Sukk, er så lei av å miste....

[Anonym bruker]

2. SA på 2mnd i dag.. Vet mange har mistet flere enn meg, men det er så trist! Får nesten lyst til å gi opp, men skal jo ikke det.. Har jo tydeligvis blitt lett gravid da, et lyspunkt. Bare et lite sukk fra meg på denne strålende dagen, alle andre går tilsynelatende lykkelige rundt...

[håpefull<3]

tro meg, langt fra alle her inne går lykkelig rundt. mistet i uke 31, jeg kom meg videre og det vil du også gjøre. å miste i uke 10 som jeg gjorde nå.nettopp er en filleting i forhold, misforstå meg rett. lykke til neste gang

[Anonym bruker]

tro meg, langt fra alle her inne går lykkelig rundt. mistet i uke 31, jeg kom meg videre og det vil du også gjøre. å miste i uke 10 som jeg gjorde nå.nettopp er en filleting i forhold, misforstå meg rett. lykke til neste gang

 

 

Hvordan kan du si det er en filleting å miste i uke 10 mot for å miste senere?? Mener du at barnet er "mer ønsket" når man er lenger på vei? Man er likefullt gravid og barnet er like elsket, samme hvor mange uker man er på vei....når man er rundt uke 10 så er den største abortrisikoen over og man har som regel begynt å senke skuldrene. Jeg skjønner at de som mister sent kanskje har blitt bedre "kjent" med babyen i magen, kjent spark og bevelgelse, søvnmønster etc, Men jeg skjønner meg ikke på de som prøver å bagatellisere det å miste tidlig?

 

Hva vet andre om hvor kjørt den lille i magen er ønsket? Hvor lenge man har prøvd? Hvilke utfordringer som kan ligge bak? Hva disse har vært gjennom tidligere? etc.

 

Man kan ikke sammenligne sorgen over å miste noe så kjært, samme hvor langt man er på vei. Sorg er individuelt.

[håpefull<3]

misforstå meg rett skrev jeg, har da aldri sagt at barnet er mer ønsker senere i svangerskapet, så bare ro deg ned noen hakk. jeg har selv opplevd begge deler, og andre som har opplevd det samme som meg har vært enige i at dersom noe skal skje, så er det best at det skjer tidlig. snakker ikke om noen som har mistet tidlig flere ganger, jeg skjønner at det ee grusomt for dem også. men for meg var det en filleting å miste i uke 10 ja! har ikke sagt at dette gjelder deg.

[Stolt mamma og englemamma]

Så trist at du skulle oppleve dette 2 ganger på rad.. Håper lykken er med deg neste gang<3

Men som håpefull sier, ikke alle går lykkelige rundt.. Eg mistet nettop jenta mi i uke 27.. Sitter på nettet og leter etter den perfekte gravstein, samtidig som eg er her inne og leser, da mitt største ønske er å bli gravid igjen..

Skjønner hva Håpfull mener.. Det er nok grusomt å skulle miste tidligt også.. Men da er det som regel noe galt med fosteret og kroppen støter det i fra seg.. Barn som dør mye senere i svangeskapet er ofte helt friske.. Da den mest vanlige årsaken er morkakesvikt.. Så skulle det skje, så er det best at det skjer før man er kommet så langt at man må føde et velskapt barn..

 

Men Sånne komentarer passer seg gjerne ikke her inne.. da det er snakk om to forskjellige ting.. Abort er en fæl ting det og

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for å sette det litt i perspektiv.. Vet jo at mange har opplevd verre ting altså, helt enig i at skal man først miste er det best å gjøre det tidlig. Sånn sett har jeg altså vært heldig.. Det er bare av og til en veldig liten trøst å vite at andre har det verre og man gir litt opp. Har sånne dager av og til, som de fleste antar jeg.. Blir nok bedre i morgen! Satser på at alle gode ting er tre :-)

Og huff, føler virkelig med dere, håpefull og stolt mamma!

[håpefull<3]

tro meg, jeg føler med deg også og skjønner at du har det tungt<3 mamma hadde en SA mellom storebror og meg, og sa at dersom det ikke hadde skjedd så hadde hun ikke hatt meg tenker at når vi endelig får en baby så klarer jeg å tenke at alt som skjedde var ment to be masse lykke til, alle gode ting er 3

[Gjest Østfold-80]

Jeg mistet også en gang sent og nå nettopp en gang tidlig(10 uker).

Det er jo helt forferdelig,men vi har bare hoppa på og driver å prøver igjen. Det var det beste for meg nå,ellers hadde jeg gitt opp hele greia trur jeg.

Masse lykke til dere alle sammen!