Hvordan har deres graviditet vært hittil?

[Anonym bruker]

Nå begynner vi jo å nærme oss slutten her. Siste trimester.

Er selv i uke 34.

Synes denne graviditeten har gått kjempefort, og uten noen spesielle plager. Trodde vel nesten ikke jeg var gravid før jeg fikk høre hjerteslagene og se babyen på ul. Selv om jeg tidlig i graviditeten var sengeliggende et par uker for kroppen var utslitt, måtte ha hjelp til å gå på do ol. Men Var liksom ikke overbevist at det var gravid for det:)

I uke 25 fikk jeg en bitteliten kul på magen, endelig! nå i uke 34, ser folk fortsatt ikke at jeg er gravid hvis jeg ikke har på meg den trangeste toppen. Er slank ellers også. Klager ikke på liten mage, men koselig å ha litt da:)

Hatt litt halsbrann og vondt i bekkenet så orker ikke den største aktiviteten lenger. Synes jeg har vært heldig! Men til gjengjeld har jeg hatt svangerskapsdepresjon fra starten av. Og for de som har det vet det er tungt.

 

Sist så var jeg kvalm fra før jeg visste jeg var gravid, kastet opp til hun var kommet til verden. Orket ikke mat, lukter, osv... Halsbrann. Hadde liten mage da også.

 

Når jeg sammenligner så tenker jeg at jeg heller ville hatt første graviditet om igjen, selv om jeg har sluppet unna med plager denne gang, ville jeg heller kastet opp 9 mnd enn å hatt sv.dep. Det er igrunn verre...

 

Må legge til at for de som ikke har hatt store fysiske plager i svangerskapet og mener de som har det bare syter og er svake, vet ikke hva de snakker om før de har opplevd det selv. Nå har jeg opplevd begge deler. Og jeg kan ikke ha forestilt meg hva plager i svangerskapet er hadde jeg ikke opplevd det før selv:)

 

Ble litt langt dette, hva med dere:)

[Kaktus_86]

Det var et godt spørsmål du

 

1 trimester: alt var så spennende og nytt, følte at tiden sneglet seg mot 12 uker. Slapp unna de fleste plagene, men måtte spise konstant for å ikke bli kvalm, og var veldig kveldstrøtt.

 

2 trimester: Fløy avgårde, hadde så mye å gjøre med skole, praksis og samlinger at denne tiden ble *poff* borte. Var stort sett i grei form, og dette var et koselig trimester. Bekkenet ble værre og værre utover denne tiden da, så ble sykemelding etter hvert.

 

3 trimester: Har psykisk sett vært ganske tungt. Ukene har gått fort, men har hatt mye plager med vondt i rygg, bekken, kynnere, og samtidig stresset mye ift eksamen. Resulterer i lite energi og veldig ustabilt humør (gråter mye). Men det har også vært utrolig koselig å forberede alt til den lille skal komme Innkjøp, vasking av klær, lese om fødsel og barseltid osv.

 

Alt i alt synes jeg det har vært et greit svangerskap. Er nå 36 uker og gleder meg vanvittig til å møte den lille <3

[Frenzia]

Var kvalm, sulten, sliten og deprimert både 1. og 2. trimester. Fikk bekkenplager og store hudproblemer og annet "festlig" i 2. trimester. Men nå er jeg ca i uke 34, og har aldri hatt det bedre. Jeg er trøtt som en dupp, og bekkenet må jeg ta hensyn til, men du salige tid så fint det er å være gravid akkurat nå.

 

Magen strutter rett ut, fosteret sparker, eldstejenta mi er blid og glad og nysgjerrig, mannen min virker, jobben tar hensyn, og slik kan jeg gjerne ha det i mange uker til. Men jeg kjenner at kroppen min gjør seg klar, og tviler på at jeg går tiden ut.