er 16+4 i dag og føler meg ikke gravid.... (lang)

[ebeline]

Heisann dere.

 

off føler meg skikkelig dårlig her.. Jeg er altså ung mor på 24 år som venter mitt andre barn. Jeg er i dag 16+4 i dag å føler meg ikke gravid i det hele tatt. alt i alt har jeg hatt en veldig tøff barndom som er blitt preget av skuffelser, følelser om å aldri være go nok. har jobbet meg i hel i mangen år. så nå er jeg litt langt nede.

 

har altid hatt en travel hverdag me ei jente på 3 år nå som pusler rundt, mye shift arbeid å en mann jeg sikker blir sjallu for ting som ikke har betydning. eller har de kansje det.

 

Jeg føler jeg gir avkall på hvem jeg er nå å det er litt skumelt.

 

Tidligere har jeg trent veldigt aktiv som styrkeløfter og etter jeg fant ut om graviditeten ble jeg satt litt ut. Jeg var kvalm å sliter til tider med og spise. Legen har da funnet ut at jeg har for lite jern i blodet å det er mye av grunnen til at jeg er så trøtt, men alikevell føler jeg alle parter krever så masse fra meg at jeg er helt utslitt og blir bare sint på meg selv for jeg ikke klarer det... å tro meg det merker mannen, selv om jeg ikke ønsker det.

 

Som sagt alle parforhold har historier men vår er jo litt spisiel. vi har hatt mye problemer opp igjennom årene. som jeg sier, jeg kan tilgi men ikke glemme fortiden.

 

I disse dager sitter jeg å føler meg en smule depremert uten at jeg helt klarer og sette fingen på det.

 

- jeg skulle ønske at partneren min tok mer innginativ til og skape romanse.

-skulle ønske min far brydde seg mer om meg (kjenner han ikke) han var ike i konfirmasjonen min, kom ikke på sykehuset når jeg fikk jenta mi å i dåpen når jeg skulle spør om han ville ha æren av å bære barnebarnet sitt kunne han ikke komme sa han.

 

Jeg blir skuffet og mer skuffet hele veien. Folk som jeg kjenner spør stadigt har du det bra, jeg svarer ja men en liten stemme inni meg sier "jeg tror ikke det"

 

"er det hormoner som styrer kroppen ekstremt for tiden eller burde jeg bekymre meg mer om det?"

 

Beklager det ble litt langt men er det flere der ute som sitter slikt?

[meg+2]

Hei deg!

Så leit å lese at du har det sånn når du er med barn, men du er langt ifra aleine!

Eg foreslår at du kontakter enten helsestasjon eller fastlegen din og ber om å få kontakt med familiehuset, evt familievernkontoret for å snakke med ein psykolog. Prøv og sjå korleis det føles. Kostar ingenting, og skal ha kort ventetid.

 

Viss du har bestemt deg for å tilgi mannen din, så må du faktisk gjere det og slutte å ha fokus på fortiden. Fortell han at du vil ha meir romantikk, beskriv kva han kan gjere for deg i detalj, så kansje han skjønar greia etterkvart.=)

 

Da eg var gravid med nr to følte eg meg heller ikkje noko i nærheten av det eg gjorde med nr ein,men ikkje bekymre deg, for det kjem! For meg kom det rundt mnd 7, så gjekk det over att på slutten, men kom tilbake for fullt etter ho vart fødd.

 

Mannan min gjekk frå oss da yngstejenta var 6 mnd, eg har funne ut (trass i mykje problem) at det var for det beste. Har det no veldig fint med jentene mine.

 

Synest desverre at far din høyres ut som ein taper og eg forstår ikkje kvifor du ønsker å gje han den æren? Drit i han, han fortjener ikkje deg.

 

Og til sist. Husk at borna dine har det best når du har det bra, så prøv å gjer noko med det. Lykke til. Eg har trua på at du fiksar biffen berre du bestemmer deg for det!