Kalde føtter..

[førskolelæreren]

Ettersom magen vokser blir jeg mer og mer klar over at det faktisk bor en liten kropp i magen min.

Og om ikke lenge skal den komme ut og være en del av familien.

Jeg gleder meg! Men.. Så blir jeg plutselig ganske bekymret.

Første baby og ett heeeelt nytt liv.

Klarer vi dette? Våken netter, bleiskift, mageproblemer, feber, osv osv..

Ja, noen tenker sikkert at akkurat det skulle vi ha tenkt på før vi bestemte oss. Men jeg har egentlig ikke vært bekymret, har elsket barn siden jeg var liten. Har jobbet i barnehage lenge, og vet hva det innebærer-(tror jeg). .

 

Jeg synes bare tanken på en nyfødt baby her i hus er litt skummel.

Og dette er ett lite menneske som er 100% avhengig av oss, uansett når og hvor.. Gurii malla.. :S

[Ifadrops]

Heeeeeelt enig! Jeg har jobbet mange år i barnehage jeg også, så jeg vet at jeg er flink med barn å sånn. Men nå har vi jo ikke ansvaret for barna i barnehagen om nettene. er min første også, og jeg er nervøøøøs Men jeg tenker at alt ordner seg, og at vi vokser inn i rollen hurra for oss mammaer!

[Celcius73]

Jeg skjønner deg godt!

 

Vi ble virkelig tatt på senga da guttungen ble født Han krevde meg 110% fra den dagen vi kom hjem. Som nybakt uerfaren mamma så gjør du så best du kan. Det er mye nytt å sette seg inn, tolke gråt, skifte bleier i ett støtt, å gå på do når ungen din ligger og skriker eller du prøver å ta en dusj, ikke lett å få til når du er alene.

 

Nå er jo barn forskjellige, foreldre også, så det trenger jo ikke å bli slik jeg beskriver. Vår sønn ville helst ligge ved puppen eller på meg døgnet rundt. La jeg han vekk for å sove, så våknet han etter 5 minutter...

 

Den første tiden er veldig krevende, og det er ett stort og ufattelig ansvar til å begynne med, men så blir du kjent med den lille, rutiner går seg til og du får mange fantastiske øyeblikk sammen med babyen din.

 

Det kommer til å gå bra

[VinterSol+2]

Det er noe HELT annet å bli mor selv, enn å jobbe med barn. trust me!

 

Det fantastiske er at det blir helt annerledes på en helt overnaturlig naturlig måte.. altså.. du orker ting med din egen unge, som du aldri hadde orket med andre. du finner reservekrefter i det, og en kjærlighet du ikke ante du var i stand til å mobilisere.

 

Livet BLIR annerledes. Men vet du hva den største forskjellen er? Den er at DU blir annerledes. Fordi hele livsfokuset ditt flyttes, ut fra din egen kropp, og mot dette lille menneske som skal kalle deg mamma.

 

Det er litt skummelt, men det er en grunn til at enkelte av oss gjør det igjen og igjen. Det er rett og slett det største i verden. Som om noen åpner en luke og viser meg en sentral del av det store bildet.

 

Jeg syns ikke babystellet og nattevåk og den biten der har vært såå stressende og slitsomt egentlig. Jada, du lever langsomt en periode av mangel på søvn eller fordi du er sliten. Men den største overgangen for meg da eldste ble født, var dette med fokusbytte. Jeg følte ikke en umiddelbar morslykke i det hun var ute, vi trengte et par uker på å bli kjent, hun og jeg. Og så smalt det inn. Kjærligheten. Lykken.

 

Jeg føler det ofte fremdeles som at hun er en del av meg. Selvom hun har blitt et selvstendig, langt tynt rekel av en femåring som klarer det aller meste selv, og krangler i mot og har egne meninger om det meste. Og det gjør meg så stolt. Så glad. Så lykkelig. Så priveligert jeg er, som får lov å være mammaen hennes, som får lov å følge henne på veien gjennom livet! Som kan være hennes trygge havn, når verden går i mot, og den som dytter litt når hun ikke tør ta spranget.

 

Det er ikke en ting man skal ta lett på, morsrollen. Men det aller meste faller naturlig, og instinktene dine vil fortelle deg hva som er riktig i de fleste tilfeller.

 

Du har med et lite menneske å gjøre, et menneske du har forpliktet deg til på livstid. Men det er ikke en lenke, det er... rett og slett en herlig mulighet. et springbrett.

 

Livet blir ikke det samme. Det blir mye mer!

[Anonym bruker]

Er nok en ganske naturlig følelse, får man tro? Og som alt annet, så tror jeg man vokser seg inn i rollen!

 

Jeg feks. kan ikke se for meg selv som mamma til en 5 åring, men når barnet har blitt fem, så er det nok helt naturlig at man er mamma til en 5 åring..

 

Tror det skal gå bra for oss alle jeg! Lykke til!

[førskolelæreren]

Deilig å lese de positive innleggene deres :)

 

Jeg kjenner en liten uro inni meg, men så tenker jeg det er jo enda lenge til babyen kommer. Men det går igrunnen veldig fort, nå er jeg 5 måneder, og om 4 måneder ligger det ett lite mennesk ved siden av oss.. Jeg håper bare jeg klarer dette bra. Det kan godt hende at jeg er litt engstelig fordi jeg tror jeg vet hvor mye ansvar det er å ha barn-selv om jeg ikke har mine egne..

[VinterSol+2]

Det er helt naturlig å være nervøs.

 

Du SKAL være litt nervøs, det er bare sunt!

 

[førskolelæreren]

Litt nervøs og litt redd. Blanda følelser..

Men det som kanskje er det værste er min bedre halvdel. Han tar alt med ro, og når jeg forteller om disse bekymringene sier han bare at det ordner seg. Ikke noe mer å tenke på liksom?

 

Menn og kvinner kommer virkelig fra 2 HELT forskjellige planeter..

[VinterSol+2]

Hehehehe, ja, sånn er min og. Og egentlig er det veldig bra å ha en motvekt!

[førskolelæreren]

Helt enig Vintersol+2!!

 

Det skal nok gå bra. Først vil jeg bare få den fødselen overstått, har hørt såå mange skrekk historier!!

[VinterSol+2]

Neida, fødsel er en flott opplevelse!

 

Har du vært innom humortråden min?

 

Altså, jeg har født tre ganger til nå, og eg tar LETT en ekstra fødsel fremfor et svangerskap, altså!

 

Du vet når du slår lilletåa inn i kanten på et bord?

-den smerten er mye verre enn fødselssmertene.

 

Forskjellen ligger i at fødselssmertene sitter i et område av kroppen, og at du har pause mellom riene. Når du slår tåa, så får du en sånn intens smerte som fyer som et lyn gjennom hele kroppen, fødsel er ikke sånn.

 

Kanskje du skal lese boken føda utan redsla? Jg har ikke lest den selv, men har hørt mange anbefaler den varmt!

 

Anbefaler også programmet jordmødrene som gikk på nrk for en stund siden. Vakkert!

[nurkisimaven]

Redd for krybbedød jeg.... kommer nok til å sjekke at han puster...

[nurkisimaven]

Redd for krybbedød jeg.... kommer nok til å sjekke at han puster...

[Gjest -ia-]

Det er noe HELT annet å bli mor selv, enn å jobbe med barn. trust me!

 

Det fantastiske er at det blir helt annerledes på en helt overnaturlig naturlig måte.. altså.. du orker ting med din egen unge, som du aldri hadde orket med andre. du finner reservekrefter i det, og en kjærlighet du ikke ante du var i stand til å mobilisere.

 

Livet BLIR annerledes. Men vet du hva den største forskjellen er? Den er at DU blir annerledes. Fordi hele livsfokuset ditt flyttes, ut fra din egen kropp, og mot dette lille menneske som skal kalle deg mamma.

 

Det er litt skummelt, men det er en grunn til at enkelte av oss gjør det igjen og igjen. Det er rett og slett det største i verden. Som om noen åpner en luke og viser meg en sentral del av det store bildet.

 

Jeg syns ikke babystellet og nattevåk og den biten der har vært såå stressende og slitsomt egentlig. Jada, du lever langsomt en periode av mangel på søvn eller fordi du er sliten. Men den største overgangen for meg da eldste ble født, var dette med fokusbytte. Jeg følte ikke en umiddelbar morslykke i det hun var ute, vi trengte et par uker på å bli kjent, hun og jeg. Og så smalt det inn. Kjærligheten. Lykken.

 

Jeg føler det ofte fremdeles som at hun er en del av meg. Selvom hun har blitt et selvstendig, langt tynt rekel av en femåring som klarer det aller meste selv, og krangler i mot og har egne meninger om det meste. Og det gjør meg så stolt. Så glad. Så lykkelig. Så priveligert jeg er, som får lov å være mammaen hennes, som får lov å følge henne på veien gjennom livet! Som kan være hennes trygge havn, når verden går i mot, og den som dytter litt når hun ikke tør ta spranget.

 

Det er ikke en ting man skal ta lett på, morsrollen. Men det aller meste faller naturlig, og instinktene dine vil fortelle deg hva som er riktig i de fleste tilfeller.

 

Du har med et lite menneske å gjøre, et menneske du har forpliktet deg til på livstid. Men det er ikke en lenke, det er... rett og slett en herlig mulighet. et springbrett.

 

Livet blir ikke det samme. Det blir mye mer!

 

Så fint skrevet... Får helt tårer i øynene her. Gleder meg....

[førskolelæreren]

Fint med positive fødselsopplevelser

Jeg håper fødselen blir en fin opplevelse for oss også, det er jo igrunnen noe av det mest fantastiske en kan oppleve.

Men jeg er dårlig til å mestre smerte, idag kutta jeg meg litt på tommelen-og gjett om det var vondt!!

 

Gurri malla hvordan skal det gå med meg under fødselen:D (Stakkars mannen min)