Kjærlighetslivet..

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå.. Jeg har tatt opp med samboeren opp til flere ganger de siste ukene at jeg savner at han snakker med meg, gir meg komplimenter og litt kos, men ingenting skjer.. Jeg synes egentlig ikke at jeg burde si dette til han heller, fordi det er jo litt teit å be om det, når man er kjærester synes jeg nesten at sånne ting er en selvfølge, men jeg følte meg så ubetydelig i hans øyne og var så sur og deppa for det at jeg tilslutt måtte si noe, men han gjør fortsatt ingenting med det..

Jeg prøver å finne på ting der vi kan være litt sosiale med hverandre, får han med på turgåing iblant, men prøver jeg å prate da, får jeg ikke så veldig mye prat tilbake. Jeg har prøvd å spørre om det er noe jeg gjør feil eller noe han er irritert på meg for, men han sier det ikke er noe. Jeg prøver også å gjøre småting for han som jeg vet han setter pris på, men han legger liksom ikke merke til at jeg gjør dem en gang, så jeg føler at det blir litt bortkastet etterhvert.. De gangene han prater med meg er det som regel for å spøke med vekta mi, eller et eller annet "dumt" om meg, jeg tåler en spøk jeg, men det er litt artigere med en sånn spøk hvis han iblant kunne si noen fine ting om meg også! Og klemmer å kyss må jeg gå å få selv hvis jeg vil ha de, de kommer aldri fra han.. Nå klager jeg voldsomt mye her, det er mange ting han gjør som er fine også, men det har vært litt lite av det den siste tiden. Jeg har prøvd å ta det opp å fortelle hvordan jeg har det, men det nytter liksom ikke, det virker ikke som han skjønner det eller bryr seg uansett om jeg sier det på en fin måte eller sier det rett ut, og da er det så vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, er dette noe som er vanlig mot slutten av graviditeten? Kan det være at han er lei av å se meg gravid eller at han er lei av alt rundt graviditeten? Noen med lignende erfaringer som kan gi meg noen råd?

[Anonym bruker]

noen menn vet ikke helt hvordan de skal takle det å skulle bli foreldre, kan vær at alvoret har gått opp for han og at han tenker mye. kan også være derfor han spøker med vekta di og tuller det bort. kan og vær at fordi du er gravid så legger du mer i det som blir gjort og sagt eller ikke sagt og ikke gjort. hva sier han når du tar det opp med han? er det noe som får deg til å tro han er mindre glad i deg eller ikke gleder seg til barnet kommer? hvis ikke ville jeg ikke bekymret meg, menn har også perioder hvor de er trøtte og slitne, og noen velger da å trekke seg litt tilbake i stedet for å prate om det. se hvordan det går etterhvert du, og fortsett å gjør litt småting som viser at du bryr deg om han så går det nok bra tenker jeg. lykke til

 

Hilsen en som er en verdensmester i å "overtenke" alt

[Anonym bruker]

noen menn vet ikke helt hvordan de skal takle det å skulle bli foreldre, kan vær at alvoret har gått opp for han og at han tenker mye. kan også være derfor han spøker med vekta di og tuller det bort. kan og vær at fordi du er gravid så legger du mer i det som blir gjort og sagt eller ikke sagt og ikke gjort. hva sier han når du tar det opp med han? er det noe som får deg til å tro han er mindre glad i deg eller ikke gleder seg til barnet kommer? hvis ikke ville jeg ikke bekymret meg, menn har også perioder hvor de er trøtte og slitne, og noen velger da å trekke seg litt tilbake i stedet for å prate om det. se hvordan det går etterhvert du, og fortsett å gjør litt småting som viser at du bryr deg om han så går det nok bra tenker jeg. lykke til

 

Hilsen en som er en verdensmester i å "overtenke" alt

 

Jeg tror ikke han liker meg så godt lenger, det virker ikke som det har så mye med det kommende barnet å gjøre egentlig, men jeg vet jo ikke for det er umulig å snakke med han.. Når jeg har tatt det opp sier han egentlig ingenting, annet "ok" og "javel". Jeg skulle bare veldig ønske at jeg bare kunne få en bitteliten bekreftelse på at jeg kanskje betydde litt for han fortsatt, men jeg gjør kanskje ikke det, så da er det jo ingen bekreftelse å få heller.. Skulle i det minste ønske at han kunne si hva han følte, bare så jeg visste det..

 

Men tusen takk for svar uansett! Setter veldig pris på det

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg kunne gi deg noen råd...Kjenner situasjonen så altfor godt.

Men dessverre, mitt/vårt kjærlighetsliv forduftet i vår første gravidtet for 5 år siden... Noe som har resultert i at dette nye barnet ikke akkurat ble laget gjennom morro sengeaktiviteter kan man si.

Men nå er vi blitt et tydelig spesielt tilfelle. Og jeg ønsker ikke og håper ikke at det går den veien med dere.

Som regel så ordner det seg når barnet er ute og hormonene roer seg.