Høyskole og universitet er vel akkurat det samme?

[Anonym bruker]

Det virker som folk skiller mellom disse to, og det er jo forskjell på størrelsen da, det finnes ikke så mange universiteter i Norge og det er kanskje krav som må oppfylles på et universitet. Høres jo litt finere ut med universitet. MEN, studiepoengene man tar er vel akkurat de samme? Bacheloren man har fra et universitet eller en høyskole er vel den samme, den har samme verdi uansett?

[Edelweis]

Ja, jeg skulle vel mene det.

[Iselilja]

Forskjellen på universitet og høyskole er vel først og fremst at det på universitet foregår forskning og at man der har mulighet til å ta en doktorgrad.

[Anonym bruker]

Forskjellen på universitet og høyskole er vel først og fremst at det på universitet foregår forskning og at man der har mulighet til å ta en doktorgrad.

 

Det er doktorgradsprogrammer ved mange høgskoler.

[Anonym bruker]

Ja, det er det samme. Jeg tok bachelor ved en liten øgskole og fortsatte med master ved NTNU.

 

Det foregår forresten forskning også ved høgskoler.

[Anonym bruker]

Det er ganske stor forskjell. Universiteter har ikke klasser, og krever mer selvstudium og at du selv tar ansvar for å danne kollokvie. De er også langt strengere på kildebruk, vektlegger mer drøftning av forskningsresultater og empiri, og de er strengere med karakterene. Jeg har gått på begge deler, og både jeg og en kamerat er enige om at vi vil påstå at en prestasjon som gir B på et universitetet, ville gitt A på høgskole.

[Anonym bruker]

Ok, takk for svar. Virker liksom som en del tror universitet er så mye bedre enn høyskole. Går tilfeldigvis på universitet jeg da, syns bare det er litt rart.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ganske stor forskjell. Universiteter har ikke klasser, og krever mer selvstudium og at du selv tar ansvar for å danne kollokvie. De er også langt strengere på kildebruk, vektlegger mer drøftning av forskningsresultater og empiri, og de er strengere med karakterene. Jeg har gått på begge deler, og både jeg og en kamerat er enige om at vi vil påstå at en prestasjon som gir B på et universitetet, ville gitt A på høgskole.

 

Dette mener jeg er helt feil. Jeg gikk ikke i "klasser" på høgskolen, det var forelesningsgrupper som på universitetet. De som ville danne kollokvie, måtte ordne med dette selv. (Var annerledes for de som gikk lærerutdanning, men jeg tok en fri bachelor.)

 

Høgskolen var knalltøff på kildebruk, og hadde obligatoriske kurs med innlevering i emnet som alle studenter måtte gjennom. Er heller ikke enig i at karaktersettingen er forskjellig, jeg har fått de samme resultatene på både høgskole og universitet (med overvekt av A-er). Mulig dette er forskjellig fra høgskole til høgskole. Nå var det forresten i avisen denen uken at et av landets universiteter har fått pålegg om å være strengere med karaktersettingen.

[Anonym bruker]

Høgskoler gir ofte en profesjonsutdanning.

[Anonym bruker]

Høgskoler gir ofte en profesjonsutdanning.

 

Det gjør forsåvidt universitet også; lege, tannlege, klinisk ernæringsfysiolog, farmasøyt, jurist etc.

[lille sprelle]

Forskjellen er i ferd med å utviskes. Universiteter har imidlertid fremdeles noe høyere status i enkelte miljøer. Det er også slik at enkelte lange profesjonsstudier er lagt til universitetene.

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Er ulike kriterier som må være oppfylt for at man kan søke om tittelen "universitet". Der jeg gikk på høgskole var det mye profesjonsrettede utdanninger i form av bachelorstudier, mens universitetet var todelt der ca halvparten er generelle utdanninger (årsstudium, bachelorstudium, mastergrad og doktorgrad) som gir bachelorgrad som ikke er profesjonsrettet, mens den andre halvdelen gjerne har litt lengre profesjonsrettede utdanninger (tekniske utdanninger for å bli sivilingeniør, lege, tannlege, arkitekt o.l.). Undervisningsform avhenger mye av om det er profesjonsrettet eller ikke, og ikke så mye om det er på høgskole eller universitet. Det er iallfall min oppfatning.

 

Studiepoengene, uansett om det er høgskole eller universitet, er like mye verdt uansett. Men det er klart at arbeidsgiver gjerne kan ha formeninger om at noen skoler er "bedre" enn andre fordi noen av utdannignsinstitusjonene har bedre rykte enn andre, og fordi ulike arbeidsgivere har ulike oppfatninger.

 

Det skal heller ikke være forskjell på karaktersetting på høgskole vs universitet. Men noen skoler har nok en "høyere" standard enn andre, det er jo naturlig at om det er et høyt snitt for å komme inn på det studiet, så vil det være mange flinke elever, og da kan det falle seg naturlig at det blir høyere krav for å få A/B der enn på et studium med mindre flinke studenter, slik at karakterene til en viss grad blir normalfordelt.

[Anonym bruker]

I Norge har universitet siden 2005 vært en lovbeskyttet betegnelse, som kan brukes av institusjoner som er akkreditert som universitet av NOKUT eller av institusjoner som har særskilt tillatelse (dispensasjon) fra Kunnskapsdepartementet til å bruke betegnelsen. Før 2005 var ikke betegnelsen universitet beskyttet.

Bestemmelser for akkreditering som universitet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler. For å akkrediteres som universitet må en høyskole ha en stabil forskningsaktivitet, tilby mastergrader, samt tildele doktorgrad i minst tre ulike fag.

 

Kopiert fra wikipedia

[Anonym bruker]

Universitetsfag er mer teoretisk enn høyskolefag.

[Anonym bruker]

Universitetsfag er mer teoretisk enn høyskolefag.

[Anonym bruker]

Universitetsfag er mer teoretisk enn høyskolefag.

 

Eh? Så engelsk på en høgskole er mer teoretisk enn engelsk på et universitet? Det der er bare tull og tøys!

[Anonym bruker]

Altså.. Har gått på begge deler: to av hver, også i utlandet.. Kan ikke se de store forskjellene. Og når det gjelder karakterer: jeg fikk bedre karakterer på et "elite"universitet i utlandet (Tyskland), enn på høyskolen i Norge.

[Gjest enlitenfraatilå]

Finnes jo også vitenskaplige høyskoler, altså høyskoler som produserer omfattende forskning og som kjennetegnes ved at det er en snever bredde, hvor man går i dybden innenfor begrensede fagområder.

 

På engelsk kalles det specialized uni.

[Gjest Ella2]

Hei!

 

Vanligvis er forskjellen slik:

 

På en høgskole tar man vanligvis kun en bachelor.

På universitetet kan man ta alle gradene. Dvs.: bachelor, mastergrad og doktorgrad. Man går altså flere år på et universitet. Mange fortsetter på et universitet når de er ferdige med en høgskole.

Det finnes imidlertid fremdeles noen høgskoler som egentlig har universitetsstatus. Det gjelder veterinærhøgskolen og tannlegehøgskolen.

[Anonym bruker]

Ok, takk for svar. Virker liksom som en del tror universitet er så mye bedre enn høyskole. Går tilfeldigvis på universitet jeg da, syns bare det er litt rart.

 

HI

 

I dag, etter at en del høgskoler har innført doktorgradsprogrammer for å kunne bli godkjent som universiteter, og en del allerede har blitt det, så er det mindre forskjell enn for bare 7- 8 år siden. I tillegg har overgangen til ny studiemodell gjort dem likere enn før, men en del forskjeller er det fremdeles dersom du sammenlikner de opprinnelige universitetene (UiO, UiB osv) med høgskolene.

 

Jeg vil påstå universitetet fremdeles ligger langt foran høgskoler når det gjelder vitenskapelig drøftning og å utvikle evne til selvstendig kritisk tenkning.

Høgskolene har ofte mer praktisk, enn analytisk fokus, og består gjerne av f.eks. en eksamen på 15 st.p i ett fag, et annet fag på 10 st.p. osv- mens universitetene går noe dypere og har færre eksamener men med mer pensum og drøftning. Begge deler kan være en fordel og ulempe .

 

Jeg antar at du har valgt studiested basert på hva du faktisk ønsker å estudere, og dermed har du vel ikke kunnet velge mellom universitet eller høgskole uansett?

[Anonym bruker]

Det er ganske stor forskjell. Universiteter har ikke klasser, og krever mer selvstudium og at du selv tar ansvar for å danne kollokvie. De er også langt strengere på kildebruk, vektlegger mer drøftning av forskningsresultater og empiri, og de er strengere med karakterene. Jeg har gått på begge deler, og både jeg og en kamerat er enige om at vi vil påstå at en prestasjon som gir B på et universitetet, ville gitt A på høgskole.

 

Dette mener jeg er helt feil. Jeg gikk ikke i "klasser" på høgskolen, det var forelesningsgrupper som på universitetet. De som ville danne kollokvie, måtte ordne med dette selv. (Var annerledes for de som gikk lærerutdanning, men jeg tok en fri bachelor.)

 

Høgskolen var knalltøff på kildebruk, og hadde obligatoriske kurs med innlevering i emnet som alle studenter måtte gjennom. Er heller ikke enig i at karaktersettingen er forskjellig, jeg har fått de samme resultatene på både høgskole og universitet (med overvekt av A-er). Mulig dette er forskjellig fra høgskole til høgskole. Nå var det forresten i avisen denen uken at et av landets universiteter har fått pålegg om å være strengere med karaktersettingen.

 

Ha ha, det aner meg at du ikke har høyere utdannelse i det hele tatt og ikke kan så mye om utdannelsessystemet, men bare er i kranglehumør . Hva definerer du som en fri bachelor da? Ellers finnes det vitterlig ikke et studie som har "innlevering" i kildebruk her i landet... .

 

Du ser heller ikke ut til å ha forstått det du har lest i nyhetene..!

 

Artikkelen du refererer til dreier seg nemlig IKKE om innskjerping av for gode karakterer gitt på universitetet. Den dreier seg om for gode karakterer gitt på BåDE høgskoler og universitet på ett bestemt fagområde; nemlig ingeniørstudier.

Følgene av dette ser derimot ut til å bli at det skal settes ned et utvalg som skal vurdere karaktersetting ved høyere studier i sin helhet.

 

http://www.tu.no/job...fa-toppkarakter

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vanligvis er forskjellen slik:

 

På en høgskole tar man vanligvis kun en bachelor.

På universitetet kan man ta alle gradene. Dvs.: bachelor, mastergrad og doktorgrad. Man går altså flere år på et universitet. Mange fortsetter på et universitet når de er ferdige med en høgskole.

Det finnes imidlertid fremdeles noen høgskoler som egentlig har universitetsstatus. Det gjelder veterinærhøgskolen og tannlegehøgskolen.

 

Finnes det en eneste høyskole som ikke tilbyr masterutdanning?

[Anonym bruker]

Universitetene er i større grad lokalisert til store byer. Det settes en del krav for at en høyskole skal kunne "oppgraderes" til universitet. Høyskoler tilbyr generelt kortere bachelorgrader (sykepleier, vernepleier, ingeniør etc), mens universitetene har de lange profesjonsutdannelsene (lege, tannlege, siv.ing., jurist etc). På mange høyskoler kan man bygge ut graden sin med spesialisering. Mange høyskoler har også forskning, men på universitet er kravene til forskning høyere (ikke dermed sagt at det ikke foregår bra forskning på høyskoler).

Som flere er inne på er forskjellene blitt mindre de siste årene, men det er fortsatt krav som må oppfylles for at et lærested skal kunne kalle seg universitet.