og din familie en stor klem <3 Det finnes ikke værre enn å overleve egene barn, og det å vite man har et eller flere barn for lite er nok en evig sorg og savn <3