Er det vanlig å ikke feire bursdagen til et stort barn pga dårlig råd?

[Anonym bruker]

Vet om noen som lot være å feire pga at personen var blakk.

Man har da visst om denne dagen i et år og har kunnet spare og planlegge litt, så unngår man at barnet blir lei seg og føler seg annerledes enn andre barn.Veldig trist synes jeg.. Alternativet er jo å spørre om noen vil hjelpe til eller å låne penger av noen.

[Koala *g07*]

Det er lett, tenker jeg, å si at det bare er å spare og legge av. Det er veldig lett å tenke at man skal gjøre det, noe helt annet å gjøre det.

Trist uansett er det å ikke har mulighet for å feire.

Er enig i at det kunne vært mulig å spurt om hjelp. Som regel har man ingredienser til å bake en eller annen kake hjemme. Mulig de ikke føler de når opp til alt av annen feiring. Jeg personlig synes det er et temmelig stort press på hvordan en bursdag skal være.

[Anonym bruker]

Har man ikke råd , så har man ikke råd. Kan være mange grunner til det.

Regner med at foreldrene har forklart situasjonen .

Syns at for andre å bry seg om den økonomiske situasjonen til andre er for drøyt

 

Da får man feire når man har råd

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Det har jeg ikke hørt at er vanlig nei. Det er bare veldig trist! Med mindre barnet har flyttet hjemmefra og er voksen.

[2 hjertegull :)]

Det er vel vanlig å ikke bruker penger man ikke har. Joda man kan spare, men kanskje går det ikke å spare, kanskje lever man fra hånd til munn hver mnd. Er på etterskudd hver mnd. Da er det ikke mye å spare på gitt...

 

Jeg legger meg ikke oppi om folk feirer eller ikke og evnt hvorfor. Hvis det er et stort barn, så har sikkert denne forelderen snakket med barnet, og kanskje har de en egen avtale. Synes det blir litt for dumt å spekulere i egentlig

[Anonym bruker]

Veldig trist for barnet! Det koster ikke allverden å arrangere en bursdag, kjøp billige pølser, saft og en langpanne med sjokoladekake.

Hørtes mer ut som dårlig prioritering..

[It's all about me]

En langpannekake, saft og noen ballonger koster ikke all verden.

Det er mye jeg hadde droppet før bursdagen til ungene.

Samme hvor mye en feirer de andre året, er det det året en droppet det som blir husket best.

[Gjest Miryks]

Vi har lite penger, men bursdagsfeiring skulle lillemann få, uansett!

Fant oppskrift på langpannesjokoladekake på nett uten egg, fikk kjøpt en fin gave som han elsket, besøk fra besteforeldre og onkler.

Om han ikke hadde fått feiring på dagen sin, ville jeg hatt verdens dårligste samvittighet, og feira overdrevent mye når vi hadde fått sjansen.

 

Sånn er jeg, altså...

[Anonym bruker]

Sikker på at det er økonomi som er problemet da? At det ikke ligger noe annet bak? Enten det er at det ikke er ønske om å feire så økonomien er et skalkeskjul, eller forventninger til bursdagsbarnet?

 

Det koster veldig veldig lite å bake 1 kake og kanskje kjøpe en boks vaniljeis, og kjøpe 2 halvlitere med brus (og kaffe/te til evt voksenbursdag) til en mindre bursdag. Vil anslå at det hadde kostet meg rundt 100 kr å stelle i stand hvis jeg hadde kjøpt rimeligste sort av det meste (jeg baker kun toro-produkter...) Hvis man ikke har råd til det så klarer jeg ikke å se at man har råd til mat på bordet ellers heller og da er det noe alvorlig galt hjemme.

 

Eller kan forklaringen være at dette større barnet (som feks er 14 år) har store forventninger til bursdagen, og vil ikke feire med mindre de kan ha 1 stor voksen bursdag med mange ulike kaker osv, for å så senere ha en ungdomsbursdag/barnebursdag med 20 gjester og servering av div koltbord/tapasmat, snop, div kaker, div pynt ute og inne, tema for festen, kostbare aktiviteter de kanskje skal på (f.eks en tur på gocartbanen/bowling) osv. DA skjønner jeg at det blir for dyrt for noen som har dårlig råd i utgangspunktet.

[Anonym bruker]

I fjor måtte jeg med veldig tungt hjerte droppe feiring av bursdagen til jenta mi. Hun var heldigvis bare 3 år, men det er noe av det verste jeg noensinne har måttet gjøre.

 

Av ulike grunner, som jeg ikke ønsker å gå videre inn på så kom jeg i en stor økonomisk knipe og da sparepengene mine var brukt opp så var det slik at jeg måtte velge mellom å kjøpe nye ytterklær til henne eller å arrangere bursdag.

Kall det gjerne dårlig prioritering, men jeg valgte å kjøpe nye ytterklær til henne.

 

Noen ganger så kommer man i kniper. Det trenger verken å være "Lukusfelle-typen" eller at man røyker eller drikker bort det man har. Det kan være andre årsaker og det er ikke så lett når man må velge mellom melk og brød eller å spare. Klart at man må velge melk, brød, varme klær og tak over hodet. Det må alltid komme først når man har det trangt. Og da kommer sparing, og dessverre bursdag i andre rekke, uansett hvor trist det er

 

For oss var det heldigvis kun midlertidig og vi har det bra nå. Og jeg skal si at jeg lærte ganske mye av å være "fattig": Det er lett å si at man skal spare, at andre prioriterer dårlig og at det bare er å låne penger, men det er verre når man selv får kjenne på kroppen at man har faktisk ikke noe å spare av, man kan ikke prioritere bedre og man kan ikke låne penger når man ikke har noe å betale tilbake med.

 

Alle burde oppleve det å være fattig for en stund. Kanskje man da vil innse at det er ikke så lett som enkelte vil ha det til.

[Ville Vilde]

Det er klart at det går an å ordne billig bursdag, men hvis de andre barna i klassa eller i vennegjengen har bursdag på McDonalds eller Lekeland så er standarden mye høyere enn pølser og is hjemme.

Da forstår jeg godt at noen heller lar være å feire bursdagen.

 

Kanskje ønsket bursdagsbarnet seg en gave som var så dyr at han fikk valget mellom gaven og selskapet?

 

Men for alt du vet HI, så har de kanskje feiret dagen likevel, men ikke invitert halve nabolaget og skolen. Jeg feiret mange bursdager bare med familien, og har ikke stusset noe på det.

 

Det ligger nok mer bak enn det HI vet.....

[Gjest Miryks]

I fjor måtte jeg med veldig tungt hjerte droppe feiring av bursdagen til jenta mi. Hun var heldigvis bare 3 år, men det er noe av det verste jeg noensinne har måttet gjøre.

 

Av ulike grunner, som jeg ikke ønsker å gå videre inn på så kom jeg i en stor økonomisk knipe og da sparepengene mine var brukt opp så var det slik at jeg måtte velge mellom å kjøpe nye ytterklær til henne eller å arrangere bursdag.

Kall det gjerne dårlig prioritering, men jeg valgte å kjøpe nye ytterklær til henne.

 

Noen ganger så kommer man i kniper. Det trenger verken å være "Lukusfelle-typen" eller at man røyker eller drikker bort det man har. Det kan være andre årsaker og det er ikke så lett når man må velge mellom melk og brød eller å spare. Klart at man må velge melk, brød, varme klær og tak over hodet. Det må alltid komme først når man har det trangt. Og da kommer sparing, og dessverre bursdag i andre rekke, uansett hvor trist det er

 

For oss var det heldigvis kun midlertidig og vi har det bra nå. Og jeg skal si at jeg lærte ganske mye av å være "fattig": Det er lett å si at man skal spare, at andre prioriterer dårlig og at det bare er å låne penger, men det er verre når man selv får kjenne på kroppen at man har faktisk ikke noe å spare av, man kan ikke prioritere bedre og man kan ikke låne penger når man ikke har noe å betale tilbake med.

 

Alle burde oppleve det å være fattig for en stund. Kanskje man da vil innse at det er ikke så lett som enkelte vil ha det til.

 

Sign!

 

Forresten trist at det ikke ble feiring, men jeg synes ikke det var dårlig prioritering. Kunne jo kalt ytterklærne for bursdagsgave fra dere?

[Gjest Antarctica]

Vet om noen som lot være å feire pga at personen var blakk.

Man har da visst om denne dagen i et år og har kunnet spare og planlegge litt, så unngår man at barnet blir lei seg og føler seg annerledes enn andre barn.Veldig trist synes jeg.. Alternativet er jo å spørre om noen vil hjelpe til eller å låne penger av noen.

 

Syns det er litt dårlig gjort å klage seg blakk og droppe hele feiringa. En bløtkake koster under 50 kroner å bake; den består av 4 egg, 2 dl fløte, 1 dl sukker, 2 dl hvetemel og ei spisekje olje til smøring. Kanskje en banan og et par skjeer syltetøy til fyllet.

Man trenger ikke be 25 gjester, kanskje holder det med familien og en bestevenn.

 

å stå opp tidlig, vekke bursdagsbarnet med en sang og servere frokosten på sengekanten er gratis (regner md de hadde råd til en brødskive til frokost?). Sånt er også en del av feiringa. å blåse opp ballonger, pynte huset og la jubilanten velge hva som skal være middag er også en måte å feire på. De nye ytterklærne kan pakkes inn i gavepapir og åpnes på dagen.

(eller en annen fornuftig gave)

 

Jeg har hatt dårlig råd før, og har god råd nå, så jeg er prega av en sparsommelig livsholdning. Dyre gaver blir det sjelden selv om jeg "kan" gi det, og kaker, mat og festutstyr lager vi sjøl. Vi ber hele klassen når vi kan, og bare mormor og onkel hvis vi ikke kan. Det kan være koselig likevel.